Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hærfest

Entry preview:

Augustus messis, messis tempus, Migne) :-- On hærfeste (in Augusta), ðá fullan wican ǽr Sc̃a Marian mæssan ( Sept. 8), Ll. Th. i. 92, 6.

niht

Entry preview:

H. 127, 35. as a division or period of time Ǽr þan ðe þæs dæges lenge oferstíge þá niht, Lch. iii. 256, 13.

un-treówþ

(n.)
Grammar
un-treówþ, e; f.

Bad faithperfidy

Entry preview:

Bad faith, perfidy Ða Dænescan, ðe wæs ǽrur geteald eallra folca getreówast, wurdon áwende tó ðære méste untríwðe and tó ðam mǽsten swicdóme ðe ǽfre mihte gewurðan, Chr. 1086; Erl. 223, 7. Antigones forlét ðæt setl.

fóre-gleáw

Grammar
fóre-gleáw, fore-gleáw (for-)

fore-seeingfore*-*knowingpropheticprovidentprudent

Entry preview:

Substitute: fore-seeing, fore*-*knowing, knowing what is to happen, by natural means Swá hit foregleáwe ealde úðwitan ǽror fundan, Men. 165. by supernatural means, prophetic Hé fǽgra manna forðsíð foregleáw sǽde, wís ðurh wítegunge wísdómes gǽstes,

hreówsian

(v.)
Grammar
hreówsian, hrýwsian; p. ode

To be sorrygrieverepentdo penance

Entry preview:

To be sorry, grieve, repent, do penance Ðæt hé ǽfre ne beþence ymbe ða hreówsunge ðe hé ǽr hreówsade deque pœnitentia qua antea pœnituit nunquam cogitare, L. Ecg. P. i. 7; Th. ii. 174, 26.

Linked entry: hrýwsian

lyge

(n.)
Grammar
lyge, es; m.

A lieligfalsehood

Entry preview:

Ðú ǽr sægdest sóþlíce and nú on lyge cyrrest, 1329; El. 666. Ðú ús gelǽrdæst þurh ðínne lyge thou didst persuade us through thy falsehood, Cd. 214; Th. 268, 11; Sat. 53. Hwæðer him mon sóþ ðe lyge sagaþ, Exon. 27 a; Th. 80, 16; Cri. 1307.

rípan

(v.)
Grammar
rípan, p. ráp, pl. ripon
Entry preview:

Hú ne secge gé ðæt nú gyt synt feówur mónþas ǽr man rípan mǽge ... geseóþ ðás eardas ðæt hig synt scíre tó rípene (rýpanne, MS. A). And se ðe rípþ (hrioppaþ, Lind.) nimþ méde, Jn. Skt. 4, 35-36.

Linked entry: rýpan

tǽl

(n.)
Grammar
tǽl, e; f.(?)

Evil speaking, calumny, detraction

Entry preview:

he calum- niated, 260, 21; Jul. 300) hét mé fremdne god ofer ða óþre ðe wé ǽr cúþon weorþian that she attacked me with blasphemy, bade me honour a strange god above the others that we knew before, 247, 4; Jul. 73

Linked entry: tál

þeahtian

(v.)
Grammar
þeahtian, p. ode
Entry preview:

Hé ða monnðwǽrnesse ðe hé ǽr ðurhtogen hæfde eft ðeahtigende on yfel gewend mansuetudinem, quam tolerances habuerunt, retractantes in malitiam vertunt, Past. 83; Swt. 225, 22.

á-hwæþer

Entry preview:

Ǽr þára folca áþer fluge, Ors. 4, 10; S. 198, 25. Sieððan hé hit mid ðára áwðrum (áþrum, Cott. MSS.) cýð, Past. 157, 21. Gif hé áuðer ðissa forlǽt, 87, 14. Gif hé ðǽra þénunga áþere déð, Wlfst. 34, 7. Sé ðe áðor forlǽt, Hml. S. 25, 68. <b>I a.

