Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-fréfran

(v.)
Grammar
a-fréfran, p. ede; pp. ed

To comfortconsoleconsolari

Entry preview:

To comfort, console; consolari God eáðe mæg afréfran feásceaftne God can easily comfort the distressed, Exon, 10b; Th. 11, 23; Cri. 175: 133; Th. 23, 13; Cri. 368. He mec þurh engel oft afréfreþ he through his angel oft comforteth me, 37 a; Th. 121,

Linked entry: a-froefred

á-lǽtan

Entry preview:

Add: <b>III a.</b> to let go what should be kept Sé þe þeóf geféhð, and hé hine alǽte, Ll. Th. i. 124, 17. Add Lífes dagas tó fyrstum sind tó álǽtenne, R. Ben. I. 5, 6. <b>IVa.</b> to deliver up, return :-- Þá reáf þe þá yldran

á-fyllan

Entry preview:

Add: to fill a vessel, space, &amp;c. Sé áfylde ealle þá stówe, Hml. Th. ii. 350, 25. Wynsum brǽð þá lyfte áfylde, Hml. S. 27, 111. Áfyl ðá wunde. Lch. ii. 22, 20. Þá hié heora cawelas áfylled hæfdon, Ors. 4, 8; S. 188, 27. <b>I a.</b>

á-secgan

to speak oututter a wordto tellnarrateto offer

Entry preview:

Add Ásægde edidit, Wrt. Voc. ii. 31, 30. Ásaecgan edissere, 106, 80. Ásæcgan effarier, dicere, 142, 42. Ásecgan, 94, 53: edissere, i. exponere, 29, 6 effari, i. edicere, An. Ox. 3449. absolute, to speak out,utter a word Hí ne meahton ásecgan for þæs

a-munan

(v.)
Grammar
a-munan, ic, he -man, ðú -manst, pl. -munon; p. -munde , pl. -mundon; pp. -munen

To think ofmindconsiderbe mindful ofhave a care forcogitarereputarememor esseprovidere

Entry preview:

To think of, mind, consider, be mindful of, have a care for; cogitare, reputare, memor esse, providere Hwæt is se mann, ðe ðú swá miclum amanst? quid est homo, quod memor es ejus? Ps. Th. 8, 5. Cwǽdon hí, ðæt hie ðæs ne amundon ðe má ðe eówre geferan

Linked entries: a-manst a-mundon

á-fúlian

(v.)
Entry preview:

Nama árleásra áfúlað (putrescit ), Scint. 202, 1. Þæt oreð stincð and áfúlað, Wlfst. 148, 7: Bl. H. 101, 3. ꝥ Þá áfúlode hé swá ðæt nǽnig nion ne meahte áræfnan þone stenc, Shrn. in, 24. Áfúlie squalescat, sordescat , An. Ox. 586. Áfúliendum líchaman

a-tiefran

(v.)
Grammar
a-tiefran, -tifran; p. ede; pp. ed

To paintdescribe by paintingdepingere

Entry preview:

To paint, describe by painting; depingere Ealle ða hearga Israhéla folces wǽron atiefrede [MS. C. atifred : MS. Oth. atiefred] on ðæm wage universa idola domus Israel depicta erant in pariete, Past. 21, 3; Hat. MS. 30 a, 23. He atiefreþ [MS. C. atifreþ

á-fleón

(v.)
Entry preview:

Dele v. trans. . . . ; fugare, and add Áflíð effugiet , Kent. Gl. 670. Se þorn of þám man áfleáh, Guth. 68, 22. Bearn áfleóndra (? printed aflundra) filii excussorum , Ps. Spl. M. 126, 5. Se mæssepreóst andswarode ꝥ hé wǽre on niht onweg áflogen hunc

á-wecgan

Entry preview:

Add: I. of physical movement Þæt folc mid rápum ðá anlícnysse bewurpon and mid stengum áwegdon ac hí ne mihton for ðám deófle hí styrian, (tried to overturn it with poles,) Hml. Th. i. 464, 19. Lytel wind mæg ðone cíð áwecgan (á-wecggean -wecggean, v

Linked entry: wecgan

á-leógan

Entry preview:

Add: to fail to perform a promise, pledge, &amp;c., to be false to one's promise Hí hit eall álugon, ge wed ge áþas, Chr. 947; P. 112, 25. Gif hwá geniéd sié tó hláfordsearwe . . . ꝥ is ryhtre tó áleóganne þonne tó gelǽstanne. Gif hé þæs weddie

á-beran

Entry preview:

