Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stuntlíce

(adv.)
Grammar
stuntlíce, adv.
Entry preview:

Foolishly, stupidly Stuntlíce fæst se ðe hine sylfne mid gálnysse befýlþ, Homl. Th. ii. 100, 16. nellaþ understandan stuntlíce dóþ, Homl. Skt. i. 17, 132. Hwæt is stuntlícor quid est stultius? Ælfc. Gr. 48; Zup. 279, 11

bóc-stæf

Entry preview:

Bócstæf hoc gramma, An. Ox. 18 b, 45. Ne cúþe nǽnige bócstafas (nequaquam litteras noverat), ac swáþeáh gebohte him sylfum þá béc þæs hálgan gewrites, and bæd ꝥ man rǽdde þá béc beforan him. Gr. D. 281, 22. Add:

engel-lic

Entry preview:

þone apostol on engellicre fægernysse geseah, Guth. 28, 27. Of engcellicre sprǽce, 72, 11. wurdon betǽhte engellicum bósmum, Hml. Th. i. 84, 9. Tó engelicum sprǽcum, 544, 31. Engellicum, Guth. 86, 8. Engcellice sangas gehýrde, 88, 14. Add

mægden-lic

Entry preview:

Onféng heó þis bebod ꝥ ; heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret Gr. D. 287, 20. Gesáwon cuman mycel mǽdenlic werod, Hml. S. 7, 251. Add

weorc-stán

Grammar
weorc-stán, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add ðǽr swíðe fæsthealdne weorcstán upp áhwylfdon . . . fundon ǽcne stán on óðerne befégedne, Hml. Th. i. 23, 423. Add Hét niman Claudium and lǽdan tó sǽ and wurpan hine út mid ánum weorcstáne, Hml. S. 35, 226

á-wlacian

(v.)
Grammar
á-wlacian, p. ode

To grow lukewarm

Entry preview:

To grow lukewarm on þám frumwylme heora gecyrrednesse sylfe fulfremede taliaþ, ac swíþe recene áwlaciaþ (continuo tepefacti) R. Ben. 135, 6. Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20

sweltan

Entry preview:

Add: p. sweolt. absolute, to die sweolt, Shrn. 153, 14. cúðe tócnáwan gif cunnode þæs mannes be his ǽdrena hrepunge hweðer hraðe swulte, Hml.

se

Entry preview:

hié begeat, tó ðon ꝥ wolde ꝥ þá folc him þý swíþor tó buge, Ors. 3, 11; S. 148, 31. Þá geceás him áne burg wið ðone sǽ, tó ðon ꝥ him gelícade ꝥ hié þǽr mehten betst frið binnan habban, 3, 7; S. 116, 5.

for-cirran

(v.)
Grammar
for-cirran, p. de.

to turnavoidpervertsubvert

Entry preview:

Barbarismum hig forbúgað, and eác barbara lexin hig forcyrrað, Angl. viii. 313, 19. wǽron mid strǽlum scotode, ac ðá strǽlas forcyrdon and slógon ðá hǽðnan, Shrn. 135, 29.

Linked entries: for-búgan for-cyrran

ge-cunnian

(v.)
Entry preview:

wolde gecunnian ( probare ) þæs þe ǽr gehýrde, Gr. D. 142, 9.

on-égan

Entry preview:

onégdon þǽre ferelan slegas ictus ferulae pertimescebant, Gr. D. 229, 25. Heó náht næs hire onégende nec verita est, 279, 17. Add

gíman

Entry preview:

Hié ne giémað tó hwon óðerra monna wíse weorðe non aliorum lucra cogitant 41, 24. giémde hwæt hæfde monna gerímes, and ne nóm náne wære húlíce hié wǽron, Ors. 5, 4; S. 224, 21. Ne ne giéme hwelce hylde mid ðǽre ælmessan gewriexle.

níþ-loca

(n.)
Grammar
níþ-loca, an; m.

A place where one is shut up in misery

Entry preview:

Th. 463, 3; . 64

blind-líce

(adv.)
Grammar
blind-líce, adv.

In a blind manner, BLINDLY, rashlytemere

Entry preview:

In a blind manner, BLINDLY, rashly; temere blindlíce monige sprecaþ how blindly [rashly] many speak, Ors. 1, 10; Bos. 34, 17

geond-flówan

(v.)
Grammar
geond-flówan, p. -fleów, pl. -fleówon; pp. -flówen

To flow throughpertransfluere

Entry preview:

To flow through; pertransfluere Nales ðú geondflówan foldbúende thou flowest not through earth's inhabitants, Exon. 121 a; Th. 465, 16; . 105

be-scínan

Entry preview:

Godes beorhtnys besceán, Hml. Th. i. 30, 16. Warna þú ꝥ; ná sunne ne bescíne, Lch. i. 318, 15. Add:

ge-settan

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 111, 38 ; 48, 82. to move a material object to a position of rest Geseton him ꝥ ród imposuerunt illi crucem, Lk. L. 23, 26. Þ hond him gesette (imponeret), Mt. L. 19, 13. Þ te hiá gesetta (ponerent) before hiá, Mk. L. R. 6, 41.

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Ne þúhte him nó innon swá fæger swá útan þúhte. Þeáh ðú nú hwam fæger þince, ne biþ hit nó ðý raþor swá, Bt. 32, 2; Fox 116, 24. He ðúhte him selfum suíðe unlytel se parvulum non videbat, Past. 17; Swt. 113, 12.

Linked entries: þincan ge-þyncan

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, l. ge-lógian,
Entry preview:

His líf wæs þus gelðgod; ðá þá twelf wintra wæs wæs betǽht Benedicte, and wunode mid him twéntig wintra, and on his ágenum mynstre em feówertig geára, Hml.

gleáwlíce

(adv.)
Entry preview:

glǽwlíce þæt swefen rehte quod prudenter somnium dissolvisset, Gen. 40, 16. with discernment, appropriately þú gleáwlíce mid noman ryhte nemned wǽre Emmanuhel, Cri. 130. with discretion, wisely Ongan gleáwlíce gingran síne wordum trymman .