Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wela

(n.)
Grammar
wela, weola, weala, an; m.

wealthrichesabundancewealthwealprosperityhappy estate

Entry preview:

Beóð ðínes wífes welan gelíce swá on wín-gearde weaxen berigean uxor tua sicut vitis abundans Ps. Th. 127, 3.

Linked entries: wala weala weola

brýten-walda

(n.; adj.)
Grammar
brýten-walda, brýten-wealda, bréten-ánwealda, an; m: brýten-weald, es; m.

A powerful ruler or kingpræpotens rexa rulerthe British aboriginesto bruise, break, to break into small portions, to dispersea ruler, king, an extensive or powerful king, a king whose power is widely extended.a powerful kingthe wide expanse of eartha spacious realmthe spacious worlda spacious dwellinga war-king

Entry preview:

Of these Brýten-waldan the Chronicle names the following eight, — Ðý geáre ge-eóde Ecgbriht cing Myrcna ríce, and eal ðæt be súþan Humbre wæs, and he wæs eahtoða cing, ðe brýtenwalda wæs. Ærest wæs Ælle, [Súþ-Seaxna] cing, se ðus mycel ríce hæfde.

mín

(adj.; pronoun.)
Grammar
mín, adj. pron.

Minemy

Entry preview:

Míne fearras and míne fuglas synt ofslegene, and ealle míne þing synt gearwe, 22, 4. Mid lyre ealra þinga mínra, Coll. Monast. Th. 27, 1. Hú gelýfe gé mínum wordum, Jn. Skt. 5, 47. Grammar mín, as predicate Eall eorþe ys mín, Ex. 19, 5.

ge-unnan

Entry preview:

Hé geann Gode his sawelscættas ... hé geann ánes geáres gafol his monnum ... hé geann his hláforde .ii. hors and .ii. sweord and .iiii. scyldas ... and hé ann his wífe þæs landes, 652, 16-30.

tweó

(n.)
Grammar
tweó, twý; gen. tweón, twýn; m.
Entry preview:

Ðæt hálige gewrit, ðæt mé nis tweó ðæt ðú geara canst sacra scriptura, quam te bene nosse dubium non est, Bd. 1, 27; S. 489, 2: 4, 7; S. 575, 13. Him wæs on móde mycel tweó, hwæt hié be ðære dorstan dón, Blickl. Homl. 205, 10.

Linked entries: tuá tweón twý

ge-réfa

Entry preview:

On þýs geáre gefór Ælfréd wæs æt Baðum geréfa. Chr. 906; P. 94, 21. (l b) where the function is given :-- On helle beóþ yfele geréfan þS þe nú on wóh démaþ . . . Be þsém démum Críst sylf wæs spre-cende . . . Se yfela déma onféhþ feó. Bl.

ge-winnan

(v.)
Entry preview:

To get by effort what is striven for. of peaceful effort Him bið leán gearo þæs wé magon fremena gewinnan reward shall await him from any good we may gain, Gen. 437. His hyldo is unc betere tó gewinnanne þonne his wiðermédo, 660.

hyht

Entry preview:

</b> where object of trust is given :-- Byð his heorte gearo hyhte tó Drihtne paratum cor ejus sperare in Domino, Ps. Th. 111, 7. Good is þæt ic on God mínne hiht sette bonum est ponere in Deo spem meant, 72, 23: Gú. 406 : Hy. 4, 36.

Entry preview:

Þeáh ðe gýt wǽre óðer þúsend geára tó ðám dæge. Hml. Th. i. 618, 27. 5. add Án ful tó fylles, Lch. i. 82, 14. Hig gýmað tó gebeótes þǽra fíf stafa þe synd vocales gecíged, Angl. viii. 337, 35. 1. Add Þæt wæter wearð tó twá tódǽled, Ex. 14, 21.

LIBBAN

(v.)
Grammar
LIBBAN, p. lifde

To LIVE

Entry preview:

Wé ealne ðysne geár lifdon mid úres líchoman willan we have lived all this year as it was pleasing to our body, Blickl. Homl. 35, 27.

Linked entries: lifian be-libban

til

(adj.)
Grammar
til, adj.
Entry preview:

Hié wǽron an wíg gearwe . . . efne swylce mǽla swylce hira mandryhtne þearf gesǽlde ; wæs seó þeód tilu, 2505; B. 1250. Wǽron men tile, Cd. Th. 99, 11; Gen. 1644. Dióre gecépte drihten Créca Tróia burh tilum gesíðum, Met. 26, 20. [Cf.

Linked entries: ticlum til-líc

FULL

(n.; adj.)
Grammar
FULL, ful; gen. m. n. fulles, f. fulre: def. se fulla; seó, ðæt fulle: comp. m. fulra, f. n. fulre; sup. fullost; adj.

