ge-hwyrfan
To change ⬩ turn ⬩ convert ⬩ mutare ⬩ convertere
Entry preview:
To change, turn, convert; mutare, convertere Hyra woruld wæs gehwyrfed their world [life] was changed, Cd. 17; Th. 21, 3; Gen. 318. Flód gehwerfde ða ceastre a flood overturned the city, Shrn. 77, 12. Hwylc ðonne géna gehwyrfed byþ quoadusque justitia
un-æþele
not noble ⬩ ignoble ⬩ mean ⬩ infamous
Entry preview:
of persons, not noble, as regards birth Geðence hé simle, sié suá æðele suá unæðele, Past. 14; Swt. 85, 15. Hwí ofermódige gé ofer óþre men for eówrum gebyrdum, nú gé nánne ne magon métan unæþelne, ac ealle sint emnæðele, gif gé willaþ ðone fruman sceaft
wiþer-winna
An adversary ⬩ opponent ⬩ enemy
Entry preview:
An adversary, opponent, enemy Emulus, i. contrarius, gewinna, wiþerwinna, Wrt. Voc. ii. 143, 45. Beó ðú onbúgende ðínum wiþerwinnan (adversario tuo ) . . . ðe læs ðe ðín wiðerwinna ðé sylle ðam déman, Mt. Kmbl. 5, 25: Homl. Ass. 4, 95. Ðý læs hé sié
ge-hweorfan
Entry preview:
Add: trans. to turn, direct Gif hié ðátrumnesse ðǽre Godes giefe him tó unnyte gehweorfað si acceptae incolumitatis gratiam ad usum nequitiae inclinent Past. 247, 8. to overturn Hé gehwerf[d] subvertit (insidias impiorum), Kent. Gl. 315. Áhwerfdon vel
ge-rídan
Entry preview:
Add: to ride with others Nú ic þǽr mi men sende (cf. nonne eres viros misimus in medium ignis ?, Dan. 3, 24) tó síðe, nales me sylfa gerád, Az. 175. Gif þonne nelle hwá ge[rí]dan (rídan, tó rídan, v. ll. ) mid his geférum, Ll. Lbmn. 160, 16. to traverse
ofer-stǽlan
to confute, convince, convict
Entry preview:
to confute, convince, convict Ic oferstǽle confuto, Wrt. Voc. i. 34, 15. Oberstaelid confutat, ii. 105, 32. Oferstǽleþ, 15, 31. Ic eom geþafa ðæt ic eom swíðe rihte oferstéled, and ic beó ealne weig micle gefegenra ðonne ðú mé myd þillícum ofærstǽlest
spówan
To succeed. ⬩ to be successful ⬩ it succeeds with a person (dat.)
Entry preview:
To succeed. used personally with instrumental of that in which the person succeeds, to be successful Hú mæg hé ǽnige gewinne wið mé spówan how can he succeed in any struggle with me? Nar. 16, 20. Ne mót ic ǽnige rihte spówan, Elen. Kmbl. 1830; El. 917
ge-wyrcan
to work ⬩ make ⬩ build ⬩ form ⬩ dispose ⬩ do ⬩ perform ⬩ celebrate ⬩ commit ⬩ to get by working ⬩ gain ⬩ obtain ⬩ merit
Entry preview:
to work, make, build, form, dispose, do, perform, celebrate, commit Úre Drihten wolde mannan gewyrcan our Lord would make man, Hexam. 10; Norm. 16, 16: 11; Norm. 18,14. Gewyrcean mycelne tor to build a great tower, Blickl. Homl. 187, 12: Beo. Th. 139
Linked entry: ge-worht
ge-þingian
Entry preview:
Add: to try to get favourable terms for a person, intercede, mediate. absolute Gehwylces mannes dǽda clypiað tó Gode and gewrégað oþþe geþingiað, Scrd. 20, 38. to intercede for a person Gif hwelc monn cymð, and bitt úrne hwelcne ðæt wé hine lǽden tó
secgan
Entry preview:
To say (of written or spoken words). to say certain words, the words used being given Hé segþ : Gé ne mágon cuman ðyder ic fare, Jn. Skt. 8, 22. Gif hwá segþ, corban, Mk. Skt. 7, 11. Sege folce : Ðis sind ða dagas, Lev. 23, 2. Secgaþ ðæs húses hláforde
Linked entries: ǽrend-secgan sæcgan sagian
stician
Entry preview:
trans. To stick, stab, pierce, prick Oxa spæc and cwæð: 'Tó hwon sticast ðú mé,' Shrn. 30, 12. Mé on fæðme sticaþ hygegálan hond, Exon. Th. 394, 1; Rä. 13, 11. Hé( the wounded elephant ) ða óþre elpendas sticade, Ors. 4, 1; Swt. 156, 13. Gé hyne ( Christ
