líþan
Entry preview:
Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé nó geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.
stæf-rǽw
Entry preview:
Dict.] a line or passage in a document or inscription Hé þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá hé hí rǽdde, þá cóm hé tó þǽre stæfrǽwe þǽr hé ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ hí fram Decie þám cásere flugon, and his éhtnysse þoledon, Hml
tó-weard
Entry preview:
Add Fram þám littlan fingre tóweard þæs earmes, Vis. Lfc. 85. Add Þá áþenede Benedictus his hand and áwrát Crístes róde táken þǽr tóweard extensa manu Benedictus signum crucis edidit, Gr. D. 105, 4. 3.
up-ryne
A coming up ⬩ rising of a heavenly body ⬩ coming of day
Entry preview:
Fram sunnan upryne a solis ortu, Ps. Spl. 106, 3. Uprine, 112, 3. Æfter sunnan setlgange ǽr mónan upryne, Lchdm. i. 330, 18. Ymb ðæs dæges uppyrne circa exortum diei, Bd. 4, 8; S. 576, 11
Linked entry: up-yrne
æ-fæstnes
Entry preview:
Gewítan fram ðám bígange úre ǽfestnysse, Bd. 1, 7; S. 477, 21. Hí áxode hine hwylcere eáwfæstnysse hé wǽre, Hml. S. 22, 204. Eáwfæstnysse (regularis) discipline, Hpt. Gl. 403, 16. Mid ǽfæsnesse, R. Ben. 139, 7. Add
ofer-sǽlþ
Pleasure or happiness that exceeds due bounds
Entry preview:
Pleasure or happiness that exceeds due bounds: — Gif ðú wilnast ðæt ðú wel mǽge ðæt sóðe leóht sweotole oncnáwan ðú for-lǽtan scealt ídle ofersǽlþa unnytne gefeán (cf. gif ðú wilnige ðæt sóðe leóht oncnáwan áfyr fram ðé ða yfelan sǽlþa and ða unnettan
Róm
Rome
Entry preview:
. ¶ The combination Róme-, Róma-burh is also frequent :-- Wearþ Rómeburg getimbred fram twám gebróðrum, Ors. 2, 2; Swt. 64, 21. Swá mildelíce wæs Rómeburg on fruman gehálgod, Swt. 66, 4.
Linked entry: Róme-burh
undern
The third hour of the day ⬩ nine in the morning
Entry preview:
Se ǽrmerigen wæs fram Adam óð Noe, se undern fram Noe óð Abraham, Homl. Th. ii. 74, 7-19. Tó undernes, Lchdm. ii. 194, 6.
ge-nerian
Entry preview:
</b> to cure of disease :-- Hé eów fram blindnesse bóte gefremede, and fram unclǽnum generede deófla gástum. El. 301. Generad fotus (cf. fotus gelácnod, Wrt. Voc. ii. 149, 77), An.
á-sceádan
Entry preview:
Fram eallum crístendóme beón ásceáden, Ll. Th. ii. 424, 5. Ásceáden ( segregatus ) from synnfullum, Rtl. 90, 34.
Linked entry: sceádan
dígol-líce
Secretly ⬩ secrēto, clam
Entry preview:
Se dígolíce lácnod wæs fram his wúndum who was secretly healed of his wounds, 4, 16; S. 584, 30
Linked entries: deágollíce dégelíce déglíce dégollíce dégullíce deógollíce diégel-líce dígel-líce díglíce díhlíce díg-líce
eorþ-sele
An earth-hall, cave ⬩ subterrānea aula, antrum
Entry preview:
Mec se mánsceáða of eorþsele út geséceþ the atrocious spotter will seek me out fram his earth-hall, Beo. Th. 5023; B. 2515. He eorþsele ána wisse he alone knew the earth-hall, 4811; B. 2410
nigoþa
ninth
Entry preview:
Fram ðære sixtan tíde óþ ða nigoþan tíde. Ymbe ða nigoþan tíd clypode se Hǽlend, 27, 45. 46. Ðý nigeþan dæge, Bd. 5, 23; S. 645, 9. Nigend half eight and a half, Cod. Dip. Kmbl. iv. 194, 11. Nigende, vi. 203, 15. Nióþa, Mt. Kmbl. p. 3, 16 : 11, 8
óþ-sceótan
Entry preview:
to shoot away, escape, turn aside, hurry off Swá hwá swá óþscýt fram ánnysse ðæs geleáfan whoever turns aside from the unity of the faith, Homl. Th. i. 370, 17.
ge-derian
To injure ⬩ hurt ⬩ lædĕre
Entry preview:
To injure, hurt; lædĕre Ðyssum wordum ðá gecwedenum, hine sóna se wind onwearp fram ðære byrig, and dráf ðæt fýr on ða ðe hit ǽr onbærndon, swá ðæt hí sume mid ðam fýre gederede wǽron quo dicto, stătim mūtāti ab urbe venti, in eos qui aecendĕrant flammārum
ge-rínan
To touch, take hold of, grip ⬩ tangĕre, contingĕre, arrĭpĕre
Entry preview:
Wæs he semninga fram deofle gerinen sŭbĭto a diăbŏlo arreptus, .3, 11; S. 536, 13, MS. B
þæge
Entry preview:
Ic ðé secge, fram iiii steorrum. Saga mé, hwæt hátton ðage? Salm. Kmbl. p. 180, 1
Linked entry: þage
un-gesǽligness
Unhappiness ⬩ calamity ⬩ misery
Entry preview:
Hé ða ðeóde fram langre wónesse and ungesǽlignysse ( infelicitate ) álýsde, Bd. 2, 15; S. 519, 10
Linked entry: ge-sǽlignes
be-smitenes
Entry preview:
Geclǽnsode fram deófolgilda besmitennysse, Hml. S. 30, 73
ge-slit
Entry preview:
Gehǽlede fram ðǽra nǽddrena geslite, 240, 12. Wearð án cnapa þurh nǽddran geslit neálíce ádýd . . . Hé sette his finger on þá wunda þe se wurm tóslát, Hml. S. 31, 951. what is bitten Eálá, ðú wyrma gecow and wulfes geslit, Nap. 28, 29