FULLfilledcompleteentireplēnussătiātusconfertusintĕger

Entry preview:

Of ðære tíde, Paulinus, syx geár fulle, on ðære mǽgþe Godes word bodade and lǽrde Paulīnus ex eo tempŏre sex annis contĭnuis, verbum Dei in ea provincia prædĭcābat, Bd. 2, 14; S. 517, 33.

Linked entries: ful ful- fol

teóðung

(n.)
Grammar
teóðung, teóðing, e; f.
Entry preview:

Godes ǽ ús bebýt, ðæt wé sceolon ealle ða ðing ðe ús gesceótaþ of úres geáres teolunge Gode ða teóðunge syllan, Homl. Th. i. 178, 28: Wulfst. 102, 20.

Linked entry: tegðung

swingel

(n.)
Grammar
swingel, swingell, e; and swingel[l]e, an ; f.
Entry preview:

Ic eom nú tó swingellan gearu ego in flagella paratus sum, Ps. Th. 37, 17. Manifealde synt synfulra manna swingelan, 31, 12. Swingellan, 34, 15. Swyngla, Ps. Spl. 72, 5. Swinla flagra, Hpt. Gl. 527, 24. On swingelum in verberibus, Ps.

Linked entry: swincgel

gafol

(adj.)
Grammar
gafol, Add:

tribute.payment exacted by a stronger from a weaker people, by the conqueror from the conqueredpayment exacted by the state, a taxpayment exacted by the churchpayment exacted by a lord, e.g. rent by a landlord a contribution exacted in aida rateinterest a debt due, obligation

Entry preview:

Voc. ii. 25, 23. payment exacted by a stronger from a weaker people, by the conqueror from the conquered On þisum geáre wæs ꝥ gafol gelǽst ofer eall Angelcynn; ꝥ wæs ealles .lxxii þúsend punda, Chr. 1018; P. 155, 10.

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Wildwildnot domesticnot tamednot broken inwildnot cultivatedwilduncultivateduninhabitedwildturbulentungoverned

Entry preview:

On ðissum geáre atýwde ðæt wilde fýr, ðe nán mann ǽror nán swylc ne gemunde, and gehwǽr hit derode on manegum stówum, 1032 ; Erl. 164, Hér wæs swíðe mycel mancwealm and orfcwealm, and eác ðæt wilde fýr on Deórbýscíre micel yfel dyde, and gehwǽr elles,

Linked entries: ge-wilde wild-cyrfet

(adv.; con.; int.)

Nowat this timeNowsincewhen

Entry preview:

Understandaþ, ðæt deófol ðás þeóde nú fela geára dwelode, Wulfst. 156, 8. Babylonia, seó ðe mǽst wæs and ǽrest ealra burga, seó is nú læst and wéstast, Ors. 2, 4; Swt. 74, 23. Nǽron náðer góde ne ðá, ne nú, 2, 5; Swt. 86, 12.

ród

Entry preview:

On þysum geáre wæs gefunden seó hálige ród, Chr. 200; P. 10, 34. Hé sende him þǽre róde dǽl þe Críst on þrowude, 885; P. 80, 7. the cross as a form of punishment, death on a cross Hé cóm tó róde gealgan ad crucis patibulum convenit, Past. 33, 20.

tó-brecan

(v.)
Grammar
tó-brecan, p. -bræc, pl. -brǽcon; pp. -brocen

To break,break in piecesto break in two,to break to pieces,break up,to separate into parts by striking or pullingto overthrow,break down,ruin,destroy,put into confusion,rout,to destroy,crushto take by assaultto break a promise, pledge, etc.,to infringe,violateto break,interrupt

Entry preview:

On ðissum geáre wæs Bæbbanburh tóbrocon, 993; Erl. 133, 1. to break a promise, pledge, etc., to infringe, violate Swá hwá swá halt ðis write . . . hwá swá hit tóbreceþ, Chr. 675; Erl. 38, 27.

help

Grammar
help, hylp (an i-stem noun? Cf. u-grade forms, hulpa, hulfa in O. L. Ger. and O.H.Ger. But cf. also hylpan = helpan):

helpassistancesuccouran aida thinga placea refugea cureremedy of disease

Entry preview:

Þú scealt leódum þínum tó helpe weorðan, B. 1709. a thing Heó cwæð ꝥ þæs geáres help (bigleofa, v. l. subsidium) hire forspilled wǽre, Gr. D. 68, 23. Nýd weorðeð oft niða barnum tó helpe, Rún. 10.

Linked entry: helpe