swincan
Entry preview:
to toil, labour, work with effort Hwæt dést ðú on ðís folce ? hwí swingst ðú ána ? Ex. 18, 14. Hé nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre. His nama is omnipotens, ðæt ys, ælmihtig, for ðan ðe hé mæg eall ðæt hé wile, and his miht náhwár
swindan
Entry preview:
To waste away, languish, grow languid, be consumed Se synfulla swindeþ peccator tabescet, Ps. Spl. 111, 9. Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent
swingan
Entry preview:
to swinge, flog, beat, scourge, literal Ðás cild ic swinge hos pueros flagello, Ælfc. Gr. 7, Zup. 23, 21. Ic swinge verbero, ic eom beswungen ver*-*beror, 5 ; Zup. 9, 4. Gif hwylc wíf hire wífman swingþ (flagellis verberavit), L. Ecg. P. ii. 4 ; Th.
swefan
Entry preview:
To sleep. of natural sleep Se ne slǽpeþ ne swefeþ (or <b>III a</b>) swýðe non dormitavit neque obdormiet, Ps. Th. 120, 4. Hé swifeþ slǽpe gebiesgad. Exon. Th. 358, 1 ; Pa. 39. Hé sófte swæf. Cd. Th. 12, 2 ; Gen. 179: 94, 19 ; Gen. 1564. Sceótend
Linked entry: sweofot
a-swond
he weakened ⬩ enervated ⬩ enervavit
Entry preview:
he weakened, enervated; enervavit,Cot. 71;
a-suond
languished
Entry preview:
languished,Cot. 101;
swítan
Entry preview:
to exhaust, impair, impoverish land (?) Ðe lond æt Moran ic mid míne wífe bigat, and ic it siðen náwer ne forswát (-swác?) ne forspilde, Chart. Th. 584, 5
swífan
Entry preview:
to move in a course, wend, sweep Hond hwyrfeþ geneahhe swíféþ mé geond sweartne the hand passes over me (a skin), Exon. Th. 394, 4 ; Rä. 13, 13. On ðære ilcan eaxe hwerfeþ rodor, recene scríþeþ, súðheald swíféþ swift (sweeps swift), Met. 28, 17. Mqnnum
Linked entry: a-swífan
ofer-swíðan
To prove stronger than or superior to another, to overcome, overpower, conquer, surpass
Entry preview:
To prove stronger than or superior to another, to overcome, overpower, conquer, surpass Ober-suíðo vinco, Wrt. Voc. ii. 123, 69. Ic oferswíðe vinco, Ælfc. Gr. 28; Som. 32, 17. Ic nardes stenc oferswíðe mid mínre swétnesse, Exon. Th. 423, 29; Rä. 41,
swícan
Entry preview:
to move about, wander Oðer lifaþ lytle hwíle, swíceþ on ðisse sídan gesceafte, and ðonne eft mid sorgum gewíteþ, Salm. Kmbl. 737; Sal. 638. [O. H. Ger. swíhante vagus.] to move away, depart, escape Wiþ ðæt beón æt ne fleón, genim veneriam and gehóh
Linked entry: be-swicenness
swíðan
Entry preview:
also occurs. to make strong, give strength to, strengthen, support Leng ne woldon Elami*-*tarna aldor swíðan folcgestreónum, Cd. Th. 119, 16; Gen. 1980. Ongan Abimæleh Abraham swíðan woruldgestreónum, 164, 18; Gen. 2716. Swá reordode manna mildost mihtum
from-swícan
To withdraw ⬩ desert ⬩ desciscĕre ⬩ desĕrĕre
Entry preview:
To withdraw, desert; desciscĕre, desĕrĕre Ðeáh ðe he him fromswice though he had withdrawn from them, Cd. 46; Th. 58, 31; Gen. 954. Ða leóde him fromswicon the nations deserted him, Cd. 93; Th. 119, 18; Gen. 1981
for-swelan
To burn up ⬩ kindle ⬩ combūri
Entry preview:
To burn up, kindle; combūri Hit fǽringa fýre byrneþ, forsweleþ under sunnan it suddenly burns with fire, kindles under the sun, Exon. 63 b; Th. 233, 29; Ph. 532
Linked entry: swelan
a-swunan
To swoon ⬩ deficere animo
Entry preview:
To swoon; deficere animo
bi-swícan
To deceive, seduce ⬩ decipere, seducere
Entry preview:
To deceive, seduce; decipere, seducere Ic Néron biswác [MS. bisweac] I deceived Nero, Exon. 70 a; Th. 260, 25; Jul. 302
swæðer
Entry preview:
O. H. Ger. sueder). pronoun. Whichever of two Swaðer uncer leng wǽre, Cod. Dip. Kmbl. ii. 113, 20, 25. Hwæðres ðara yfela is betere ǽr tó tilianne búton swæðres swæðer frécenlícre is quae pestis ardentius insequenda est, nisi quae periculosius premit
Linked entry: swaðor
a-swífan
To wander out of the way ⬩ to wander about ⬩ exorbitare
Entry preview:
To wander out of the way, to wander about ; exorbitare, Cot. 76 : 188
Linked entry: a-swáf
a-swindan
To languish away ⬩ to enervate ⬩ pine ⬩ consume away ⬩ to decay ⬩ perish ⬩ dissolve ⬩ tabescere ⬩ torpescere ⬩ consumi
Entry preview:
To languish away, to enervate, pine, consume away, to decay, perish, dissolve; tabescere, torpescere, consumi Hwý ge swá aswundene sión why are ye so enervated? Bt. 40, 4; Fox 238, 31. Ðýlæs ealle gesceafta aswindaþ lest all creatures perish, Bt. 33,
þeána
Entry preview:
Yet Pápa on Róme swá þeána gesette papa Romanus tamen statuit, L. Ecg. C. 7; Th. ii. 138, 36. Lífe ne gielpeþ hláfordes gifum, hýreþ swá þeána þeódne sínum, Exon. Th. 440, 6; Rä. 59, 13: 108, 32; Gú. 81. Nó God wolde ðæt seó sáwl sár þrowade, lýfde se
sáwan
to sow ⬩ to sow ⬩ implant
Entry preview:
lit. to sow (seed in a field) Túncersan ðe mon ne sǽwþ, Lchdm. ii. 22, 13. Weard sáweþ on swæð mín, Exon. Th. 403, 11; Rä. 22, 6. Hig ne sáwaþ non seminant, Lk. Skt. 12, 24. Hláford hú ne seów (seówe, MS. A.) ðú gód sǽd on ðínum æcere Domine, nonne bonum