Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þæslíce

(adv.)
Entry preview:

In l, 3 for 47 l. 147 and Add Þæs[líce] congruenter, An. Ox. 1715

Gallias

Grammar
Gallias, (-e).
Entry preview:

On þǽm gefeohte þe hié wið Gallium hæfdon, Ors. 4, 7; S. 184, 11. Add

el-þeódig

foreignstrangerforeign

Entry preview:

Sécaþ sumne ælþeódigne man þæs nama is Andreas, 239, 33.

ge-brecan

(v.)
Entry preview:

Hé eall þæt mægn þæs áwyrgedan gástes on him gebræc, Guth. 60, 5. intrans. with prep.

dihtan

Entry preview:

Wé andbidodon ðín þæt þú ús þæs mynstres gebytlu dihtan ( disponere ) sceoldest, Hml. Th. ii. 172, 23. Sculon bisceopas mid worulddéman dómas dihtan, ꝥ hí ne geþafian ꝥ ǽnig unriht úp áspringe, Ll. Th. ii. 312, 36.

feþer

a feathera winga penquill

Entry preview:

Voc. ii. 66, 61. a feather Þæt gafol bið on deóra fellum and on fugela feðerum . . .

Linked entries: fedes féþu

hálsung

Entry preview:

. ¶ of a form of prayer used in the church service :-- Hálsung, þæt is Kyrieleison letania, R. Ben. 37, 1 : 38, 12. Hálsunge bén, þæt is Kyrieleison supplicatio letanie, id est Kyrieleism, 34, 2. (1 a) where the appeal is emphasized by an oath.

feorh

Entry preview:

On earfoþum þǽr wé úres feores ne wénaþ, Bl. H. 51, 28. Nán óþer fioh ðæs hlísan wyrþe búton hiora ágnum fiore, Bt. 39, 11; F. 230, 1.

ge-clǽnsian

(v.)
Entry preview:

Ox. 40, 18. to clear, prove innocent of a charge Þá witan gerehton þæt heó sceolde hire fæder hand geclǽnsian ... and heó ... geclǽnsude hire fæder þæs ǽgiftes ( she cleared her father of the charge that he had not repaid the money ), Cht.

ge-gearcian

(v.)
Entry preview:

Þæt seó sǽ seofon dagas drígne grund þám folce gegearcige, þæt hí his líchaman gesécan magon. Þæt belimpð tó lofe úres Hǽlendes, sé ðe his cýðere ðá árwurðan byrgene gegearcode, Hml. Th. i. 564, 23-28. Gegearcod exhibita, praeparata, Wrt.

hlystan

listento listen

Entry preview:

Hú hé lǽran mæge ðá ðe ðǽrtó hlystan willað, Past. 95, 22. to listen and be persuaded Hlyst mínum rǽde gif ðú lufast megðhád, ꝥ ðú gebúge mid biggengum tó þǽre gydenan Vesta, Hml. S. 7, 99. Sé ðe oferhogie þæt hé heom hlyste, Wlfst. 176, 27

ge-mæstan

Entry preview:

Þá sind gemæste mid gife þæs Hálgan Gástes. . . Sé ðe mid fódan þǽre úplican lufe bið gefylled, he bið swilce hé sig mid rúmlicum mettum gemæst.

hlís-ful

famoushonourable

Entry preview:

Wæs on þǽre byrig án ǽnlic wímman (Judith) . . . hlísfull on þeáwum, rihtlíce lybbende, Hml. A. 108, 195

fæder

a parenta step-fatherforefatherfathersancestorsfathera god-fathera patron

Entry preview:

Þæs fæder and þǽre módor mægen, 163, 25. Hwæðer þára twégra dyde þæs fæder (fadres, L., fæderes, R.) willan ?, Mt. 21, 31. Nǽfre ácennede from fæder ne from méder, Bl. H. 93, 28.

án-nes

Entry preview:

Eal se here him swór ánnesse, þæt hié eal þæt woldon þæt hé wolde, Chr. 921; P. 103, 16

leornere

Entry preview:

Hieronirnos tíd þæs mæssepreóstes and þæs æðelan leorneres, 136, 23

costnung

Entry preview:

Oþer is seó fandung þe Jacob embe spræc, þæt is seó costnung þe gewemð þone man tó syngienne, Scrd. 23, 8. Add

gedwǽs-mann

(n.)
Grammar
gedwǽs-mann, es; m.
Entry preview:

A silly, foolish person Secgað sume gedwæsmenn þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, and cweðað þæt hí þurh bletsunge misfarað and ðurh wyrigunge geðeóð, Hml. Th. i. 100, 29.

ge-cúþian

(v.)
Entry preview:

to become known Dryhten, hwæt is se mon þæt þú gecúþodes ( innotuisti ) him, Ps. Vos. 143, 3

Linked entry: cúþian

ge-fundian

(v.)
Entry preview:

to direct one's course to a place Se[ó] stów þǽr þú tó gefundest, Nar. 48, 6

Linked entry: fundian