Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sár

(n.)
Grammar
sár, es; n.

pain, suffering, sorenessa pain, pang, sore, woundgrief, pain, ¨trouble, sorrowa grief, sorrow, pain, wound

Entry preview:

Æfter ðære menigeo mínra sára ðe mé on ferhþe gestódan secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo, Ps. Th. 93, 18. Ða angunnenan sár conceptos dolores Wrt. Voc. ii. 136, 12

ge-setnes

Entry preview:

Æfter gesetnisse ældra juxta traditionem seniorum, Mk. L. R. 7, 5. Gesettnisse (lage, W.S.), Mt. R. 15, 2.

myntan

(v.)
Grammar
myntan, p. te.

to meanintendpurposedetermineto thinksuppose

Entry preview:

Grammar myntan, with a clause introduced by ðæt Geréfa mín mynteþ ðæt mé æfter síe eaforan síne yrfeweardas my steward means his children to be heirs after me, l00; Th. 131, 27; Gen. 2182. Hé mynte ðæt hé gedǽlde líf wið líce, Beo.

eorþ-lic

Entry preview:

Æfter eorþlicre wísan after the manner of men, Bl. H. 135, 20. For eorþlicra manna gebedum, 47, 8. On ealra eorþlicra gebedrǽdenne þe Crístene wǽron, 45, 37. Dryhten clipode eorðlice menn tó geleáfan Dominus vocavit terram, Ps.

fill

(n.)
Grammar
fill, fiell, es; m.

deathdestruction

Entry preview:

Líf edníwe, feorh æfter fylle, Ph. 371. Eal gesceaft cwíðdon cyninges fyll, Kr. 56. a fall in a moral sense Hí ðone fiell fleóð ðǽre synne, Past. 399, 17. Similar entries v. fǽr-fill; ge-fill; and see fell, fyl, fyll in Dict. for other passages

Linked entries: fiell fyll

fremming

Entry preview:

Æfter ðínre carfulnysse gódre fremmincge, 334, 23-27. Wé áweriað ús mid þǽre segene, áweriað eów mid þǽre láre fremminge, 402, 27. For ðǽre synne fremminge, Hex. 22, 29. Se Hálga Gást is genemned tó ðǽre fremminge Crístes menniscnysse, Hml.

ge-wanian

(v.)
Entry preview:

., or by withholding what should be given Ic geeácnode tó ðǽre ǽrran sylene ... nán ðǽra cyninga þe cumað æfter mé mid unrihte ðiss ne áwende oððe gewanige, C. D. iii. 61, 25.

haga

Entry preview:

Inn on bróc; of ðám bróke inn on ðone hagan: æfter ðám hagan, iii. 382, 14.

Linked entry: hecge

hlæder

(n.)
Grammar
hlæder, e; f.: hlæddre, an (?). l. hlǽder; e: hlǽdre, an; f.

a ladderflight of stepsstairs

Entry preview:

Þǽr wæs gewuna þǽm folce ... ꝥ hié æfter hlǽddrum úp tó ðǽm glæsenum fæte ástigon (cf. þæs folces gewuna is ... þæt hí ... stæpmǽlum tó ðám fæte ástígað, Hml. Th. i. 510, 3), Bl. H. 209, 7.

hefig-ness

oppressivenessburdensomenessa troubledullnessdiseaseoppression

Entry preview:

Ne þincð mé nán geswinc hefig, gyf ic geseó and habbe þæt ðæt ic æfter swince. Ac se tweónung wyrcað þá hefinesse, Solil. H. 26, 3. We béron hefignise (pondus) ðæs dæges and hǽto, Mt.

nese

Entry preview:

Add: saying no to a question 'Hwæþer ðín woruld eall wǽre æfter ðínum willan.' Ðá andsworode Boetius: 'Nese, lá, nese; næs ic nǽfre gít náne hwíle swá emnes módes . . .

sol

(n.; adj.)
Grammar
sol, eses; n.: solu, we, e; f.

Mire or a miry place filthy volutabrum

Entry preview:

Sió sugu hí wile sylian on hire sole æfter ðæm ðe hió áþwægen biþ Past. 54; Swt. 419, 27. Gif swín eft filþ on ðæt sol Swt. 421, 3. Þonon ðæt cume in ða reádan sole Cod. Dip. Kmbl. iii. 375, 8. In reádan solo Txts. 431, 6.

ge-siht

(n.)
Grammar
ge-siht, -sihþ, -siehþ, -syhþ, -sihtþ, e; f.