feormian
to supply with food ⬩ feed ⬩ support ⬩ sustain ⬩ entertain ⬩ receive as a guest ⬩ cherish ⬩ benefit ⬩ profit ⬩ victum suppĕdĭtāre ⬩ epŭlāre ⬩ suscĭpĕre ⬩ suscĭpĕre hospĭtio ⬩ fŏvēre ⬩ cūrāre ⬩ vălēre ⬩ to feed on ⬩ devour ⬩ consume ⬩ vesci ⬩ comĕdĕre ⬩ consūmĕre ⬩ to cleanse, FARM or cleanse out ⬩ mundāre ⬩ purgāre ⬩ expiāre
Entry preview:
to supply with food, feed, support, sustain, entertain, receive as a guest, cherish, benefit, profit; victum suppĕdĭtāre, epŭlāre, suscĭpĕre, suscĭpĕre hospĭtio, fŏvēre, cūrāre, vălēre Ðæt ic [cyning] bebeóde eallum mínan geréfan ðæt hí on mínan ágenan
Linked entries: un-feormigende feormend feormung firm ge-feormian or-feormness
scíran
Entry preview:
to make clear what is hidden or obscure, declare, tell, make known Drihten ðæt ongeat and geseah, ðæt se deófol ðone Iudas lǽrde, ðæt hé hine belǽwde. Ac ðæt hé ðeáhhwæðere geðyldelíce ábær and gemetfæstlíce scírde ( did not declare it in terms of strong
be-swícan
To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evade ⬩ decipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere
Entry preview:
To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evade; decipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere He ongan sirwan hú he hine beswícan mihte he began to plot how he might deceive
ge-niman
To take, take up, take away, assume, receive, accept, obtain, comprehend, enter into ⬩ sūmĕre, tollĕre, auferre, assūmĕre, accĭpĕre, nancisci, comprehendĕre, inīre
Entry preview:
To take, take up, take away, assume, receive, accept, obtain, comprehend, enter into; sūmĕre, tollĕre, auferre, assūmĕre, accĭpĕre, nancisci, comprehendĕre, inīre Forlǽt mec englas geniman on ðínne neáwest let angels take me into thy presence, Exon.
Linked entries: aweg-geniman ge-namne ge-nioman ge-nyman
yfele
Entry preview:
Evilly, badly, ill Yfele male, Ælfc. Gr. 38; Zup. 235, 1. in a moral sense Yfele gé dydon pessimam rem fecistis, Gen. 44, 5. Hit is gecweden, ðæt him betere wǽre ðæt hé nǽfre wǽre, ðonne hé yfele wǽre, Homl. Th. ii. 244, 21. badly, imperfectly, improperly
á-firran
Entry preview:
Add: trans. To remove, &c. , place whence not given Se deáþ hit áfirreþ (-ferreð, v. l.) . . . hé cymð . . . ꝥ hé ꝥ líf áfyrre (-ferre, v. l. ), Bt. 8 ; F. 26, 4-7. Heó hyt áfyrreð, Lch. i. 280, 2 : 284, 8. Dióblas hé áfirde ( eiciebat ), Mk
ed-wít
Entry preview:
Add: a source or cause of disgrace Edwít probrum, Wrt. Voc. ii. 87, 21. Þý lǽs him ætwite and on edwít sette (should make it a reproach to him) his geþoftan ꝥ hé for ege þæs deáþes þá þing dyde ne exprobrarent sibi sodales, quod timore mortis faceret
dæg-hwamlíc
Daily ⬩ diurnus, quotidianus
Entry preview:
Daily; diurnus, quotidianus Hit ealle beorhtnysse dæghwamlíces leóhtes ofer-swýðde it overshone all the brightness of the daily light, Bd. 4, 7; S. 575, 20. Syle us to-dæg úrne dæghwamlícan hláf panem nostrum quotidianum da nobis hodie, Lk. Bos. 11,
Linked entry: dæg-hwomlíc
ídel-hende
Empty-handed ⬩ empty
Entry preview:
Empty-handed, empty Ne cum ðú tó mínum húse ídelhende nec apparebis in conspectu meo vacuus; none shall appear before me empty, Ex. 34, 20. Gif hé cume ídelhende tó si vacuus appropinquat, Past. 49, 2 ; Swt. 379, 21. Hé biþ ealra his ǽhta ídelhende he