Add: with sense of movement, to bear off, bring, carry Se hwæl hine ábær tó Niniuéa birig, Ælfc. T. Grn. 10, 13. Mid ðý wé úre scyp fram ðám ýþum upp ábǽron ( exportaremus ), Bd. 5, 1; S. 614, 11. Ic gaderode mé . . . ðá wlitegostan treówo be ðám dǽle

a-styrian

(v.)
Grammar
a-styrian, -stirian; p. ode, ede; pp. od, ed

To removemoveagitatestir violentlystir upraiseamovereremoveremoverecommovere

Entry preview:

To remove, move, agitate, stir violently, stir up, raise; amovere, removere, movere, commovere : Astyre fram me wítu ðíne amove a me plagas tuas, Ps. Spl. 38, 13: 118, 29 : Rood Recd. 59; Kr. 30. Drihten astyrede ða wéstan stówe commovit Dominus desertum

Linked entries: a-sterian a-stirian

á-blácian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to turn pale from fear, weakness, &amp;c. Hé dranc átor, and ne áblácode, Shrn. 32, 24. Ðonne hé his síðfæt gemunde, ðonne áblácode hé eall and ábifode, 52, 2. I a. to grow faint :-- Áblácode emarcuit, elanguit, Wrt. Voc. ii. 143, 25:

á-líman

(v.)
Grammar
á-líman, p. de.
Entry preview:

to come forth brilliantly Up álýman emersisse (the passage is: Illaesa venustate virgines e thermis emersisse leguntur Ald. 68, 9), Hpt. Gl. 516, 52. (In An. Ox. 4784 the form is álýmdan. In two other glosses emergere is rendered by ámýlan (? á-lýman

Linked entries: á-mylþ líman

á-seóþan

to clear from impurityto clear impurity from somethingto tryexamine

Entry preview:

Add Áseóþan decoqui, Germ. 396, 196. to clear from impurity Ásoden weax obrisum metallum, Wrt. Voc. ii. 65, 14. Ásoden wín carenum, An. Ox. 4, 5. to clear impurity from something Leahtras áséð ádl uitia exquoquit languor, Scint. 165, 6. Þæt eall ꝥ

Linked entry: á-seódan

á-teorigendlic

getting exhaustedweariedfailingtransitoryperishabledefective

Entry preview:

Add: getting exhausted or wearied, failing Áteoriendlicum (-ter-,Hpt. Gl. 493, 63) lassabundis (viribus). An. Ox, 3718. transitory as opposed to eternal,perishable For áteorigendlicere edwiste, Hml. Th. i. 56, 16. Þá ðing ðe wé geseóð on ðisum lífe

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Substitute: <b>á-léfian,</b> -léwian; p. ode, ede; p. od, ed To mate weak, sick, to maim, lame, cripple. of living creatures Antecríst áléuað and geuntrumað ðá hálan, Hml. Th. i. 4, 22. Hé ealle ðá gehǽlde þe ðá drýmen áléfedon, ii. 472,

á-wǽgan

to deceiveto make of no effect,to fail to performto invalidatenullify

Entry preview:

Add: to deceive Beswícþ, áwǽgþ eludit, i. decipit Wrt. Voc. ii. 143, 16. Áwǽgde eluderet, 29, 19. Áwǽged fallitur (humanum judicium ), An. Ox. 1734. Hé wæs áwǽged from þǽm tungulkræftgum, (inlusus) Mt. R. 2, 16. to make of no effect, to fail to perform

á-styrian

(v.)

to move a thing from its placeto cause a living creature to move itself:--to stir up,to cause motion in somethingto cause emotion in a personto cause strifepassionTo stirmove one's self

Entry preview:

Add: to move a thing from its place Hé ástirode his geteld movens tabemaculum suum. Gen. 13, 18. Hé ástyrede his fyrdwíc forð tó Jordanen, Jos. 3, I. Fram ástere remove, Kent. Gl. 78. Ne bið ástered nou commovebitur, 340. Fram ðé ástyred, Hml. S. 15.

Linked entry: á-styrung

a-hyldan

(v.)
Grammar
a-hyldan, -hildan; p. -hylde; pp. -hylded, -hyld.

to inclinereclineinclinarereclinareto declineturn awayavert fromdeclinareinclinare

Entry preview:

to incline, recline: inclinare, reclinare Ahylde ic míne heortan inclinavi cor meum, Ps. Th. 118, 112. Ahyld me ðín eáre inclina aurem tuam ad me, 85, 1. Ahylded, 103, 6. Hwár he his heáfod ahylde ubi caput reclinet, Lk. Bos. 9.58. to decline, turn away

Linked entries: a-hildan a-hyldendlíce