Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

íwan

(v.)
Grammar
íwan, p. de

To show bring before the eyesdisplayreveal

Entry preview:

To show, bring before the eyes, display, reveal Ýweþ and yppeþ shews and reveals, Salm. Kmbl. 985; Sal. 494. Ðá ýwde hé ðǽr synne wisan culpam esse demonstravit, Bd. 1, 27; S. 496, 2. Ðá ýwde ic him sóna ða ylcan bóc ðara reogola quibus statim protuli

Linked entry: éwan

þicce

(adj.)
Grammar
þicce, adj.
Entry preview:

Thick Þicce condensa, i. spissa, Wrt. Voc. ii. 135, 64. Þicce and þynne, Exon. Th. 424, 8; Rä. 41, 36. of substances, of liquids or moist materials, thick, viscous Gegníd on gewleced wæter, óþ ðæt hit sié swá þicce swá huniges teár, Lchdm. ii. 74. 4

swilce

(adv.)
Grammar
swilce, swelce; adv. conj.
Entry preview:

in like manner, also, as well, too Se com swylce tó-dæg tó mé ad me quoque hodie venire dignatus est, Bd. 4, 3; S. 568, 17. Swylce hé brohte mycel feoh attulit autem et summam pecuniae non parvam, 4, 11; S. 599, 20. Hé wæs sóþ man, ðý hine dorste deófol

Linked entry: swálíce

wang

(n.)
Grammar
wang, es; m. . I. the word, which is almost confined to poetry, may be rendered by words denoting the surface of the ground taken in their most general sense,
Entry preview:

field, plain, land, country, place Wonge (wongc?) arvum, Wrt. Voc. ii. 10, 51. Mec se wǽta wong wundrum freórig of his innaþe cende roscida me genuit gelido de viscere tellus (Ald.), Exon. Th. 417, 7; Rä. 36, 1. Se wong seomaþ eádig and onsund. Is ðæt

Linked entries: ge-wenge wencge wenge

fæsten

firmamentcitadelforta fortificationentrenchmentsfastnessstrongholda prisona sepulchreHellclaustrum

Entry preview:

II, III. Add: a firm place, firmament Hé geworhte roderas fæsten. . . . Flód wæs ádǽled . . . wæter of wætrum þám þe wuniað under fæstenne folca hrófes, Gen. 147-153. in a military sense, a strong place, one fitted to resist attack. Similar entries v

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.
Entry preview:

food, victuals, refection Swǽsende fercula Wrt. Voc. ii. 35, 19. Swǽsendo fercula, cibaria 147, 83. Hé þanc gesægde ðá hé gereordod wæs : 'Ðé ðissa swǽsenda Meotud leán forgilde,' Andr. Kmbl. 771; An. 386. Ðæt hí on his hús ne eodon ne

Linked entries: swésende swoese

þanne

Grammar
þanne, <b>A. IV.</b>
Entry preview:

add: þanne hwæþere yet Hwæt is ꝥ ... ꝥ se ælmihtiga God swá forlǽteþ sweltan his gecorenan, þá þonne hwæþre ( tamen ) hé ne lǽteþ ná beón forholene, Gr. D. 294, 5: 292, 3: 283, 14. Cwyþst þú ꝥ þé nǽre cúð ꝥ ic ne cúðe Grécisc geþeóde? And þonne hwæþre

be-fóran

(prep.; adv.)
Grammar
be-fóran, l. be-foran, and add:

in the presence ofin front of an object a-head ofover againstbeforein advance of:into the presence ofbeforein advance

Entry preview:

prep. local, with dat. in the presence of Gif hit beforan þám hláforde wæs si impraesen-tiarum dominus fuerit, Ex. 22, 15. ¶ where a particular part of a person is specified, before one's eyes, :-- Þone mist ðe hangaþ beforan úres módes eágum, Bt. 33

be-þencan

(v.)
Grammar
be-þencan, bi-þencan; p. -þohte, pl. -þohton; pp. -þoht

To consider, bear in mind, BETHINK, remember, trust, confide, entrustconsiderare, recordari, in se reverti, meminisse, fidere, confidere

Entry preview:

To consider, bear in mind, BETHINK, remember, trust, confide, entrust; considerare, recordari, in se reverti, meminisse, fidere, confidere Scyle gumena gehwylc georne biþencan, ðæt us bicwom meahta Waldend each man should well consider, that the Lord

ge-mǽnelíce

(adv.)
Grammar
ge-mǽnelíce, <b>ge-mǽnlíce.</b>
Entry preview:

