Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rúnian

(v.)
Grammar
rúnian, ode

To talk low, whisper, mutter

Entry preview:

His egen to sen, his muð to runien, O. E. Homl. ii. 107, 19. Ræden and runan (rouni, 2nd MS.), Laym. 2331

Linked entries: rún rúnere

lutian

(v.)
Grammar
lutian, p. ode

lurkskulk

Entry preview:

Nys hyt swá stearc winter ðæt ic durre lutian æt hám for ege hláfordes mínes non est tam aspera hyems ut audeam latere domi prae timore domini mei, Coll. Monast. Th. 19, 17.

un-gelimp

(n.)
Grammar
un-gelimp, es; n. m.

Misfortunemishap

Entry preview:

Him cymð ege and ungelimp, 13, 9. Wæs swíðe hefelíc geár and swíðe sorhfull geár ... and swá mycel ungelimp on wæderunge swá man náht ǽðelíce geþencean ne mæg, Chr. 1085; Erl. 219, 21. Hwá is swá heardheort ðæt ne mæg wépan swylces ungelimpes?

ge-swígian

(v.)
Grammar
ge-swígian, (l. ge-swigian, -swugian; and for Mt. L. 22, 12: 12, 23: Shrn. 151, 33: Ph. 145 see ge-swígan).
Entry preview:

Sé gemetgað irre, sé ðe ðone disigan hǽtt geswugian qui imponit slulto silentium iras mitigat, Past. 279, 19. not to break silence, keep silent, hold one's peace Gesugiað hié for ege reticent ex timore, Past. 302, 3. þá geswugode ic (obmutui) and ne

ge-weorpan

Entry preview:

Gif égo ðín geondspornað ðec geworp ( eice ) hine, Mk. L. R. 9, 47. Ðú gesiist geworpe ðone mot, Mt. L. 7, 5. Geworpa diówblas, Lk. L. R. 11, 18.

glædnes

Entry preview:

Mið ege and mið micle glædnise, Mt. L. 28, 8. Fore gladnise prae gaudio, 13, 44. Unródtnis iúero gecerred bið in glædnise, Jn. L. 16, 20. <b>I a.</b> gladness on account of something. v. glæd; 4 Wíf ðín beres ðé suno. . . .

hálgian

(v.)
Entry preview:

., gihálgo, R.) mec seolfne sanctifica eos . . . pro eis ego sanctifico me ipsum, Jn.

hwít

Entry preview:

. ¶ The weak form used substantively, the white (part) of an egg :-- On ánum ǽge . . . þæt hwíte ne bið gemenged tó ðám geolcan, Hml. Th. i 40, 27. Smyre mid henne ǽges þé hwítan, Lch. iii. 50, 4. Gemeng wiþ ǽges ꝥ hwíte, ii. 74, 24.

be-þurfan

(v.)
Grammar
be-þurfan, bi-þurfan, ic, he -þearf, ðú -þearft, pl. -þurfon; p. -þorfte, pl. -þorfton; subj. -þurfe, pl. -þurfen; p. -þorfte, pl. -þorften; gen. or acc. or v. n.

To need, have need, want, to be in want, to requireopus habere, egere, indigere

Entry preview:

Góda mínra ðú ne beþearft bonorum meorum non eges, Ps. Spl. 15, 1. Ge beþurfon indigetis, Mt. Bos. 6, 32. We bicgaþ ða þing ðe we beþurfon ememus necessaria, Gen. 43, 4, 8. Máre ðonne he beþurfe more than he has need of, Bt. 14, 2; Fox 44, 21

ofer-hygdig

(adj.)
Grammar
ofer-hygdig, -hýdig; adj.

Proud, arrogant, haughtysuperbus

Entry preview:

Égan oferhygdigra oculos superborum, Ps. Surt. 17, 28: 118, 69. Ofyrhýdigra, Ps. Spl. 118, 69. Ðú eallum oferhýdigum eáþmódnesse forgifest, Blickl. Homl. 141, 12. Oferhýdegum eágum superbo oculo, Ps. Th. 100, 5. Fyll ða oferhýdigan, 73, 22.

of-þrycness

(n.)
Grammar
of-þrycness, e; f.

