Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

súþe-weard

Entry preview:

Þæt þridde heáfodríce wæs þæt Affricanum, and on súðeweardum. Ors. 2, 1; Bos. 38, 24. Add

for-leósan

to loseto destroy

Entry preview:

Titus sǽde þæt hé þone dæg forlure þe hé nóht tó góde on ne gedyde, Chr. 81; P. 8, 8. with dat. (inst.) Hé nǽfre forlýst ðám leánum, Bt. 36, 7; F. 184, 25. Forliést, 37, 2; F. 188, 25. Hé dóme forleás, B. 1470. Þæt hé elne forleóse, Gn. Ex. 188.

ge-lǽred

Entry preview:

Þæs hálgan weres and þæs gelǽredestan Bonefatius uiri; sanctissimi ac doctissimi Bonifatii, Bd. 5, 19; S. 660, 8.

ge-sceádlíce

(adv.)
Entry preview:

Ðú mid geþeahte þínum wyrcest þæt ðú þǽm gesceaftum swá gesceádlíce mearce gesettest, Met. 20, 88. discreetly, with discrimination Wé scylon gesceádlíce (-scáde-, v.l. ) tðdǽlan ylde and geogoðe, Ll. Th. i. 412, 9.

ge-stæppan

(v.)
Entry preview:

</b> where fót is subject :-- -Symble wæs drýge folde swá his fót gestóp, An. 1584. of inanimate objects Se rodor þǽre eorþan on nánre ne mót neár þonne on óðre stówe gestæppan (cf. ðeáh se rodor þǽre eorþan náwer ne geneálǽce, Bt. 33, 4; F. 130

hlifian

(v.)
Entry preview:

Add: of position Þæt treów þe wexeð on þám wudu-bearwe þæt hit hlifað úp ofer eall þá óðre treówu . . . bið hit swíðlícor geweged þonne se óðer wudu. Swá be þám heáclifum þonne hí hlifiað feor úp ofer þá óðre eorðan, Wlfst. 262, 5-11.

of-teón

Entry preview:

Him oftión þæs anwaldes þe hé ǽr hæfde, Met. 25, 24.

ord-fruma

Entry preview:

Add Ic gecýðe be ǽlcum þǽra spella æt hwilcum ordfruman ic hý geáxode quibus haec auctoribus mihi comperta sint manifesto, Gr. D. 9, 6, 2. Add Þæt æðele cyn, engla ordfruman, þæt þe eft forwearð, Sat. 21

hatian

(v.)
Entry preview:

Wæs þæs wyrmes wíg wíde gesýne . . . hú se gúdsceaða leóde hatode and hýnde, B. 2319.

ge-rýman

(v.)
Entry preview:

D. 192, 22. (4 b) the object an action, to make the way clear for, give opportunity for :-- Ne gladige hé on þæt, swilce him gerýmed sý and antimber geseald, þæt hé God bereáfige, Lch. iii. 442, 36.

ge-hogian

(v.)
Grammar
ge-hogian, p. ode; pp. od.
Entry preview:

þæt gehogodon, þæt gé on fára folc feorh gelǽddon, An. 429. (3 a) with pron. relative clause, and clause in apposition :-- Ðá þæt gehogode Méda aldor, þæt ǽr man ne ongan, þæt hé Babilone ábrecan wolde, Dan. 687. to look for, hope for Israhéla hús

Linked entry: ge-hycgan

ge-stál

Grammar
ge-stál, <b>; I.</b>
Entry preview:

Wé stǽlan sculon ... and eall hellemægen þis gestál gehýrað ... þæt hié þæt gestál gehýren, Verc. Först. 147. Add

Linked entry: ge-stælan

þencend-lic

(adj.)
Grammar
þencend-lic, adj.
Entry preview:

Reflecting, thoughtful Þæt án ymb þencendlice beón þæt wé þý éð oncnáwan and ongytan magon, Verc. Först. 174

wiþ-neoþan

Entry preview:

Add: prep Swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, C. D. ii. 150, 14

ge-hírsum

Entry preview:

Hié wǽron þǽre godcundan ǽ swíþe gehýrsume, Bl. H. 163, 3

Linked entry: ge-hýrsum

ge-neádian

(v.)
Entry preview:

S. 24, 44. to do (clause with þæt) Hé mid Julianes wérinysse wearð geneádod ꝥ hé þá niht on his mynstre gewunode, Gr. D. 38, 25

ge-nyhtsumnes

Entry preview:

Sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, Hml.

á-seóþan

to clear from impurityto clear impurity from somethingto tryexamine

Entry preview:

Þæt eall ꝥ se ofen þǽre costunge of ásude (excogueret ), Bd. 4, 9;Sch. 393, 16. to try, examine Ásude examinasti, probasti, Wrt. Voc. ii. 144, 57. Tó áseódenne expendere (see á-seódan above, d sometimes-= ð in this glossary), Wrt. Voc. ii. 108, 2

Linked entry: á-seódan

ge-edstaþelian

(v.)
Grammar
ge-edstaþelian, ge-edstálian.
Entry preview:

Hé ( Antichrist ) geedstaðelað níwe tempel þǽr þǽr Salamon hæfde ǽr árǽred þæt mǽre tempel, Wlfst. 195, 4

ge-wis

(n.; adj.)
Grammar
ge-wis, ge-wiss, es; n.
Entry preview:

Hæbbe se abbod á mid him gewrit ealra þǽra ǽhta; þonne seó notu on gebróðra gewrixle bið, sý þæt gewis á mid þám abbode, þæt hé wite hwæt betǽht sý and hwæt underfangen ex quibus abbas brevem teneat, ut dum sibi in ipsa assignata fratres vicissim succedunt