ge-árweorþian
Entry preview:
Heora góda hlísa geárweorþige þá þe hý tó þǽre mæssan þénunge gecuren, R. Ben. 141, 5. Add
sǽ-deór
A sea-beast
Entry preview:
Hý mon wearp in sǽdeóra seáþ, 133, 11. Gif hit on Frigedæig þunrige, ðæt tácnaþ sǽdeóra cwealm, Lchdm. iii. 180, 17
torn-cwide
A speech that causes grief, ⬩ bitter, grievous, distressing words
Entry preview:
.; woldun hý geteón mid torncwidum in orwénnysse Meotudes cempan, Exon. Th. 36, 25; Gú. 546
lǽce-hús
A hospital
Entry preview:
A hospital, a house where the sick are tended by a leech Hé hine gelǽdde on his lǽcehús [Lind. lécehús] and hine lácnude And brohte óðrum dæge twegen penegas and sealde ðam lǽce and ðus cwæþ Begým hys illum duxit in stabulum et curam ejus egit.
leác
a leek
Entry preview:
Nim forcorfen leác and cnuca hyt, 102, 13
Linked entry: léc
ge-riht-lǽcan
Entry preview:
Ðæt hys weorc ne sýn gerihtlǽhte ut non arguantur opera ejus, Jn. Bos. 3, 20: Ps. Lamb. 36, 24. He ðǽrbinnan wunode gerihtlǽcende ðæt folc mid láre to geleáfan he dwelt therein directing the people by teaching to belief, Swt. A. S. Rdr. 98, 113.
strand
Entry preview:
Urk mín húskarl habbe his strand eall forne gén hys ágen land, Cod. Dip. Kmbl. iv. 221, 6. Stranda litorum, Hpt. Gl. 449, 28. Strandum litoribus, 465, 9
swíðrian
Entry preview:
Swíþrian valere, swíþrigende valens, Hymn. Surt. 70, 3, 5
Linked entry: a-swýðerian
Eáster-tíd
Entry preview:
Hyt wæs gehende heora ( the Jews ) Eástertíde, Hml. A. 67, 60. v. Eáster, On sumum geáre byð se móna twelf síðon geníwod fram þǽre hálgan Eástertíde oð eft Eástron, Lch. iii. 248, 22.
hǽlan
To heal, make whole, cure, make safe, save ⬩ sanare, salvare ⬩ sanare, curare, salvare
Entry preview:
To heal, make whole, cure, make safe, save; sanare, salvare Ys hyt álýfed tó hǽlenne on restedagum si licet sabbatis curare, Mt. Bos. 12, 10. Earm heora ne hǽlþ hig brachium eorum non salvavit eos, Ps. Spl. 43, 4.
nerian
To save
Entry preview:
Sax. neriendi Krist), Hy. Grm. ii. 286, 4, 28. Nerigende, Cd. Th. 238, 15; Dan. 355. Nergende Crist, 300, 25; Sat. 570
forane
beforehand ⬩ Opposite ⬩ in front of ⬩ against
Entry preview:
Forne gén hys ágen land, iv. 221, 6. ongeán (á-) Oð ꝥ hé eft cume hyre forne ágeán, Lch. iii. 248, 17. tógeánes Ic him eft wille sændan fleógende fláne forane tógeánes, Lch. iii. 52, 25
Linked entry: forene
METE
MEAT ⬩ food
Entry preview:
Gá hyt eft in tó ðam hálegan mynstre mid mete and mid mannum let it revert to the holy monastery with meat and with men, Chart. Th. 379, 21. Wyt ǽton swétne mete ( dulces cibos ), Ps. Th. 54, 13.
sefa
Entry preview:
Him wæs leóht sefa, hyge untyddre, Andr. Kmbl. 2504 ; An. 1253 : Exon. Th. 164, 33 ; Gú. 1021. Geómor sefa, mód morgenseóc, 458, 3 ; Hy. 4, 94 : Beo. Th. 98 ; B. 49. Leóht sefa, ferhþ gefeónde, Elen. Kmbl. 346 ; El. 173.
DRÝ
A magician, sorcerer, wizard ⬩ magus, malĕfĭcus
Entry preview:
Hý drýas wǽron they were sorcerers, Exon. 70 a; Th. 260, 23; Jul. 301: Andr. Kmbl. 67; An. 34. Hý getrymedon hyra drýas their magicians encouraged them, Ors. 1, 7; Bos. 30, 21.
Linked entries: dreá dreóh-lǽcan drý-men
neoþan-weard
Low in position
Entry preview:
Low in position Nioþanweard hype ilia, Wrt. Voc. ii. 110, 54
eáþ-dǽde
Entry preview:
Easy to do Wæs hit hyre eáðdǽde, Lch. iii. 428, 30
bréd-búr
a bed-chamber
Entry preview:
a bed-chamber, Hymn Surt. 34, 30: 103, 17
smylte
Quiet, tranquil, calm, serene ⬩ of physical calmness ⬩ gentle, mild, of the wind ⬩ favourable, prosperous ⬩ of mental calm, placid, serene, tranquil, unruffled
Entry preview:
Sió án hýþ byþ simle smyltu æfter eallum ýstum that haven is ever calm after all the storms Bt. 34, 8; Fox 144, 28. Smylte is se sigewong Exon. Th. 199, 29; Ph. 23. Smeltre intempestae, tranquillae, serenae Hpt. Gl. 495, 4.
ge-ceósan
To elect ⬩ choose ⬩ decide ⬩ prove ⬩ approve ⬩ eligere ⬩ præeligere ⬩ seligere ⬩ asciscere ⬩ petere ⬩ nancisci
Entry preview:
Kmbl. 2115; El. 1059 : Cd. 83; Th. 104, 12; Gen. 1734 : 176; Th. 221, 23; Dan. 92 : Hy. 7, 53; Hy. Grn. ii. 288, 53 : Ps.