wild-deór
A wild animal ⬩ wild beast
Entry preview:
Ðis wilddeór (wildeór, v. l. ) well fremaþ, Lchdm. i. 330, 7. Wildeór fera Wrt. Voc. i. 77, 76. Ne mæg hit wæter ne wildeór beswícan, Salm. Kmbl. 571; Sal. 285. Wildiór leena Kent. Gl. 989. Wildeór bestiae Bd. 3, 23 ; S. 554, 24: Coll. Monast.
Linked entry: wildedeór
þearle
Entry preview:
Ðis godspel belimpþ swíðe þearle tó ðære mǽran freólstíde this gospel belongs very specially to the great festival, Homl. Th. ii. 360, 10. Hig þearle etaþ nimium comedunt, Coll. Monast. Th. 26, 11.
hwæðer
either ⬩ both
Entry preview:
Gif hwá tó hwæðrum ðissa geniéd síe if any one be forced to either of these, L. Alf, pol. 1; Th. i. 60, 3.
Linked entry: hwæðer
a-rédian
Entry preview:
and add: to make ready, adapt Hit bið mid ðǽére líðelican manunga tó ðám áredod ðæt hit sceal suíðe hrædlíce áfeallan of ðǽre weámódnesse, Past. 297, 18. to carry out, effect, make Eall ðiss áredað se reccere suíðe ryhte omne hoc a rectore agitur,
lutian
lurk ⬩ skulk
Entry preview:
Ðú lutodest óþ ðis on ðam láðum cristendóme thou host skulked until now in that detestable Christianity, Homl. Skt. 5, 413.
ge-cnáwan
To know ⬩ perceive ⬩ understand ⬩ recognise ⬩ noscere ⬩ agnoscere ⬩ sentire ⬩ cognoscere
Entry preview:
Ðæt ðú gecnáwe ðæt ðis is sóþ that thou may know that this is true, Exon. 70 b; Th. 263, 27; Jul. 356. Hí hine gecneówon cognoverunt eum, Mk. Bos. 6, 54. Gif mín fæder me handlaþ and me gecnǽwþ if my father handleth me and knows me, Gen. 27, 12.
Linked entry: ge-cneów
ge-swígian
Entry preview:
Ðá ðis gesprecen wæs, þá geswigode (-sugode, v. l. ) ꝥ Mód. 18, 1 ; F. 60, 18. Geswugode, 24, 1; F. 80, 5. Gesweogode (-swugode, v. l. ), 39, 2 ; F. 212, 10. Geðreádon hine þte gesuigade, hé micle mára cliopade, Lk. L. 18, 39.
gebyrd-tíd
Entry preview:
Ðis wæs gedón ðý geáre ðe wæs ágán fram Crístes gebyrdtíde nigon hund wintra and hundnigontig wintra, C.D. iii. 255, 22. Gebyrðtíde, 256, 18.
ge-fadian
Entry preview:
S. 30, 305. (1 a) to ornament, adorn :-- Ðis weorc wæs gefadod mid deórwurðum stánum and reádum golde, Hml. Th. ii. 578, 14. to dispose of property Þú hæfst ꝥ feoh mid þé, gefada embe lóca hú þú wylle, Hml.
glædnes
Entry preview:
Ðis for ðon glædnise mín gefylled is hoc ergo gaudium meum impletum est, Jn. L. 3, 29. a pleasurable condition, state of happiness Glædnys ludus, Germ. 398, 64. Geong in glædnisse hláferdes ðínes, Mt. L. 25, 23.
ge-wilnung
Entry preview:
Th. i. 136, 9. (1 b) where the desire is expressed in a clause Hé þæt gewinn swíþost dyde for þǽre gewilnunge þe hé wolde hí him on fultum geteón, Ors. 3, 7; S. 112, 2. in an unfavourable sense Sé bið hoferede, sé ðe sió byrðen ofðrycð ðisse eorðlican
tó-flówan
To flow different ways, ⬩ disperse in flowing, ⬩ flow away ⬩ to flow in different directions, ⬩ be dispersed ⬩ to melt away, ⬩ be destroyed ⬩ to wander, ⬩ be drawn hither and thither, ⬩ be distracted ⬩ to be separated, ⬩ take different directions ⬩ to spread ⬩ to pass away, ⬩ be dissipated, ⬩ scattered, ⬩ rendered useless, ⬩ brought to nothing ⬩ to separate in confusion, ⬩ become disconnected
Entry preview:
beóþ suá micle ungestæððelícor tóflówene on hiera móde suá hié wénaþ ðæt hié orsorgtran beón mǽgen quae tanto latius diffluunt, quanta se esse secwrius aestimant, 38; Swt. 271, 18. to be separated, take different directions Hú ungelic sprǽc eode of ðissa
Linked entry: te-flówan
ge-writ
Entry preview:
Ðissa gewrita syndon þreó, Cht. Th. 541, 22. Mid gewritum testamento, Ors. 5, 13; S. 244, 23. Áht þæs þe on úrum gewritum stent anything in our (Athelstan's) regulations, Ll. Th. i. 236, 32: 240, 18. Wríte man manega gewrita be þissum, Ll.
ymb-hwyrft
Entry preview:
Úre ieldran ealne ðisne ymbhwyrft ðises middangeardes swá swá Oceanus ymbligeþ on þreó tódǽldon majores nostri orbem totius terrae, oceani limbo circumseptum, triquadrum statuere Ors. 1, 1; Swt. 8, 1.
gítsung
Covetousness ⬩ avarice ⬩ cupidity ⬩ desire
Entry preview:
From ðisse worlde gítsungum from the desires of this world, Blickl. Homl. 57, 23
Linked entry: gýtsung
swinge
Entry preview:
Ða hálgan men geðafedon on ðisse worlde monige swyngean and monige bendas and carcernu sancti verbera experti, insuper et vincula et carceres, Past. 30; Swt. 205, 12. metaphorical, chastisement, afflicting stroke Geféged tó ðǽm gefógstánum on ðære Godes
Linked entry: swynge
ymb-hweorfan
Entry preview:
to go round, revolve round Se roder ǽlce dæg úton ymbhwyrfð ealne ðisne middaneard, Bt. 39, 3 ; Fox 214, 16. Ymbhwyrfeþ, Met. 20, 137. Ymbhwerfeþ, 28, 4.
á-hwæþer
Entry preview:
Gif hé áuðer ðissa forlǽt, 87, 14. Gif hé ðǽra þénunga áþere déð, Wlfst. 34, 7. Sé ðe áðor forlǽt, Hml. S. 25, 68. <b>I a.
capitol
Entry preview:
Hér onginnað ðisse bóce capitulas, Ll. Th. ii. 128, 5, 7. Hér onginð seó óðer bóc mid hire capitulon, 180, 40.
for-specan
Entry preview:
to speak against, speak ill of, denounce Forsprecað hí foran tó ðisum folce, þæt 'swá hraðe swá hí becumað tó ðyssere byrig, gehseftað hí,' Hml. Th. ii. 494, 10.