Ǽ
Law ⬩ statute ⬩ custom ⬩ rite ⬩ marriage ⬩ lex ⬩ statutum ⬩ ceremoniæ ⬩ ritus ⬩ matrimonium
Entry preview:
Law, statute, custom, rite, marriage; lex, statutum, ceremoniæ, ritus, matrimonium God him sette ǽ ðæt ys open lagu God gave them a statute that is a plain law, Ælfc. T. 10, 20. Ǽ Drihtnes the law of the Lord, Ps. Spl. 18, 8: Mt. Bos. 26, 28.
Linked entries: ǽ-fyllende á
CARR
Entry preview:
Scot. cairn: Wel. carn: Corn. carn, m: Ir. carn: Gael, carr, m: Manx carn, m.]
Linked entry: Carrum
EÁCAN
To be increased, augmented, enlarged, indued ⬩ augēri, increscĕre
Entry preview:
Ælmihtig eácenne gást in sefan sende the Almighty sent an enlarged spirit into his soul, Cd. 198; Th. 246, 27; Dan. 485. Is dóhtor mín eácen, upliden my daughter is magnified, exalted, Exon. 109 a; Th. 416, 13; Rä. 34, 11
Linked entry: ǽcen
hyge-leást
Thoughtlessness ⬩ foolishness ⬩ folly ⬩ heedlessness
Entry preview:
Thoughtlessness, foolishness, folly, want of wisdom, heedlessness Eálá gé cildra gáþ út bútan hygeleáste tó claustre oððe tó leorninge O vos pueri egredimini sine scurrilitate in claustrum vel in gymnasium, Coll. Monast. Th. 36, 9.
mirige
Pleasant ⬩ delightful ⬩ sweet
Entry preview:
Gærs myrige on tó sittenne, 182, 15. Wǽre hit ðonne murge mid monnum, Bt. Met. Fox 11, 203; Met. 11, 102. Eall se eard wæs mirige ( or adv. ? ) mid wætere gemenged, Gen. 13, 10. Dómes dæg, ðæt is se myriga dæg, Wulfst. 244, 15.
Linked entry: murge
óþ-fæstan
Entry preview:
to entrust, commit to the charge of another Óþ ðæt ic mé gebidde tó him and mín gást óþfæste I commit my spirit into his hands, Nar. 46, 34. Heó hyre mægþhád Gode óþfæste, 40, 16. Gif hwá óþfæste his friénd feoh, L. Alf. 28; Th. i. 50, 29: L.
be-wyrcan
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn ⬩ elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare
Entry preview:
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn; elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare Bewyrc us on heortan Háligne Gást work the Holy Ghost into our hearts, Hy. 7, 79; Hy. Grn. ii. 288, 79.
Linked entries: be-smiþian be-weorcean be-worht bi-wyrcan
gebringan
To bring ⬩ lead ⬩ adduce ⬩ produce ⬩ bear ⬩ ferre ⬩ dūcĕre ⬩ addūcĕre ⬩ prodūcĕre ⬩ offerre
Entry preview:
To bring, lead, adduce, produce, bear; ferre, dūcĕre, addūcĕre, prodūcĕre, offerre He mæg ðone láðan gást fleónde gebringan he may bring the evil spirit to flight, Salm.
ge-scerian
to bestow, appoint, provide, ordain, destine ⬩ tribuere, providere, ordinare, destinare ⬩ to number, reckon ⬩ numerare ⬩ to ordain, arrange
Entry preview:
Kmbl. 169; An. 85 Is se rǽd gescyred manna cynne this counsel is ordained for mankind, Cd. 22; Th. 27, 28; Gen. 424. to number, reckon; numerare Se me beág forgeaf, on ðam siexhund wæs, smǽtes goldes, gescyred sceatta he gave me a bracelet, on which
Linked entries: ge-scyrian ge-scyrigan
ge-mittan
To find, meet ⬩ invĕnīre, obviam hăbēre
Entry preview:
Hie æt burhgeate beorn gemitton they found the chief at the town-gate, 111; Th. 146, 23; Gen. 2426. Gif gé gemitton Esau mínne bróður si obvium hăbuĕris fratrem meum Esau, Gen. 32, 17
un-clǽne
unclean ⬩ foul ⬩ filthy ⬩ unclean ⬩ not fit for food ⬩ unclean ⬩ impure
Entry preview:
Se unclǽna ( inmundus ) gást, Mk. 1, 26. Woruldmonna seó unclǽne gecynd, Exou. Th. 63, 9; Cri. 1017. Besmitene mid ðem unclǽnan firenluste, Blickl. Homl. 25, 8. Wæs sum man unclǽne ( inmundum ) deófol hæbbende, Lk. Skt. 4, 33.
eardung
Entry preview:
Nú se áwyrgda gást tó þon férde in ꝥ hús ꝥ hé manna eardunge of þám húse ádrife si hanc domum spiritus malignus invasit, et ab ea hominum inhabitationem repulit, Gr.
ge-líffæstan
Entry preview:
Þurh þone gást syndon gelíffæste ealle þá gesceafta þe se Fæder gesceóp, Hml. A. 2, 20. of spiritual life Þú gelíffæst mé viuificabis me, Ps. L. 137, 7: 142, II. Swá hwylc swá his sáwle forspilþ, sé hig gelíffæstað, Lk. (W.S., L.,R.) 17, 33.
ge-liger
Entry preview:
Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451. Diernes gelíres scyldig adulterinae cogitationis reus, Past. 143, 2.
gold-blóma
Entry preview:
(Gall. 117). Cf. too Du. goud-bloem: Ger. gold-blume: Swed. guld-blomma marigold Críst se goldblóma, Bl. H. 105, 5. Se goldblóma on ðás weoruld becóm ... þurh þone tócyme wé wǽron geweorðade and gewelegade and geárode, Wlfst. 251, 11-17.
sceótan
Entry preview:
Gáras sceótende spicula torquentes, 2099. Add Hé genam ꝥ hylfe and sceát in ðone seáð tulit manubrium, et misit in lacum, Gr. D. 114, 13. <b>IV a.
hálig
Holy ⬩ sanctus, sacer ⬩ holy
Entry preview:
Se háliga frófre gást paracletus sanctus spiritus, 14, 26. Hálig sealt holy salt, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 346, 30; 344, 14. Háliges wæteres some holy water, 348, 2.
smítan
to daub, smear, smudge ⬩ to defile, pollute ⬩ to smear, anoint ⬩ to cast ⬩ linere ⬩ strike
Entry preview:
Genim gáte tord, gemeng wið eced, smít on Lchdm. ii. 68, 2. Genim ðæs hornes melo, meng wið wætere, smít on 72, 14. Mid feðere smít on 102, 8. Smíte mon ða sealfe ǽrest on ðæt heáfod iii. 14, 29.
inc
Entry preview:
Neótaþ inc ðæs óðres ealles wariaþ inc wið ðone wæstm ne wyrþ inc wilna gǽd, 13; Th. 15, 18-21; Gen. 235-6. Incit, 130; Th. 165, 16; Gen. 2732 : 139; Th. 174, 19; Gen. 2880. Incer twega of you two, Exon. 123 b ; Th. 475, 14; Bo. 47.
ramm
Entry preview:
'Gáþ tó mid rammum'. . . Hé bierþ rammas ymbútan ðæt mód his hiéremonna, ðonne hé him gecýð mid hú scearplícum costungum wé sint ǽghwonon útan behrincgde, and se weall úres mægenes þurhþyrelað mid ðan scearpan ramman (ðǽm scearpan rammum, Cott.
Linked entry: ram