Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cnǽwe

Entry preview:

Hí feóllon tó his fótum áfyrhte, gecnǽwe heora gyltes (cf. wǽron andettende ꝥ hí gegylt hæfdon se deliquisse confessi sunt Gr. D. 127, 17), Hml. Th. ii. 168, 7. Hí þǽr wunedon, gecnǽwe heora synna, Hml.

ge-cwéme

Entry preview:

Ðá ðe gecuoemo (gicwoeme, R.) sint him quae placita sunt ei, Jn. L. 8, 29. Gif him ꝥ gecwémre byð, Ll. Th. i. 489, 14. Þǽm wiþerweardan beóþ þæs mannes synna gecwémran þonne goldhord, Bl.

ríht

(adj.)
Grammar
ríht, adj.
Entry preview:

L.) synt heortan qui recto sunt corde, Ps. Vos. 93, 15. Wuldriað ealle rehte ( recti ) on heortan, 31, 11. Þá ryhte synt of heortan, Ps. Rdr. 93, 15. Cynren rihtwísra ł rihtra (ðeára rehtra, Ps. Srt.) generatio rectorum, Ps. L. 111, 2.

sib

(n.)
Grammar
sib, sibb, e; f.
Entry preview:

Hé biþ his móder twám sibbum ( in two relationships, in double relationship) getǽht, ðæt hé biþ ǽgðer ge sunu ge bróðer, Wulfst. 193, 7. <b>I a.

samod

(adv.)
Grammar
samod, adv.

Together.and, both . . . and, also, too

Entry preview:

Somod eardedon Meotudes bearn and se monnes sunu. Exon. Th. 8, 30; Cri. 125. Tó gebede feóllon sinhíwan somed, Cd. Th. 48, 19; Gen. 778. Samed síþian. Exon.

norþ

(adv.)
Grammar
norþ, adv.
Entry preview:

Se winterlica móna gǽð norþor þonne seó sunne gá on sumera, Lch. iii. 252, 12. v. eást-, west-norþ

cneóres

(n.)
Grammar
cneóres, cneórys, cneóris, cneórnis, -ress, e; f.

A generationposterityracetribefamily; generatioposteritasgenstribusfamilia

Entry preview:

Ðás sind ðære heofenan and ðære eorþan cneórnisse istæ sunt generationes cæli et terræ Gen. 2, 4. Ðás sind Noes cneórnissa hæ sunt generationes Noe Gen. 6, 9. Ða on cneóressum cýðed syndan they are known to generations Ps. Th. 101, 16.

efne

(adv.)
Grammar
efne, [ = efen]; adv.

Even, exactly, precisely, just, alike, likewise, just now plāne, æque, omnīno, mŏdŏ, jam prīdem

Entry preview:

Even, exactly, precisely, just, alike, likewise, just now; plāne, æque, omnīno, mŏdŏ, jam prīdem He wintra hæfde efne hund-seofontig ǽr him sunu wóce he had just seventy winters ere a son was born to him, Cd. 57; Th. 70, 24; Gen. 1158.

ENGEL

(n.)
Grammar
ENGEL, ængel, angel, engyl; gen. engles; dat. engle; pl. nom. acc. englas, engel; gen. engla; dat. englum; m. An ANGEL, a messenger; angelus = ἄγγελος
Entry preview:

Mannes sunu sent his englas mittet fīlius hŏmĭnis angĕlos suos. Mt. Bos. 13, 41: Mk. Bos. 13, 27

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Ðære wylne sunu wunaþ eal his líf on ðeówte, Homl. Th. i. 110, 29. Drihtenes áre oððe deófles þeówet, Hy. 7, 98. Tódǽlan freót and þeówet to distinguish between freedom and slavery, i.e. between the free and the bond, L. C. S. 69; Th. i. 412, 10.

Linked entries: þeówot þeówt

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Hé sǽde ꝥ Móyses wǽre þæs Jósepes sunu; ꝥ him wǽran fram hym drýcræftas gecynde (paternae scientiae haereditas), Ors. 1, 4; S. 34, 14. (4 a) native (country, language) :-- Ágen vel gecynde sprǽc idioma, proprietas linguae, Wrt. Voc. i. 55, 46.

ǽg-þer

Entry preview:

Ǽgðer ge ðone cyning, ge his sunu, ge ealle ðá ðe cynecynnes wǽron, 36: Chr. 897; P. 90, 16. Ǽgðer be ðám sǽriman on Eást-Seaxum, and on Centlande, and on Súð-Seaxum, and on Hamtúnscíre, 994; P. 129, 7

Linked entry: ǽg-hwæþer

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave;vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere to turn into se vertere in aliquid

Entry preview:

Ic gefrægn sunu Wihstánes beran brogdne beadu-sercean I heard that Wihstan's son bore his weaved war-sark, 5503; B. 2755. Ðǽr wæs on eorle brogden byrne there was on the man the woven mail-shirt, Elen.

módig-ness

(n.)
Grammar
módig-ness, e;f.

PrideHighmindednessmagnanimitygreatness of mind which does not resent injury

Entry preview:

Se eahteoða heáfodleahter is módignyss (þe ehtuðe sunne is ihatan superbia, þet is on englisc modinesse, O. E. Homl. i. 103, 33), Homl. Th. ii. 218, 22. Flǽsces tóbryte módignesse carnis terat superbiam, Hymn. Surt. 9, 22.

deór-ling

(n.)
Entry preview:

His (Godwin&#39;s) sunan wǽron eorlas and þæs cynges dýrlingas, Chr. 1052 ; P. 176, 24. Dýrlingas penates, Germ. 397, 448. Se wela þe hé ( the king ) gifþ his deórlingum, Bt. 29, 1; F. 102, 3.

hebban

(v.)
Grammar
hebban, occurs with dat.

to liftto liftto raiseliftmake a soundto exaltelevateto extolexaltto set upinstituteto raisebring upto directbearTo risemount

Entry preview:

Wæs lof hafen . . . hí Fæder weorðodon, and þone Sunu wordum heredon, El. 890: Jul. 693.

ge-þingian

(v.)
Entry preview:

H. 9, 6. to settle the terms of an agreement, agree to do Geþingodon pacti sunt (pecuniam illi dare, Lk. 22, 5), Wrt.

á-dwǽscan

to extinguish fire, lightto put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c.to put down, suppress, destroy a person

Entry preview:

Sunne wearð ádwǽsced, Cri. 1133. Móna biþ ádwǽsced, Bl. H. 93, 18: Angl. viii. 315, 38. Ádwǽscedum extirpatis (fomitibus ), An. Ox. 1134. to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c.

lǽfan

Entry preview:

Add: to cause to remain (lífan). of a deceased person, to have as remainder after one Se gesibsuma lǽfð symle yrfeweard æfter him sunt reliquiae homini pacifico Ps. Th. 36, 36. Hé lǽfde æfter him þreó sunan, Chr. 1086; P. 221, 11.

worn

(n.)
Grammar
worn, weorn, es; m.

A swarmbandJlockcrowdmultitudemanya great numbera great quantitymuchmany

Entry preview:

Weard Seme suna and dohtra worn áféded, Cd. Th. 99, 5; Gen. 1641. Hé worn gestrýnde suna and dohtra, 74, II; Gen. 1220. Oft se stiáw gecostaþ;wildeóra worn. Salm. Kmbl. 611 ; Sal. 305. Fugla and deóra wornas, Exon. Th. 356, 3 ; Pa. 6.

Linked entry: weorn