Linked entries: ówþer hwæþer áþer

eahtian

(v.)
Entry preview:

Add: to deliberate, consider Aecta[t]h, aechtath, aehtað perpendit, Txts. 88, 836. to estimate, fix the character, quality of something Hé suíðe ungemetlíce eahtað eall ðæt him ǽr gedón wæs, and hit suíðe unáberendlic talað cuncta, quae sibi illata

ge-þyncan

Entry preview:

Add: to seem, appear Him ǽr geþúhte þæt him nán sǽ wiþhabban ne mehte, Ors. 2, 5; S. 84, 12. Him rǽdlecre geþuhte ꝥ hé frið genǽme, 3, 1; S. 96, 15. ¶ geþúht béon, wesan videri. where the subject of the verb is given and a complementary adj.

ge-eácnian

(v.)
Entry preview:

Þonne him sió sóðfæsðnes on geeácnod bið, ǽr ðǽm ðe hit fullboren sié, Past. 367, 17. Hwæðer hé wite þe nyte, hwænne hé geeácnod (-éc-, v.l. ) wǽre, Gr. D. 262, 19. On synne hé bið geeácnod, Bl. H. 59, 34.

timbran

(v.)
Grammar
timbran, timbrian; p. ede, ode.

to build (lit. or fig.)constructto instruct,edifyto cut timber

Entry preview:

Ða gódan weorc ðe hé ǽr timbrede, Past. 33; Swt. 215, 18. Hé burh timbrede, Cd. Th. 172, 6; Gen. 2840: Chr. 722; Erl. 44, 28. Timbrade, Ps. Th. 101, 14. Hié ceastra timbredon, Ors. 1, 10; Swt. 48, 10.

scrífan

(v.; prep.)
Grammar
scrífan, p. scráf, pl. scrifon; pp. scrifen
Entry preview:

Brúcan swylcra yrmþa swá ðú unc ǽr scrife, 373, 2; Seel. 102.

Linked entry: be-scrifen

Entry preview:

Ic gewilnode þæs wínes on þám ic ǽr gelustfullode tó oferdruncennysse brúcan, 23 b, 535. (c 2) :-- Ic c Ǽr þon ðe seó sunne cyrre hig tó ðaes dæges lenge, Shrn. 153, 28. add: Hí gesceapene wǽron tó þon écan lífe, næs tó þon écan deáþe, Bl.

yfel

(n.)
Grammar
yfel, es; n.
Entry preview:

Beó nú on yfele, noldæs ǽr teala, Cd. Th. 310, 26; Sat. 733. Ic syngade and mycel yfel beforan ðé ic gedyde, Blickl. Homl. 87, 30. Leahtra gehwylcne, yfel unclǽne, Exon. Th. 80, 21; Cri. 1310: Past. 21; Swt. 157, 23.

Linked entries: efel eofel

ge-léfed

Entry preview:

Oð ꝥ se dǽl þæs líchoman þe ádeádode wæs and geléwed tó þǽre ǽrran hǽlo becume, Lch. ii. 284, 18. Hé gehǽlde mistlíce gebrocode men, blinde and deáfe and dumbe and mistlíce geléwede, Wlfst. 99, 4.

óra

(n.)
Grammar
óra, an; m.

Ore, metal in an unreduced state

Entry preview:

Hit is eác berende on wecga órum áres and ísernes leádes and seolfres quae etiam venis metallorum, aeris, ferri, et plumbi et argenti faecunda, Bd. l, l; S. 473, 23. Seó eorþe is cennende wecga óran terra parens metallorum, Nar. 2, 15.

a-metan

(v.)
Grammar
a-metan, p. -mæt, pl. -mǽton; pp. -meten; v. trans. [a, metan to measure] .

to metemeasuremeasure outmetiriemetirito measure out to any oneto allotassignbestowaliquid alicui emetiriex mensura darelargirito measure outplanformmakeemetirifor-mareconfingere

Entry preview:

Ǽr me gife unscynde mægen-cyning amæt before the powerful king measured out to me a blameless grace, Elen.

Linked entry: a-mæt