Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hweorfan

(v.)
Entry preview:

Se móna is ǽfre se ylca þeáh ðe his leóht gelómlíce hweorfe, Lch. iii. 242, 16. Hweorfende versicolor (versiculos, MS. but the passage is: Versicolor penna pavonis, Ald. 142, 22), Wrt.

ríce

(adj.)
Grammar
ríce, adj.

powerfulmightygreatpossessed of powerrichpossessed of wealthstrongpowerfulmightypotent

Entry preview:

Hé nǽnigum rícum men ǽfre ǽnig feoh syllan wolde nullam potentibus saeculi pecuniam umquam dare solebat, Bd. 3, 5; S. 527, 12. Drihten ne wandaþ for rícum ne for heánum Dominus personam non accipit, Deut. 10, 17.

óðer

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Grammar
óðer, indef. prn.
Entry preview:

Máran wræce ðonne ǽfre ǽr ǽnigu óðru gelumpe, 79, 10. Wæs ðæt wæter biterre ðonne ic ǽfre ǽnig óðer bergde, Nar. 8, 30. Hé nǽigum óðrum ærne sceþþan ne mihte, Blickl. Homl. 221, 16. Ne bideþ hé æt ús n?-acute;nig óðor edleán búton . . . 103, 21.

ende

(v.; adj.; part.)

a regionquartersidequarterpartproportiondeathendfinishedissueeventgoalultimatelyalwaysultimatelycontinuouslyconsecutivelykindsort

Entry preview:

Grammar ende, on ende on end, continuously, consecutively, without omission or intermission Hit man ǽfre on ende for áne híde werian scolde, C. D. iii. 112, 23; Ps. Th. 78, 5.

Linked entry: ende-dæg

hwá

Entry preview:

, Cri. 694. strengthened by ǽfre Hwæt þis ǽfre beón scyle?, Hml. S. 23, 532 : 516. with partitive gen. Hwæt wæs seó Salamones ræste elles búton se hálga innoð?, Bl.

(adv.)
Grammar
HÚ, adv.

How

Entry preview:

Ðá wearþ ðæt mǽden hohful hú heó ǽfre wæras wissian sceolde, Blickl. Swt. 2, 122. Gefada embe hú ðú wylle dispose of it how thou wilt, 3, 285.

Linked entries: hú-lic hú-meta hwu

under-þeódan

(v.)
Grammar
under-þeódan, -þiédan, -þídan; p. de.

to subjectsubjugaterender subjectto subjectcause to endurerender liableto subjoinaddto support

Entry preview:

Ne wæs ǽfre ǽnig cyning ðæt má heora landa him tó gewealde underþeódde, Bd. 1, 34; S. 499, 23. Underðeódende folc under mé subjiciens populos sub me, Ps.

ge-secgan

Entry preview:

Þ mǽste wæl on hǽðene here þe wé ǽfre gesecgan hérdon, Chr. 851; P. 65, 16. Nǽnig mennisc tunge ne geneah þæs engles mægen tó gesecgenne, Bl. H. 165, 6. Tó gesecganne, Angl. ix. 265, 4. Bið gesægd ꝥti ðiós dyde, Mt. L. 26, 13.

wíse

(n.)
Grammar
wíse, an: wís, e; f.

a wise waymannermodefashionstate conditionan arrangementinstructiona dispositiondirectionconditiona thingres negotiuma causereasonres

Entry preview:

Ǽfre se ðe áwent of Lédene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ðæt ðæt Englisc hæbbe his ágene wísan, elles hit biþ swíþe gedwolsum tó rǽdenne ðam ðe ðæs Lédenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw. 4, 7-11.

Linked entry: wís-fæst

licgan

Entry preview:

Ðætte hié ongieten under hú micelre frécenesse hié liecgað (licggeað, v. l. ), 233, 24. to remain in a state of inactivity or concealment Seldum ǽfre his leomu licgað his limbs are hardly ever still, Sal. 270.

ge-settan

(v.)
Grammar
ge-settan, p. -sette; pp. -seted, -set, -sett

To set, put, fix, confirm, restore, appoint, decree, settle, possess, occupy, place together, compose, make, compare, expose, allay

Entry preview:

Ðæt ðis ǽfre gesett sprǽc wǽre that this should be a suit finally settled, Th. Ch. 203, 4. Ðone storm he gesette and gestilde tempestatem sedaverit, Bd. 5, 1; S. 613, 8. Ðæt he ðæt yrre gesette to allay their anger, Ors. 4, 11; Bos. 98, 2: Beo.

wandian

(v.)
Grammar
wandian, p. ode.
Entry preview:

Ben. 92, 11(c) where that which is turned aside from is given, by a clause Sume synna beóþ swíþe unsýferlíce, ðæt se man wandaþ ðæt hé hí ǽfre ásecgge, Blickl. Homl. 43, 17.

Linked entries: ge-wand á-wandian

wanian

(v.; adj.)
Grammar
wanian, p. ode. I. trans.
Entry preview:

His wered wanode ǽfre ðe leng ðe swíðor, Chr. 1052 ; Erl. 181, 4. Ða wæteru wanedon aquae decrescebant, Gen. 8, 5. Ðeah us ure spéda wanodon, Shrn. 167, 13. Ðæt sweord ongan wanian . . . hit eal gemealt, Beo. Th. 3218; B. 1607.

Linked entry: a-wanian

wítan

(v.)
Grammar
wítan, p. wát, pl. witon; pp. witen.

to see totake heed toguardkeepto lay tchargelay the blame ofimputeto godepart

Entry preview:

Goth. fra-, in-weitan.] to go, depart Nylle ic ǽfre hionan út wítan, ac ic symle hér sófte wille standan, Met. 24, 52

Linked entry: ge-wítan

ge-cýþan

(v.)
Entry preview:

Þancas secggan ealra his geofena, and ealra his miltsa and fremsumnessa, þe hé wiþ ús ǽfre gecýþde, 61. H. 115, 24. to shew kindness, favour, display power, & c. Drihten nolde his þá myclan miht gecýþan, Bl.

Linked entry: cýþan

ge-þeón

(v.)
Entry preview:

Sé ðe eornost næfð, earfoðlíce hé sceal ǽfre geðeón tó ǽnigre geðingðe hardly shall he ever be advanced to any dignity, Hml.

lust

Entry preview:

Ne lyse me nú þæs; ac gyf hyt mé ǽfre on lust becymi I do not desire it, but if ever it becomes a desire to me, Solil. H. 36, 16. ¶ in a bad sense, greed: — Ús þurh þíne lust and gítsunga onscunian sceal Scippend, Bt. 7, 5; F. 24, 5. <b>II a.

sculan

(v.)
Grammar
sculan, &nbsp;sceolan; ic, hé sceal, scal, ðú scealt, pl. wé sculon, sceolon ; p. sceolde, scolde, scealde, scalde; subj.
Entry preview:

Hwý gé ǽfre scylen unrihtfióungum eówer mód dréfan quid tantos juvat excitare motus?

Linked entries: ge-scola sceal

sígan

(v.)
Grammar
sígan, p. sáh, pl. sigon ; pp. sigen.
Entry preview:

Godwine sáh him ǽfre tówerd Lundenes mid his liþe ðæt hé com tó Súþgeweorce Godwin kept moving towards London with his force until he came to Southwark, Chr. 1052 ; Erl. 184, 19.

Linked entries: sígend sígere

ge-bídan

Entry preview:

Ic þæs lífes ne mæg ǽfre tó ealdre ende gebídan, Ph. 562: B. 1386: Gú, 807.