drugian
To become, dry, wither ⬩ arescĕre
Entry preview:
On mergen swá wyrt gewíteþ, on mergen blóweþ and fareþ, on ǽfen afylþ, astíðaþ, and drugaþ mane sīcut herba transeat, mane flōreat et transeat, vespĕre decĭdat, indūret, et arescat, Ps. Spl. 89, 6.
Linked entries: ge-drugian druwian
ofer-teón
Entry preview:
Ðonne se fulla móna wyrð ofertogen mid þýstrum, Bt. 39, 3 ; Fox 214, 29 : Met. 9, 16. to bring to an end, finish Ofertogen finitum, Wrt. Voc. ii. 134, 4
Linked entry: ofer-togenness
smeáh
creeping in ⬩ penetrating ⬩ subtle ⬩ crafty
Entry preview:
Similar entries v. smea-wyrm. subtle, crafty. Ðe man is jiep tojenes him seluen; þat is smegh oðer man to bicharren and to biswiken O. E. Homl. ii. 195, 5. Cf.
Linked entries: smeálíce smeá-wrenc smeá-wyrm
smeoru-wyrt
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man aristolochiam and óðrum naman smerowyrt nemneþ, Lchdm. i. 114, 9-11. Smeruwyrt, ii. 338, 13. Smerewyrt, 128, 15
un-deádlíc
Immortal ⬩ undying ⬩ imperishable ⬩ endless
Entry preview:
Undeádlíc, wyrm the worm that never dies, Homl. Skt. i. 4, 385. Tó onfónne ðǽs undeádlícan gegyrlan on neorxna wange, Homl. Ass. 142, 105. Hí wǽron gehátene ealle immortalis, þæt sindon undeádlíce, Jud. Thw. p. 162, 31.
un-andergilde
Not to be paid back(?) ⬩ that may be retained(?)
Entry preview:
Hwæt hæfst ðú æt ðám gifum ðe ðú cwist ðæt seó wyrd eów gife, and æt ðám welum, ðeáh hí nú éce wǽron?
Linked entry: ander-gilde
warenung
Entry preview:
a taking heed, caution. v. warnian, I Hwæðer wǽre wyrd ðe warnung, Salm. Kmbl. 855; Sal. 427. a putting on guard, a warning, admonition. v. warnian, II Hit ys Godes sprǽc and his warnung and seó tíd cymð hrædlíce, Gen. 41, 32.
EÁGE
EYE ⬩ ocŭlus ⬩ the eye of a needle ⬩ forāmen
Entry preview:
Eágum to wynne to their eye's delight. Exon. 26 a; Th. 76, 26; Cri. 1245. the eye of a needle; forāmen þurh nǽdle eáge per forāmen acus, Mt. Bos. 19, 24: Lk. Bos. 18, 25
Linked entry: ége
ómig
Entry preview:
Voc. ii. 147, 66. inflammatory (óman) Wyrð gegaderodu ómig wǽte on ðære wambe. Lchdm. ii. 218, 16. On ðam magan ómigre wǽtan gefylled, 178, 9. v. next word
ǽne
Entry preview:
Sé ðe ǽne ðǽron befylð, ne wyrð hé nǽfre álýsed, Hml. Th. ii. 352, 29: Hml. S. 23, 375.
alewe
The aloe ⬩ bitter spice ⬩ aloes ⬩ aloe
Entry preview:
The aloe, bitter spice, in the plural aloes; aloe He brohte wyrt-gemang and alewan tulit herbarum commixtionem et aloes, Jn. Bos. 19, 39. Murre and alwe myrrh, and aloe, L. M. 2, 65 ; Lchdm, ii. 296, 20.
clýfa
A chamber ⬩ cubiculum, cubile ⬩ A cave, den ⬩ antrum, caverna, cubile
Entry preview:
a separate place for man, — A chamber; cubiculum, cubile Ne máge we hreppan ǽnne wyrm binnon ðlnum clýfan we may not touch a worm in thy chamber, Homl. Th. ii. 416, 23. On díglum oððe on incófan, oððe on clýfum in cubīlibus, Ps. Lamb. 4, 5.
ge-clǽnsian
To cleanse ⬩ purify ⬩ mundāre ⬩ purgāre
Entry preview:
To cleanse, purify; mundāre, purgāre Gyf ðú wylt, ðú miht me geclǽnsian si vis, pŏtes me mundāre, Mt. Bos. 8, 2 : Mk. Bos. 1, 40 : Elen. Kmbl. 1352; El. 678.
Linked entries: ge-clǽsnian ge-clánsian
or-gete
Entry preview:
Is seó wyrd mid eów open orgete, 1517; An. 760. Andrea orgete wearþ folces gebǽro, 3137; An. 1571. Ic eów secgan mæg sóþ orgete, 1702 ; An. 853. Ðú meaht geseón orgete on mínre sídan swátge wunde, Exon. Th. 89, 17 ; Cri. 1458
ge-tǽlan
Entry preview:
To accuse, reprove; accusare, exprobrare, calumniari, reprehendere Ne meaht ðú nó getǽlan ðíne wyrd thou canst not accuse thy fortune, Bt. 10; Fox 28, 1. Ic mǽge getǽlan I may reprove, 32, 3; Fox 118, 27.
Linked entry: ge-télan
sealf
Entry preview:
Wyrc tó salfe (sealfe, MSS. H. B.), Lchdm. i. 110, 18. Sealfe fotu, Wrt. Voc. ii. 90, 74. Lǽcedómnessa oððe sealfe cataplasma, 18, 31
Linked entry: salf
ǽtrig
Entry preview:
Nǽdre wyle ðá weg-farendan mid hire ǽttrigum tóðum slítan, Wlfst. 192, 23
Linked entry: ǽttrig
ge-fýsan
Entry preview:
Add: to impel, incite, make eager Ne leng bídan wolde wyrm, ac mid bǽle fór fýre gefýsed no longer would the dragon bide, but fared forth furious with fire and flame, B. 2309.
greátnes
Entry preview:
Ben. 89, 15. bigness, thickness Ðeós wyrt hafað elne lange stelan on fingres greátnesse, Lch. i. 270, 20: 278, 17. <b>II a.
oþ-íwan
Entry preview:
Alexandre wearð an swefne án wyrt oðéwed, 3, 9; S. 134, 35. Add On þǽre tíde oðéwde Fulcanio þæt íglond, þæt næs gesewen ǽr þá, Ors. 4, 11; S. 206, 31