Sightpower of seeingvisionsomething seenaspectrespectvisusacies oculorumvisioaspectusconspectusrespectus

Entry preview:

He wundrode æfter ðære gesihþe he wondered at the sight, Blickl. Homl. 153, 36: 215, 31. Forht ic wæs for ðære fægran gesyhþe terrified I was at the fair sight, Rood Kmbl. 41; Kr. 21. Ðæt he sume gesihtþe geseah quod visionem vidisset, Lk.

Linked entry: ge-syhð

timber

(n.)
Grammar
timber, es; n.

material for constructing a house, ship, etc.,timbermaterial of which anything is formeda structure,building,edificethe building of a house, ship, etc.

Entry preview:

., timber Æfter siextegum daga ðæs ðe ðæt timber (arbores) ácorfen wæs, ðǽr wǽron xxx and c scipa gearora, Ors. 4, 6; Swt. 172, 4. Ne sceal cyrcean timber (ligna ecclesiae) tó ǽnigum óðrum weorce, L. Ecg. P.

Linked entry: and-timber

norþe-weard

(adj.)
Grammar
norþe-weard, adj.

Northwardnorth

Entry preview:

Ðæt Babylonicum wæs ðæt forme, and on eásteweardum ; ðæt æfterre wæs ðæt Crécisce, and on norþeweardum, 2, 1; Swt. 60, 3. Æt Baddanbyrg westeweardre and norþeweardre ... of foxhylle norþeweardre, Cod. Dip. Kmbl. ii. 249, 26, 34.

Linked entry: norþ-weard

ymbren-dæg

(n.)
Grammar
ymbren-dæg, es; m.
Entry preview:

Iunii, on ðære æfteran wucan; and on kł. Septemƀ. on ðære þriddan wucan; and on kł. December, on ða néhstan wucan ǽr Cristes mæssan, L. Ecg. P. addit. 21; Th. ii. 234, 33. Áðas sindon tócweden freólsdagum and rihtymbrendagum, L.

Linked entry: riht-ymbrendæg

hwæðer

(con.)
Grammar
hwæðer, hweðer; conj.

Whether

Entry preview:

Swíðe hræðe æfter ðon hé gecýðde hwæðer hé mǽnde ðe ðæs módes fóster ðe ðæs líchoman qui hoc in loco pastionem cordis an corporis suaderet, aperuit, Past. 18, 6; Swt. 137, 18. Hwæðer hit sig ðe sóþ ðe leás utrum vera an falsa sint, Gen. 42, 16.

lúcan

(v.)
Grammar
lúcan, p. leác, pl. lucon; pp. locen

To closeconcludefastenlock

Entry preview:

Ðǽr com flówende flód æfter ebban lucon lagustreámas there came flowing flood after ebb, the streams intertwined or closed up [the surface of the water shewing a network of lines from the varying currents, as the tide flowed up the river], Byrht.

Linked entry: lýcþ

gid

(n.)
Grammar
gid, gidd, gied, giedd, gyd, gydd, ged, es; n.

a songlaypoemcantuscantilenacarmenpoemaA speechtalesermonproverbriddlesermodictumloquelaproverbiumænigma

Entry preview:

Fox 2, 10; Met. 2, 5. as Old English or Saxon proverbs, riddles, and particular speeches were generally metrical, and their historians were bards, hence, A speech, tale, sermon, proverb, riddle; sermo, dictum, loquela, proverbium, ænigma Gyd æfter wræc

Linked entries: gidding gied ged gyd

ge-fyllan

(v.)
Grammar
ge-fyllan, p. ede, de; pp. ed; v. a.

To fillfulfilmake a totalcompletefinishaccomplishsatisfyimpleresaturare

Entry preview:

Æfter ðon ðe ða mæssan wǽron gefyllede after the masses were finished, 207, 29 : Lk. Bos. 4, 13. Ðæt hús wæs gefylled of ðære sealfe swæces domus impleta est ex odore ungenti, Jn. Bos. 12, 3.