Add: in common, in joint possession God eallum mancinne forgeaf him gemǽnlíce fisccinn and fugelcinn and þá feóuerfetan deór, Ælfc. T. Grn. 4, 41. Þ feoh hí mid heom tó þám scræfe gemǽnelíce hæfdon, Hml. S. 23, 213. Þ hí ealle habbon heofonan ríce him

ge-strínan

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-streónan, ge-strýnan</b> in Dict., and add: <b>-strínian;</b> pp. od. to acquire, get by effort Ðá ðe willað sellan ðæt hí gestrínalt (-striénað, v.l.) qui sua tribuunt, Past. 335, 3. Dúne þá þe begęt ł gestreónde

á-hreddan

Entry preview:

Add: to rescue, etc. Hié þá herehýþa áhreddon, Chr. 894; P. 85, 20: 917; P. 98, 7. Gener vel árede erue, i. defende, Wrt. Voc. ii. 144, 6. to rescue from, with gen. Áhrede mé hefiges níðes feónda mínra, Ps. Th. 58, 1. with dat. Mennen þe þú áhreddest

ge-writ

(n.)
Grammar
ge-writ, es; n.

Something writtenwritingscriptureinscriptiona writinglettertreatisewritcharterbook

Entry preview:

Something written, writing, scripture, inscription, a writing, letter, treatise, writ, charter, book Óþ ðone first ðe hie wel cunnen Englisc gewrit arǽdan until such time as they can read English writing well, Past. pref. Swt. 7, 13, 17. Ne rǽdde gé

Linked entries: ge-wreot writ

treów

(n.)
Grammar
treów, es; n.

a treea materialwoodtreesa woodroof-treesaddle-treea piece of wooda beamlogstakestaffcudgelgallows-treetree used of the cross

Entry preview:

a tree Treów arbor, Wrt. Voc. i. 32, 26. Iung treów arbustum, 41. Wudu silva, áhæáwan treów lignum, 33, 56: Ælfc. Gr. 8; Zup. 31, 13. Ðæt treów wæs gód tó etanne, Gen. 3, 6. Treów (tréu, Lind.) arbor, Mt. Kmbl. 3, 10. Treów (trýw, MS. B.: treó, Lind.

Linked entries: tréu trýw treó

þearfa

(adj.)
Grammar
þearfa, adj.
Entry preview:

destitute of, needing (with gen.) Hrægles þearfa ic wreó mé wǽda leásne, Cd. Th. 53, 25; Gen. 866. [Goth. þarba (with gen.).] the word is generally used substantively, a needy, poor person Ðearfa pauper, wædla egenus, Wrt. Voc. i. 74, 21. Ðá sæt ðǽr

Linked entry: EARM

feor

(adv.)
Grammar
feor, adv.

avoidancewidelywidelyfarfar

Entry preview:

Add: at a great distance. of space, absolute Þú feorr gehogodest sæcce sécean, B. 1988. Hé wæs him feor (suíðe fearr, L., swíðe fear, R.) ipse peregre fuit, Lk. 20, 9. where point from which distance is measured is given, in dative Þá foreweardas wǽron

Linked entries: fier firr fyr

wóh

(adj.)
Grammar
wóh, adj.

not straightbentcrookedtwistedobliquenot rightperversefrowardwrongunfair

Entry preview:

not straight, bent, crooked, twisted, oblique Wiþ lyftádle, gif se múð sié wóh, Lchdm. ii. 338, 5. Gif múð oðde eáge wóh weorðeþ, L. Ethb. 44; Th. i. 14, 9. Hláford mín (the plough's) wóh færeþ, weard æt steorte, Exon. Th. 403, 7; Rä. 22, 4: 483, 14;

earfoðe

(n.)
Grammar
earfoðe, es; pl. nom. acc. a, u, o, e; n. [A feminine earfoþu; gen. e, a, or indecl. seems to occur in the following
Entry preview:

Hú ne witon wé ꝥ nán nearewnes, ne nán earfoþu, ne nán unrótnes, ne nán sár, ne nán hefignes nis nán gesǽlð, Bt. 24, 4; F. 86, 21. Is him óðer earfeðu . . ., ꝥ hí scoma mǽste dreógað, Cri. 1273. Þæt his earfeðu eal gelumpe, módcearu mǽgum, Gú. 165. Orsorg

wan-hálness

Entry preview:

On geogoðe and on ylde, on gesundfulnysse and on wanhálnesse, Archiv cxxi. 46, 9. Add

ge-byrd

Entry preview:

Add: n. (see Bl. H. 167, 8: Hml. S. 4, 256 below). birth. bearing of a child by the mother Þú wuldorfæste hlǽfdige þe God æfter flǽsces gebyrde ácendest, Hml. S. 23 b, 433. Oft þæt gegongeð þætte wer and wíf in woruld cennað bearn mid gebyrdum, Vy. 3