Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-sac

(adj.)
Grammar
un-sac, (-sæc?); adj.

Free from any charge

Entry preview:

Free from any charge Unsac hé wæs on lífe no charge was brought against him while alive, Lchdm. iii. 288, 6

Linked entry: sac

ymb-weaxan

(v.)
Entry preview:

to surround Seó burh wæs ungemettan fæste mid cludum ymbweaxen saxum mirae asperitatis et altitudinis Ors. 3, 9; Swt. 132, 10

be-swælan

Grammar
be-swælan, l. -swǽlan,
Entry preview:

Ic wæs grimlíce beswǽled for þám micclan byrne, Hml. S. 23 b, 574. and add

cwacung

Entry preview:

Seó burg on swelcre cwacunge wæs, Ors. 3, 2; S. 100, 21. Add

ge-fullwihtan

(v.)
Grammar
ge-fullwihtan, ge-fullwihtian.
Entry preview:

Hér wæs Críst gefulluhtud, Chr. 30; P. 6, 8

Linked entry: fullwihtan

ge-mǽran

(v.)
Grammar
ge-mǽran, to divulge.
Entry preview:

Wæs þis geworden on Beornica mǽgðe, and feor and wíde gemǽred (longe lateque diffamatum), Bd. 5, 14 ; Sch. 647, 16. Add

loþa

Entry preview:

Add: — Loþa heordan of wearpe, of ácumban wæs gehefeldad colobinm (cum) de sltippae stamine (yel potius) putamine ordirelvr, An. Ox. 3725

Linked entry: hloþa

oþ-fleón

Entry preview:

Wæs þæs folces fela on án fæsten oþflogen ad Olympum montem universi Gallograeci confugerant, Ors. 4, 11; S. 206, 13. Add

slecg-wyrhta

(n.)
Grammar
slecg-wyrhta, an; m.
Entry preview:

One who works with a hammer, a worker in metals Tubalcain þe wæs slecgwirhta and smið (malleator et faber), Nap. 57

stearc-mód

(adj.)
Grammar
stearc-mód, adj. Stubborn, obstinate, v. stearc; <b>I a</b>
Entry preview:

Hit is neód þám þe oð þis módig and prút and úpáhafen wǽre, and stearcmód ( uultu rigidus) lyfede, Chrd. 8, 27

wiþ-ufan

Entry preview:

Hér hwéne wiðufan þú wǽre seofiende paulo superius questus es, Gr. D. 271, 23. Add

á-sánian

(v.)
Entry preview:

Add: to grow dull, to wane Þæt leóht ásánode on þá ylcan wýsan þe hit ǽr wæxende wæs, Vis. Lfc. 57

Linked entries: sǽne -sánian

ge-þearfian

(v.)
Grammar
ge-þearfian, p. ode; pp. od

To impose necessity;necessitatem imponere

Entry preview:

To impose necessity; necessitatem imponere Ðá him swá geþearfod wæs as necessity thus was imposed upon them, Beo.Th. 2211; B. 1103

FRIGNAN

(v.)
Grammar
FRIGNAN, part. frigneride, ic frigne, ðú frignest, he frigneþ, pl. frignaþ; p. ic, he frægn, frægen, frægin, fræng, fregen, fregn, ðú frugne, pl. frugnon; impert. frign, pl. frignaþ; subj. pres. frigne, pl. frignen; pp. frugnen

To askinquireinterrŏgāresciscĭtāri

Entry preview:

Frægn gif him wǽre niht getǽse he asked if he had had an easy night, Beo. Th. 2643; B. 1319. Eft he frægn hwæt seó þeód nemned wǽre rursus interrŏgāvit quod esset vocābŭlum illīus gentis, Bd. 2, 1; S. 501, 16; 2, 12; S. 513, 37, 38.

Linked entries: fregnan fricgan frinan

þǽr-rihte

(adv.)
Grammar
þǽr-rihte, adv.
Entry preview:

And leóht wæs þǽrrihte geworden, Lchdm. iii. 232, 9. Ðǽrryhte æfter rehte sanctus Paulus paulo post subdit, Past. 51; Swt. 395, 26. Hé wæs hálig þǽrrihte, swá hraðe swá hé mann wæs; Homl. Th. i. 2oo, 8. Sóna ł ðariht statim, Mk. Skt.

Linked entries: þáriht hér-rihte

nón

(n.)
Grammar
nón, m. (not n. )
Entry preview:

Add Se ǽrmerigen . . . se undern . . . se middæg . . . se nón wæs fram Móyse oð Drihtnes tócyme, Hml. Th. ii. 74, 20.

þeód

(n.)
Grammar
þeód, e; f.
Entry preview:

David wæs swíðe geðancol tó ðingienne þiódum sínum wið ðane Sceppend, Ps. C. 7. in a local sense, the district occupied by a people, a country Án hearpere wæs on ðære þeóde ðe Thracia hátte, Bt. 35, 6; Fox 166, 28.

Linked entries: þeád þeóden

be-tellan

exculpateexcuse

Entry preview:

Se Hǽlend nolde hine betellan, ðeáh ðe hé unscyldig wǽre, Hml.

crísten-dóm

Entry preview:

A. 25, 30. the Christian faith Hwelc mildsung siþþan wæs, siþþan se crístendóm wæs, Ors. 2, 1; S. 62, 34. Áwácyge se crístendóm, sóna scylfð se cynedóm, Wlfst. 267, 23. Þæt sixte muneca cyn ásprang on anginne cristendómes, R. Ben. 136, 7.

eáþ-mód

Entry preview:

Wæs heó on eallum þingum þe eáþmóddre, Bl. H. 13, 3. gracious, gentle, condescending Þú ( the Deity ) eádmód eart ealre worlde, Hy. 7, 57. Leófa Hǽlend, þú eart se miccla and se eádmóda, 3, 39