Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hlyst

(n.)
Grammar
hlyst, es; m: e; f.

The sense of hearing, hearing, listening

Entry preview:

Gif se hlyst óþstande ðæt hé ne mǽge gehiéran if the hearing be stopped so that he cannot hear, L. Alf. pol. 46; Th. i. 92, 23. Ðá wearþ hæleþa hlyst then was there listening of men, Cd. 181; Th. 226, 28; Dan. 178: Exon. 55 b; Th. 196. 5; Az. 169.

for-tredan

(v.)
Grammar
for-tredan, ðú -tretst, -trydst, -trytst; p. -træd, pl. -trǽdon; pp. -treden

To tread upontread under footconculcārecalcāre

Entry preview:

Seó fortredene heorte the trodden down heart, Homl. Th. ii. 90, 16

geómor

Entry preview:

</b> sad of soul, at heart :-- Hé módes geómor meregrund gefeóll, B. 2100. <b>I b.

hát

(adj.)
Grammar
hát, adj.

Hot, fervent, fervid, fierce [of pain, punishment, etc.]a fever

Entry preview:

Wæs him seó Godes lufu tó ðæs hát and tó ðæs beorht on his heortan the love of God was so fervent and bright in his heart, Blickl. Homl. 225, 36.

án-rǽdlíce

(adv.)
Entry preview:

Gé habbað gehýred ánrǽdlíce hwæt eów tó dónne is you have heard definitely what there is for you to do, Ll. Th. ii. 362, 17.

BRÉME

(adj.)
Grammar
BRÉME, brýme; def. se bréma, seó, ðæt bréme; comp. brémra; sup. brémest, brýmust; adj.

Celebrated, renowned, illustrious, famous, notable, BRIM, glorious, esteemed;celeber, clarus, illustris, famosus, notus, coguitus

Entry preview:

Ne hýrde ic bisceop brémran I have not heard a more illustrious bishop, Menol. Fox 205; Men. 104. Béc syndon bréme books are famous, Salm. Kmbl. 473; Sal. 237.

Linked entries: brémen brýme

ór

(n.)

beginning, originfront, van

Entry preview:

Th. 61, 33; Gen. 1006. front, van Wæs on óre heard handplega, 198, 22; Exod. 326: Beo. Th. 2087; B. 1041. Heriges on óre, Andr. Kmbl. 2213 ; An. 1108

for-gifan

(v.)
Grammar
for-gifan, -gyfan, -giefan; p. ic, he -geaf, ðú -geáfe, pl. -geáfon; pp. -gifen.

to givegrantsupplypermitgive upleave offdăredōnārepræbēreindulgēredēdĕrerelinquĕreFORGIVEremitremittĕredimittĕrecondōnāre

Entry preview:

Hlyst ýst forgeaf the storm left of being heard [hearing ], Andr. Kmbl. 3171; An. 1588. to FORGIVE, remit; remittĕre, dimittĕre, condōnāre Eádige beóþ ða, ðe him beóþ heora unrihtwísnesse forgifene beāti, quorum remissæ sunt inīquĭtātes, Ps.

Linked entries: for-giefan for-gyfan

mearu

(adj.)
Grammar
mearu, <b>mæru, meru, myru;</b> adj.

Tendersoftdelicate

Entry preview:

Hwæðer sió gecynd ðæs líchoman síe heard ðe hnesce and mearwe, L. M. 1, 35; Lchdm. ii. 84, 14. Man byþ merwe gesceaft, Ps. Th. 143, 5. Myra tenellus, Kent. Gl. 62. Se myrwa mactus, Wrt. Voc. ii. 54, 71.

Linked entry: myrwa

BÍTAN

(v.)
Grammar
BÍTAN, part. bítende; ic bíte, ðú bítest, bítst, he bíteþ, bítt, bít, pl. bítaþ; p. ic, he bát, ðú bite, pl. biton; pp. biten.

to BITE with the teethmordereto cut, woundcædere, vulnerarediscerperefindere, perforare

Entry preview:

Ðeáh mec heard bite stíðecg stýle though the stiff-edge steel wounded me greatly, Exon. 130 a; Th. 499, 10; Rä. 88, 13

Linked entries: a-bítan bát

geómor

(n.; adj.)
Grammar
geómor, geómur, giómor; adj.

