hyge-leást
Entry preview:
Add: hyge-líst. folly, buffoonery, extravagance ꝥ ne higeleást geméte (ge higeleás méte, MS.) tende ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. I. 75, 17.
on-girwan
Entry preview:
Ongeredon (exuerunt) hine dý ryfte and gegeredon hine mið his gewédum, Mt. L. 27, 31. Ꝥ þú ongere mé ealra mínra synna, Angl. xii. 505, 20. Wæs hé hine sylfne ongyrwendne, Gr. D. 68, 11
ǽfen-tíd
Entry preview:
In éferntíd vespere Mt. L. 8, 16. On éfnitíd (éfern-, R.) sero Mk. L. 13, 35. Oþ ǽfentíd ad vesperum Bd. l, 27; S. 496, 34. Add
ge-stǽnan
To stone
Entry preview:
Forðætt ðætte hiora werc mec gestǽnas propter quod eorum opus me lapidatis, Rush. 10, 32. Ðæt folc all gestǽnaþ usig plebs universa lapidabit nos, Lk. Skt. Lind. 20, 6. Óðer gestǽndon alium lapidaverunt, Mt. Kmbl. Lind. 21, 35
leóht-gesceot
Entry preview:
Contribution made to furnish the church with lights. The various regulations respecting it may be seen in the following passages Gif hwá leóhtgesceot ne gelǽste, gylde lahslit mid Denum, wíte mid Englum, L. E. G. 6; Th. i. 170, 4.
Linked entry: leóht-sceot
steng
Entry preview:
Stencgum (stængum, Rush.), Mt. Kmbl. Lind. 26, 47. Stengum sudibus, Wrt. Voc. ii. 85, 53. Mid stengum ðyrscan, Shrn. 55, 10. Mid stearcum stengum beátan, Homl. Th. i. 428, 6. Hát wyrcean twegen stengeas (stengas, Hatt.
Linked entry: stæng
hefig
ponderous ⬩ dense ⬩ weighty ⬩ important ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ deep ⬩ profound ⬩ mist ⬩ fog ⬩ cloud ⬩ slow ⬩ dull ⬩ troublesome ⬩ oppressive ⬩ onerous ⬩ burdensome ⬩ oppressive ⬩ grievous ⬩ difficult ⬩ laborious ⬩ toilsome ⬩ overpowering ⬩ weariness
Entry preview:
'Mé þincað þá bebodu swíðe hefige.' G. 'Mé ne þincð nánwiht hefig ðes þe man lufad.' A. 'Ne þincð mé nán geswinc hefig, gif ic habbe ꝥ ðæt ic æfter swince,' Solil. H. 25, 26-26, 2. Hefig sár, 40, 9.
Linked entry: hefe-lic
hrepian
To touch ⬩ treat
Entry preview:
To touch, treat Se ðe eów hrepaþ hit mé biþ swá egle swylce hé hreppe ða seó mínes eágan he that touches you, it will be as painful to me as if he touches the apple of my eye, Homl. Th. i. 392, 15: 516, 22.
Linked entries: æt-hreppian a-hrepian hreopian
nyt-weorð
Useful ⬩ advantageous ⬩ profitable
Entry preview:
Useful, advantageous, profitable Eálá ðú mín wyln beó nytwyrðe O mea ancilla, esto utilis, Ælfc. Gr. 15; Zup. 101, 4. Hú se láreów sceal beón nytwierðe (MS. Hatt. -wyrðe) on his wordum ut sit rector utilis in verbo, Past. 15; Swt. 88, 3.
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge (wǽg, MS. G.) wulle tó .cxx., and nán man hig ná undeóror ne sylle, L.
of-sleán
to kill or wound by a blow, to kill, slay ⬩ to slay
Entry preview:
Gif man mannan ofslæhþ, L. Eth. 21; Th. i. 8, 3. Ofsleahþ, 6; Th. i. 4, 6. Ofslehþ, 7; Th. i. 4, 9. Gif hwâ his cild ofslihþ tó deáþe, L. M. I. P. 8 ; Th. ii. 268, I. Se gerêfa nyste hwæt hié wǽron, and hiene mon ofslôg, Chr. 787; Erl. 56, 15.
Linked entry: of-gesleán
beón
Entry preview:
Mk.
trucian
Entry preview:
Add: [Trokede, Laym. 16416, 2nd MS. Trokie, 17171, 2nd MS.]
ge-dafenian
To be becoming or fit ⬩ to behove ⬩ decere ⬩ convĕnīre ⬩ it behoves ⬩ it is becoming or fit ⬩ ought ⬩ dĕcet ⬩ oportet
Entry preview:
Láreówum gedafenaþ ðæt hí mid wísdómes sealte geleáffulra manna mód sylton it befits teachers that they salt the minds of believing men with the salt of wisdom, Homl. Th. ii. 536, 16 : L. E. I. 24; Th. ii. 420, 32. Me gedæfnaþ me oportet, Jn. Skt.
spyrnness
Similar entry: spyrigung
FÆDER
FATHER ⬩ păter
Entry preview:
Th. 77, 7. 1 Fæder păter: 2 ealda [MS. ealde] fæder ăvus: 3 þridda [MS. þridde] fæder proăvus: 4 feówerþa [MS. feówerþe] fæder ăbăvus: 5 fífta [MS. fífte] fæder ătăvus: 6 sixta fæder sextus pater, trĭtăvus, Ælfc. Gl. 90, 91; Som. 75, 4-14; Wrt.
Linked entries: eald-fæder fædyr feder fieder fæder-lic
on-leccan
to reproach, blame
Entry preview:
to reproach, blame Onlehton (bysmrydon, MS. C.) irritaverunt, Ps. Spl. T. 105, 8. Cf. hosp (on leccungæ, MS. T.: tó bysmre, MS. C.) irrita, 88, 34. (?)
Linked entry: læccan
mǽnan
To tell of ⬩ relate ⬩ declare
Entry preview:
Ðý læs ðæt weras gieddum mǽndan be mé lifgendum lest men should tell of it in songs during my lifetime, 50 b; Th. 176, 9; Gú. 1206, Ic mæg singan and secgan, spell mǽnan, hú me cynegóde cystum dohten, 85 b; Th. 321, 32; Wid. 55: Beo.
gréting
Entry preview:
Sendaþ mín heáfod án to grétinge and bringaþ mínre méder ðæt heó ðæt cysse send my head only in greeting and bring it to my mother that she may kiss it, Shrn. 139, 28.