Oppression, repression

Entry preview:

Oppression, repression Swá þrycce se magister ða belde on ðæm oferblîðum ðæt ðǽr ne weaxe on him sió ofþrycnes ðæs eges ðe cymþ of ðæs yflan blódes flównesse sic in illo reprimatur repente oborta praecipitatio, ut non convalescat impressa ex conspersione

orpedlíce

(adv.)
Grammar
orpedlíce, adv.

Boldly, in full force

Entry preview:

But for þe emperoor hadde out of his companye þe orped man (virum strenuum) Bonefacius, þe emperour dede noþing orpedliche (nihil strenue egit), Trev. v. 231, 13-15. He orpedly strydeȝ, Bremly broþe.

Linked entry: orped

un-willa

(n.)
Grammar
un-willa, an; m.

What displeasesdispleasurewhat is not desiredagainst one's willunwillinglynot voluntarilywithout one's consentin despite of one

Entry preview:

Hé for ðam ege his unwillum ðonan wende, 4, 5; Swt. 166, 8. Nis nán syn þeáh man his unwillum blódes byrige of his tóðum, L. Ecg. C. 40; Th. ii. 166, 27.

ge-hnesctun

(v.)
Entry preview:

L. 54, 22. to weaken, enfeeble, (i) to relax the vigour of Ðonne mon lǽt tóslúpan ðone ege and ðá láre suíður ðonne hit ðearf sié for wácmódnesse, ðonne wierð gehnescad ðonone sió ðreánng ðæs anwaldes, Past. 289, 3. to cause to be yielding (cf. hnesce

ge-þwǽre

Entry preview:

Ox. 231. of a single person For ðám singalan ege ne mæg hé nó weorþan geþwǽre on him selfum, Bt. 39, 12; F. 232, 3. of things Heó hæfð twá ðing, clǽnnysse and módignysse, þe ne magon beón geþwǽre on háligre þeáwfæstnysse, Hml.

efen-swíþe

(adv.)
Grammar
efen-swíþe, adv.
Entry preview:

Just as much Him sculan eglan óðerra monna brocu suelce hé efnsuíðe him ðrowige singulis compassione proximus, Past. 75, 10.

CENNAN

(v.)
Grammar
CENNAN, cænnan. cynnan; -nende; de; ed; v. trans.

to beget, conceive, create, bring forth gignere, creare, facere, parere to bring forth from the mind , to declare, choose, ascribe, clear, proveadvocare, confiteri, adscribere, purgare, manifestare

Entry preview:

to beget, conceive, create, bring forth; gignere, creare, facere, parere Ic to-dæg cende ðé ego hodie genui te, Ps. Spl. 2, 7. Sceal, ic nú eald wíf, cennan shall I, now an old woman, conceive? Gen. 18, 13.

fæstnian

(v.)

to betroth

Entry preview:

. ¶ in the case of charters: Ego Ceólnóð mid Crístes ródetácne festnie and wríte ( = confirmo et subscribo or roboro et subscribo, p. 295, 13, 15), C. D. i. 296, 15: 299, 25.

ge-endebyrdan

Grammar
ge-endebyrdan, ge-endebyrdian.
Entry preview:

Ben. 124, 4. with object a thing Ús nǽfre swylc ege ne wearþ ǽr tó helle geendebyrded. Bl. H. 85, 14. to arrange the parts of a whole, put in order, dispose Ic geendebyrde dispono, Wrt. Voc. ii. 141, 44.

in-gehygd

Entry preview:

Mé þingð ꝥ on þæs hálgan weres inngehigdum wǽre Heliseus gást ego sancti viri praecordiis Elisaei spiritum video inesse, Gr. D. 130, 9. conscience Þá déglan ingehygde úre gesiónde sweðe secreta conscientiae nostrae videns vestigia, Ps.