Sad, sorrowful, mournful, murmuring, miserable, wretchedtristis, mæstus, quĕrŭlus, mĭserdoleful, miserabledepressed, sad, sorrowfulmiserymiserypitymĭsĕria

Entry preview:

Siððan ðú gehýrde galan geómorne geác on bearwe when thou host heard the sad cuckoo sing in the grove, Exon. 123 b; Th. 473, 29; Bo. 22. He wæg hyge geómurne he bare a mournful spirit, 52 a; Th. 182, 15; Gú. 1310.

hlúd

noisytalkativeclamorousa blowa crash

Entry preview:

Nǽfre mon þæs hlúde býman ábláweð ðæt ne sý seó beorhte stefn hlúdre, Dóm. 111. of action that makes a sound, e. g. a blow, a crash Heard gebrec hlúd unmǽte. Cri. 954.

Linked entry: hlúde

méce

(n.)
Grammar
méce, es; m.

A swordfalchionblade

Entry preview:

Heardne méce, Byrht. Th. 136, 47; By. 167. Mécea gemánan, Chr. 937; Erl. 114, 6; Æðelst. 40. Mécum mylenscearpan, Erl. 112, 24; Æðelst. 24

for-neáh

Entry preview:

Seó dǽd wearð forneáh Rómánum tó ðǽm mǽstan hearme, 4, 13; S. 210, 10. Fornéh propemodum (satis cruenta), An. Ox. 3788. Forneáh wyrs bereáfode, Ll. Lbmn. 475, 14. Forneáh oþ þá beorgas, Ors. 1, 1; S. 12, 1. Forneáh oð August, Chr. 1097; P. 233, 18.

meagol

(adj.)
Grammar
meagol, <b>, megol;</b> adj.

Earneststrenuousfirm

Entry preview:

Mandryhten holdne gegrétte meaglum wordum the lord (Hygelac) greeted his liege (Beowulf, on his return) with earnest words, gave him a hearty greeting, Beo. Th. 3964; B. 1980: Exon. 43 a; Th. 146, 8; Gú. 706.

racent-teáh

(n.)
Grammar
racent-teáh, gen. -teáge ; f.
Entry preview:

Gebundenne on heardum raceteágum vinctum catenis, Jud. 16, 21

Linked entry: raceteáh

stocc

Entry preview:

Þá yrsodon þá cempan ongeán þone cniht, and gesettan hine on ǽnne heardne stocc and his sceancan gefæstnodon on þám fótcopsum, Hml. S. 35, 147

hæft

(n.)
Grammar
hæft, es; m.

one seized or taken, a captiveone taken and enslaved, a slave, servanta prisoner, bondmanjoinedvinctus, captivus

Entry preview:

Wé ðé biddaþ ðæt ðú gehýre hæfta stefne we beseech thee to hear the voice of the captives, Exon. 13 a; Th. 22, 32; Cri. 360.

Linked entry: hæftan

hýnþ

(n.)
Grammar
hýnþ, e; hýnþu [-o]; indecl. f.

Humiliationabasementdisgracecontemptinjuryharmloss

Entry preview:

Humiliation, abasement, disgrace, contempt, injury, harm, loss Hýnþ vel lyre vel hearm dispendium vel damnum vel detrimentum, Ælfc. Gl. 81; Som. 73, 24; Wrt. Voc. 47, 29.

Linked entries: hénþ hiénþo

ge-híran

(v.)
Entry preview:

Gehérað hú se godspellere sægde be þisse tíde, 15, 3. to hear a religious service, hear mass Þá þe heora cyrican forlǽtaþ, and forhycggaþ þá Godes dreámas tó gehérenne, Bl.