Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-scrífan

Entry preview:

Th. i. 30, 14. to order, bind a person to do or suffer something, compel, subject Ne þearf man fæsten fram Eástran oð Pentecosten, búton hwá gescrifen sig, oþþe hé elles fæsten wylie, Ll. Th. i. 368, 28.

offrung

Entry preview:

Ne þreáge ic eów æfter offrunga (super sacrificia); for ðám eówre offrunga (holocausta tua) synt symle beforan mínre ansýne, 9. Gemyndig sý Drihten ealra þínra offrunga (omnis sacrificii tuí), 19, 3.

máþum-gestreón

Entry preview:

Þér se bróþer þám óþrum ne mæg gehelpan, ne se fæder þám suna, ne þá neáhmágas, ne þá mádmgestreón, Verc. Först. 134, 24. Add

sceadu

(n.)
Grammar
sceadu, sceaduwe, sceadwe, sceade ; f.

Shadow, shadeshadow (cast by an object) darknessshadow, protectiona shady place, shade, arbouran obscure image

Entry preview:

Nis ðeós woruldlíce niht nán þing búton ðære eorþan sceadu betweox ðære sunnan and mankynne . . .

Linked entry: sceadu-genga

findan

to come acrossto obtainfindto meet withexperiencebe exposed tofind difficultyprocureto visitlearnarrangesettleto determineto supplyprovidefurnish

Entry preview:

Gif nán mon ǽr ꝥ gold þǽr ne hýdde, þonne ne funde hé hit ; forðý hit næs weás funden, Bt. 40, 6 ; F. 242, 5-9. Seó bóc on þǽre ciricean funden wæs, Bl. H. 197, 26. Syððan hé ǽrest wearð feásceaft funden, B. 7.

ficol

Craftydeceitfulfalse

Entry preview:

Ne beón gé náðor ne tó swicole ne tó ficole ne leáse ne lyðerfulle, Wlfst. 40, 4. Sume weorðað swicole and swǽslíce ficole and bútan getrýwðum forscyldgode on synnan, 82, 3. Substitute:

flot-smere

(n.)
Grammar
flot-smere, flot-smeoru, wes; n.
Entry preview:

Floating fat, fat or grease floating in a vessel in which meat is cooked Gýme hé ǽgðer ge ðæs sélran ge þæs sǽmran, ꝥ náðor ne misfare . . . ne flǽsc ne flotsmeru, ne cyse ne cyslyb, Angl. ix. 260, 13. Substitute:

be-neoðan

(prep.)
Grammar
be-neoðan, be-nyðan; prep. dat. [be, neoðan under]

BENEATHbelowunderinfra

Entry preview:

Nis nán wuht benyðan [him] no creature is beneath him [beneath God's notice] Bt. 36, 5; Fox 180, 18

freoðu-webbe

(n.)
Grammar
freoðu-webbe, an; f.

A peace-weaverwomanpācis textrixconciliatrixmŭlier

Entry preview:

A peace-weaver, woman; pācis textrix, conciliatrix, mŭlier Ne biþ swylc cwénlíc þeáw, ðætte freoðuwebbe feores onsæce leófne mannan such is no feminine usage, that a peace-weaver deprive a dear man of his life, Beo. Th. 3888; B. 1942.

Linked entries: freoðo-webbe webbe

ge-byrman

(v.)
Grammar
ge-byrman, p. de; pp. ed

To ferment with BARMto leavenfermentare

Entry preview:

Ne beó nán beorma on eówrum húsum; swá hwilc man swá ytt gebyrmed, forwyrþ non erit fermentum in domibus vestris; quicumque comederit fermentatum, peribit, Ex. 12, 15 : 12, 19

Linked entries: ge-bærmed ge-byrmed

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

Hét ic eft þá ðyrelo mid golde forwyrcean and áfyllan ( metallo compleui ), Nar. 20, 4

ge-derian

(v.)
Entry preview:

Nán mon ne mæg þám gesceádwísan móde gederian, Bt. 16, 2; F. 52, 17

god-sibb

Entry preview:

Nán man on his godsibbe ne wífige (cf. Si quis commatrem spiritalem in conjugio duxerit, anathema sit, 20, 15. Si quis cum spiritali matre peccaverit, sicut superius dictum est, anathematizetur, 21, 17), Ll. Th. ii. 300, 15

neádung

Entry preview:

Heó wolde lybban hyre líf on mægðháde sylfwilles for Gode, for neádunge, Hml. A. 32, 191. Þæne deófollican unðeáw, ꝥ hé wile on his gebeórscipe þurh his hálsunge and ðurh his neádunge gedón, ꝥ óðre men nimað máre ðonne hit gemet sý, 145. 23

tó-sceáden

(adj.)
Grammar
tó-sceáden, adj. (ptcpl.)

Separate,distinct

Entry preview:

Gif ðonne hwelc þing tósceáden biþ from ðam héhstan góde, ðonne ne biþ ðæt ðæt héhste gód quod a qualibet re diversum est, id non est illud, a quo intelligitur esse diversum.

Linked entries: -sceáden tó-sceádan

dreógan

(v.)
Entry preview:

On gedwimerum þe men on dreógað fela þæs þe hí ne sceoldan, Ll. Th. ii. 248, 7. Ne dreáh ic náne óþre dǽda, bútan Dryhtne þás lác offrode, Hml. S. 9, 64. For þen héðenscipe þe hí drugon, Chr. 634; P. 27, 7.

ge-sáwan

Entry preview:

-seów(-seáw, -seáwde in Lindisfarne Gospels). to sow seed, a plant þú gód séd geseówe (-seáw, L.) nonne bonum semen seminasti ?, Mt. R. 13, 27. Þ te ðú ne gesáudes, Lk. L. 19, 22.

ful-geare

(adv.)
Grammar
ful-geare, -gearwe, -gere; adv.

Full wellvery wellfullythoroughlysătis bĕneplēnepĕnĭtus

Entry preview:

Judas ne fulgere wiste be ðám sigebeáme Judas did not thoroughly know about the victorious tree, Elen. Kmbl. 1717; El. 860

Linked entry: ful-gere

máge

(n.)
Grammar
máge, an; f.

A kinswoman

Entry preview:

Ne hǽme nán man wið his mágan ne wið his mǽges wíf, Lev. 18, 16. Se wolde niman his mágan (cousin ) tó wífe, Homl. Th. ii. 476, 19. Menn hæfdon on frymþe heora mágan tó wífe, Homl. Skt. 10, 215

Linked entry: mǽge

ge-neálǽcan

(v.)
Grammar
ge-neálǽcan, -lǽcean; p. -lǽhte; pp. -lǽht

To approach, draw near, adhere

Entry preview:

To approach, draw near, adhere [with dat. and acc.] Ne dorstan hie ðære stówe geneálǽcan they durst not approach the place, Blickl. Homl. 199, 26.