Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-cennan

Entry preview:

Wið ðá wunda ðe on ðám men beóð ácenned, i. 158, 12. to attribute, assign. v. cennan, Hý betǽhton (ácendon, v l. ) and benemdon hyra deófolgyldum ðá neát ðá ðe hý woldon syllan, Mart. 198, 11

Linked entry: on-cennan

ǽg-hwá

in every respect, quite, altogether

Entry preview:

Ǽghwæt gefremman ðæs ðe hié woldan, Bl. H. 137, 1. Hé him ǽghwæt sealtes beorge, Lch. ii. 130, 8. ǽghwæs in every respect, quite, altogether :-- Ǽghwæs hé wæs ansund incolumis inventus est, Gr. D. 213, 7.

on-tendan

(v.)
Grammar
on-tendan, p. -tende; pp. -tended, -tend.

to kindle, set fire to, to fireto kindle emotion or passion, to excite, inflame

Entry preview:

Hí on ða burh feohtende wǽron, and eác hí mid fýre ontendan woldon, Chr. 994; Erl. 133, 12. Ðonne hé ( the moon) of hyre (the sun ) ontend byþ, Lchdm. iii. 242, 12. Ontend succensus, Hpt. Gl. 507, 17. Antend, 471, 22.

racu

(n.)
Grammar
racu, e ; f.
Entry preview:

Ic wolde reccan sume race, 41, 4; Fox 252, 14. Race narrationem, Hpt. Gl. 522, 54 : Lk. Skt. 1, 1. Raca conlationes, Wrt. Voc. ii. 134, 47. Racum relatibus, Hpt. Gl. 529, 39. Hit is gerǽd on gewyrdelícum racum in historical narratives, Homl.

Linked entry: eá-racu

scræf

(n.)
Grammar
scræf, screaf, scref, es; n.
Entry preview:

Ðé is leófre on ðisum wácum scræfum ðonne ðú on healle heálíc biscop sitte (cf. ðá wolde se hálga sum hús timbrian, 144, 31), Homl. Th. ii. 146, 28. On wáclícum screafum oððe hulcum lutigende, i. 544, 30. v. dún-, eorþ-, wíte-, wráþ-scræf

ge-néþan

Entry preview:

For þon þe hé wolde ofer his ágen mægn áht swylces genéþan (gedyrstlǽcean, v. l.) quia ultra vires volunt quidquam praesumere, Gr. D. 73, 4. with clause Ne genéð (gedyrstlǽc, v. l., praesumas ) ꝥ þú gá tó þám hálgan háde, Gr. D. 135, 9.

ge-síþ

Entry preview:

Hé (Lucifer) cwæð þæt hé mid his gesíðum wolde hýðan heofona ríce, Sal. 453. <b>III a.

ge-frédan

Entry preview:

Sé þe bær líc gefréddan wolde, hé hyt scolde myd barum handum gefrédan, Solil. H. 43, 14. (2 a) to feel a blow, heat, cold, &amp; c. :-- Ðú þás dyntas náht ne gefrétst, Hml. S. 4, 147.

higian

(v.)
Grammar
higian, l. hígian,

in strive aftertotowardsto strive to do

Entry preview:

.): Hé hígað wið ðæs ðæt hé wolde hú hé eallum monnum wunderlicost dúhte satagit ut mirabilis cunctis innotescat, Past. 463, 36. Wiþ þæs ic wát þú wilt hîgian.

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Wæter wolde wíde tóscríðan wác and hnesce, Met. 20, 93. Þæt hnesce and flówende wæter, Bt. 33, 4; F. 130, 3. Wring on hnesce wulle, Lch. i. 86, 3. Wyrce him hnesce bedd, iii. 112, 1. Næscum hræglum gegearwæd, Mt. R. 11, 8.

in-geþanc

Entry preview:

Ic wolde ꝥ ðú wendest þín ingeþanc from þám leásum gesǽlþum deflecte in adversum mentis intuitum, 33, 3; F. 126, 5. Hit bið getǽsed on ðæt ingeðonc in intimis tangitur, Past. 297, 18. Ingeþanc precordia, i. intima, An. Ox. 3566.

or-þanc

(n.)
Grammar
or-þanc, es; m. n.

