ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Kmbl. 879; Sal. 439. Beorhte steorran móna gemetgaþ the moon tempers the bright stars, Bt. Met. Fox 4, 17; Met. 4, 9. Se gemetgaþ ðne bridel he regulates the bridle, Bt. 36, 2; Fox 174, 18.
Linked entries: metgian ge-metegian
æfter
AFTER ⬩ post ⬩ Along ⬩ through ⬩ during ⬩ κατά ⬩ per ⬩ According to ⬩ by means of ⬩ secundum ⬩ propter ⬩ After ⬩ about ⬩ propter ⬩ ob ⬩ de ⬩ After ⬩ above ⬩ according to ⬩ post ⬩ super ⬩ secundum
Entry preview:
Kmbl. 725 ; El. 363: Exon. 55 b; Th. 196, 18 ; Az. 176: Judth. 10 ; Thw. 21, 17; Jud. 18: Salm.
wlite
aspect ⬩ countenance ⬩ looks ⬩ appearance ⬩ shape ⬩ form ⬩ good looks ⬩ beautiful appearance ⬩ beauty ⬩ glory ⬩ ornament
Entry preview:
Ðeáh ðe him se wlite cwéme though the looks (of the sword) please him, Salm. Kmbl. 332; Sal. 165. Sceal on leóht cuman sínra weorca wlite, Exon. Th. 64, 15; Cri. 1038.
wǽpen
a weapon ⬩ membrum virile
Entry preview:
Áwrítaþ hié on his wǽpne wælnota heáp, Salm. Kmbl. 323; Sal. 161. Ic ðý wǽpne gebrǽd, Beo. Th. 3333; B. 1664. Hé ðæs beran ceaflas tótær búton ǽlcum wǽmne, Ælfc. T. Grn. 7, 16. Gif man wǽpn ábregde ðǽr mæn drincen, L.H.E. 13; Th. i. 32, 11.
Linked entries: wǽmn wǽpen-mann wǽpn wǽpned
BEORGAN
cum ⬩ To save ⬩ protect ⬩ shelter ⬩ defend ⬩ fortify ⬩ spare ⬩ preserve ⬩ servare ⬩ salvare ⬩ ⬩ custodire ⬩ tueri ⬩ parcere ⬩ To defend ⬩ secure ⬩ guard against ⬩ avoid ⬩ defendere ⬩ arcere ⬩ cavere ⬩ vitare
Entry preview:
To save, protect, shelter, defend, fortify, spare, preserve; servare, salvare, custodire, tueri, parcere Beorh ðínum feore salva animam tuam Gen. 19, 17. Woldon feore beorgan they would save their lives Andr. Kmbl. 3075; An. 1540.
mircels
a sign ⬩ mark ⬩ token ⬩ a mark to aim at ⬩ a signet ⬩ seal ⬩ an ensign ⬩ a trophy ⬩ a marked spot
Entry preview:
Skt. 5, 426. a signet, seal Gehealdenre mercelse salvo signaculo, Hpt. Gl. 501, 27. Insegle, mercelse signaculo, 504, 37. an ensign, a trophy Ðá hét se hǽðena cyning his heáfod of ásleán and his swíðran earme, and settan hí tó myrcelse, Swt. A. S.
þerscan
Entry preview:
Se ðunor ðæt deófol ðrysceþ mid ðære fýrenan æcxe, and hit drífeþ tó ðære írenan racenteáge ðe his fæder on eardaþ, Salnt. Kmbl. p. 148, 6. Sume hiá ðurscun quosdam caedentes, Mk. Skt. Lind. 12, 5. Hí þurhsun (þurcsun, MS.
betonice
The herb BETONY ⬩ betonĭca officinālis
Entry preview:
Latin, Betonĭca, æ; f: - Ðis is seó gréne sealf, - betonĭca, rude, etc. this is the green salve, - betony, rue, etc. Lchdm. iii. 6, 8. Genim ðás ylcan wyrte and betonĭcam take this same wort and betony, Herb. 135, 3; Lchdm. i. 252, 4
manig
Entry preview:
Add Monigum monna (monigum monnum, manegum menu, v. ll.) tó hǽle nonnullis saluti, Bd. 4, 19 ; Sch. 450, 20
eácan
Entry preview:
(adj.). increased, augmented Eácne egesan, Sal. 473.
ge-hreósan
Entry preview:
Dryhten forlét hine (Lucifer) of dúne gehreósan, Sal. 458. <b>III a.</b> of strong emotion, e. g. fear, to fall upon :-- Gehreás ł onsæt egsa ofer hig incubuit timor super eos Ps.
gléd
Entry preview:
In þæs wylmes grund, . . . in gléda gripe, El. 1302: Jul. 391: Sal. 48. fire, flame Fretan sceal frécne líg fǽgne monnan, . . . reád réðe gléd, Vy. 46. Nú sceal gléd fretan wigena strengel, B. 3114
scip
Entry preview:
Dol bið sé þe gǽð on deóp wæter, sé þe sund nafað ne gesegled scip, Sal. 225. Alle nédbáde tuégra sceopa, C. D. i. 114, 11.
be-lífan
Entry preview:
Ger. bi-liban mortuus] Sc̃a Maria wæs iii and sixtig geára eald ðá heó belyfen wæs, Sal. K. 184, 2. Mid þǽm miclan wólbryne monncwealmes þe him raðe ðæs æfter com, swá ðæt hié healfe belifene wurdon, Ors. 2, 6; S. 86, 26
ge-sceap
Entry preview:
Voc. ii. 136, 26. v. cenning. what is created, creation, created things Ic þec biddan wille þurh þæt æðele gesceap þe þú, fæder engla, on fruman settest, Jul. 273. a creature On ðám æfteran dæge God gesceóp ðá gesceapu ðe ðisne heofon healdað, Sal.
ge-síþ
Entry preview:
Hé (Lucifer) cwæð þæt hé mid his gesíðum wolde hýðan heofona ríce, Sal. 453. <b>III a.
gleng
Entry preview:
Ic ðé secge, ðæs deádan swát, Sal. K. p. 200, 9. Glenge crustu, i. ornata (cf. crustu, i. ornatu frætwunge, Wrt. Voc. ii. 25, 8), An. Ox. 7, 370: 8, 371.
hæleþ
Entry preview:
Tírfæst hæleð. . . bisceop se góda . . . ðám wæs Cyneweard nama, Chr. 975 ; P. 120, 9. expressing courtesy in address Nú þú miht gehýran, hæleð mín se leófa, Kr. 78 : 95 : El. 511. a man Nǽnig manna wát, hæleða under heofenum, Sal. 60.
á-wiht
alone ⬩ any good ⬩ good for anything
Entry preview:
Gif hé ǽfre þæs organes ówiht cúðe, Sal. 33. Heó ówiht swylces ne hýrdon, El. 571. Ymbe ówiht elles, Seef. 46. Ǽniges teónan óht ongitan, Gr. D. 35, 27.
earfoðe
Entry preview:
Þirst and hungor . . . ǽghwylc þissa earfoða éce standeð, Sal. 474. Hé cleopigan ongan, méðe and meteleás: 'Ic eów hálsie þæt gé mé of þyssum earfeðum úp forlǽten,' El. 700.