Original, inborn thoughtmind, genius, wit, understandingingeniuma skilful contrivance or work, artifice, device, designskilfully, cunningly, ingeniously, with art

Entry preview:

wolde ic ðæt ða æðela[n] clericas ásceócon fram heora andgites orþance ǽlce sleacnysse, Anglia viii. 301, 4. Gif ðonne [man] mid orþonce (skilfully) ðisses þinges fundian wille, Lchdm. i. 100, 6. Yfele orþance malo ingenio, Wrt. Voc. ii. 56, 8.

Linked entries: þanc on-þanc

a-gifan

(v.)
Grammar
a-gifan, -gyfan, -giefan, -geofan; p. -gæf, -geaf, -gef, pl. -géfon, -geáfon; pp. -gifen, -giefen, -gyfen

To restoregive backgive upleavereturnrepayrenderpaygivereddererestitueretradererelinquereexsolveredare

Entry preview:

To restore, give back, give up, leave, return, repay, render, pay, give; reddere, restituere, tradere, relinquere, exsolvere, dare He wolde hine his fæder agifan volebat eum reddere patri suo, Gen. 37, 22.

FRIGNAN

(v.)
Grammar
FRIGNAN, part. frigneride, ic frigne, ðú frignest, he frigneþ, pl. frignaþ; p. ic, he frægn, frægen, frægin, fræng, fregen, fregn, ðú frugne, pl. frugnon; impert. frign, pl. frignaþ; subj. pres. frigne, pl. frignen; pp. frugnen

To askinquireinterrŏgāresciscĭtāri

Entry preview:

He hine wæs frignende, for hwon he ðæt Godes eówde forlǽtan wolde illum sciscitābātur, quāre grĕgem relinquĕret, Bd. 2, 6; S. 508, 14: 2, 13; S. 515, 41. Ic fregno(a) interrogabo, Mt. Lind. 21, 24: Mk. 11, 29.

Linked entries: fregnan fricgan frinan

ícan

(v.)
Grammar
ícan, iécan, ícean, ýcan ; p. íhte, ícte

To EKEincreaseadd toaugment

Entry preview:

Ðú gehéte ðæt ðú hyra frumcyn ícan wolde thou didst promise that thou wouldest increase their race, Cd. 190 ; Th. 236, 8; Dan. 318. Hí sculon ǽlce dæg eácan [Cott. MS. ýcan] ðæt mon ǽlce dæg wanaþ, Bt. 26, 2 ; Fox 94, 1.

Linked entries: écan íht

sele

(n.)
Grammar
sele, es ; m.
Entry preview:

Ic sóhte sele sinces bryttan, hwǽr ic findan meahte ðone ðe in meodu*-*healle mec fréfran wolde, 288, 2 ; Wand. 25 : Beo. Th. 1657 ; B. 826 : 4694 ; B. 2352. Sele ásettan, sídne ræced fæste gefégan, Exon. Th. 296, 6 ; Crä. 47.

streám

(n.)
Grammar
streám, es; m.
Entry preview:

wolde ða eá mid sunde oferfaran, ac hiene se streám fordráf, Ors. 2, 4; Swt. 72, 30. Ymbútan ðone weall is se mǽsta díc, on ðæm is iernende se ungefóglecesta streám fossa extrinsecus late patens, vice amnis circumfluit. Swt. 74, 18.

dígol-líce

(adv.)
Grammar
dígol-líce, díglíce.
Entry preview:

wolde hí díglíce forlǽtan, Hml. Th. i. 196, 17. Dígelíce (díhlíce, v. l., deiglíce, L., dégullíce, R.) occulte, Mt. 1, 19. Díglíce (déglíce, L., dégullíce, R.) secreto, 17, 19. Déglíce (dégullíce, R.), Mt. L. 20, 17: clam, 2, 7.

hrínan

Entry preview:

Gif hine hríneð þæt mé ( a bow ) of hrife fleógeð, 24, 12. to affect by contact, make an impression upon Him heardra nán hrínan wolde íren ǽrgód, B. 988. to have to do with, meddle with Þám hringsele hrínan ne móste gumena ǽnig, B. 3053.

sceand

(n.)
Grammar
sceand, e; f.

shame, disgrace, infamy, ignominya shameful, infamous, or abominable thing,

Entry preview:

Hé ne wolde ða sceonde (the drunkenness of Noah ) hleómágum helan. Cd. Th. 95, 20; Gen. 1581. Scande ignominia (v. second passage in I.), Wrt. Voc. i. 21, 19. Flǽ sc scandum þurhwaden, Exon. Th. 78, 32 ; Cri. 1283.