un-scoren
Unshorn ⬩ unshaven
Entry preview:
Hí lange tíd eodon ealle unscorene and sídfeaxe, Ap. Th. 6, 12
Linked entry: sceran
rúh
Entry preview:
Add Hrúhge wulla hirsutas lanas, An. Ox. 5189. Rhúge, 2, 429. Add Rúh wærihtnys callositas (quos dira cutis callosilas elephantino tabo deturpans, Ald. 49, 15), Hpt. Gl. 490, 36. v. healf-, un-rúh
bútan
Entry preview:
Bútan leódrihte against the law of the land, Andr. Kmbl. 1357; An. 679. without, except; sine, absque, præter Bútan leahtre sine crimine, Mt Bos. 12, 5. Bútan ánum cnihte excepto uno puerulo, Bd. 3, 23; S. 555, 26.
hlinc
Entry preview:
In later times, the word is given with a similar sense in provincial glossaries, e.g. in Suffolk some woods are called links: linchets grass partitions in arable fields, Lisle: linch a bawke or litele strip of land, to bound the fields in open countries
þoden
Entry preview:
Hér wǽron réðe forebécna cumen ofer Norðhymbra land ... ðæt wǽron orméte þodenas and lígrescas, Chr. 793; Th. 101, 5, col. 1. Þurh ðæs windes blǽs, ðe swýðlíce ða heánnyssa ðæs roderes scecð mid his þodenum, Anglia viii. 320, 34.
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
Þeáh hý sýn on ðyson woroldsǽlþon ða unspédgestan, Ors. 1, 2; Swt. 30, 4. barren, poor, unproductive Hió gesǽton sorgfulre land, eard and éðyl unspédigran fremena gehwylcre, Cd. Th. 59, 12; Gen. 962
eáste-weard
Entry preview:
Eastward, east, eastern part of the noun to which the word is applied Þæt býne land is eásteweard brádost. Eásteweard hit mæg bión syxtig míla brád, Ors. 1, 1; S. 18, 29, 30. Búton gewaldenum dǽle eásteweardes þæs folces, Chr. 894; P. 86, 13.
forþ-weard
Entry preview:
Cf. forþ, 1 b Ic ( a lance ) hwílum éðelfæsten forðweard brece, Rä. 72, 23. expressing state reached, forward, advanced.
ge-ǽrendian
Entry preview:
Þá sendon hió Filónem tó þon ꝥ hé him sceolde Gaiuses mildse geǽrendian Philonem legatum ad Caesarem miserunt Ors. 6, 3; S. 258, 5. from (æt) a person Ic geǽrndede æt Cnute þæt land, Cht. Th. 368, 9. <b>II a.
ge-hende
Entry preview:
Land ðæ him gehændre beó and behéfe terra quae eis vicinior sit vel utilior Cht. Th. 493, 20. Him tó geneálǽhton his discipuli ꝥ hí gehendran wǽron líchamlíce, þá þe mid móde his bebodum geneálǽhton, Hml.
hogg
Entry preview:
Ðæs landes æt Hocgestúne, C. D. iii. 294, 22. Ðás dæn wæs Hocgetwisla, Lindhyrst, vi. 243, 16
Linked entry: hocg
langian
Entry preview:
Syððan langað seó niht and wanað se dæg, Angl. viii. 311, 28. Éfern longeð aduesperascit Lk. R. 24, 29. impers. to cause longing, &c. Mé á langað ( it ever distresses me ) þæs þe ic þé on þyssum hýnðum wát, Seel. 154.
ofesc
Entry preview:
Ðis syndon ðæs landes gemǽru ... Ǽrest of Seferne be hígna gemǽre ... and swá be ðære alra ofesce ( along the border of elders? ) on ða neówan díc, Cod. Dip. Kmbl. iii. 393, 11
cwellere
A killer, man-slayer, executioner, QUELLER, tormentor ⬩ lanio, interfector, spiculator? carnifex
Entry preview:
Hyldere, oððe cwellere oððe flǽsctawere [MS. flǽctawere] lanio, vel lanista, vel carnifex, vel macellarius, Ælfc. Gl. 113; Som. 79, 122; Wrt. Voc. 60, 27
BODIG
Entry preview:
bigness or height of body, stature; statura Ðæt se mon wǽre lang on bodige quod esset vir longæ staturæ, Bd. 2, 16; S. 519, 33.
leóþ-cræft
poetry ⬩ verse ⬩ a poem
Entry preview:
Hé biþ swá ðeáh on leópcræfte ǽgðer ge lang ge sceort it [i of the genitive in certain words] is however in poetry both long and short, 18; Som. 21, 51. Ða gemetu gebyriaþ tó lédenum leóþcræfte metres pertain to Latin poetry, 50; Som. 51, 66.
ge-leáfleást
Entry preview:
Láriówas út gewitun of Angla lande for þǽre geleáfléste þe him þá onsǽge gewearþ, Cht. Crw. 19, 7. Nele úre heofonlica Fæder ús syllan þæs deófles geleáflǽste, gif wé hine biddaþ þæt hé ús sylle sóðne geleáfan, Hml. Th. i. 252, 29. Add
grówan
Entry preview:
Þá land greówan and blóstmedon terra refloruit, Bd. 4, 13; Sch. 419, 10. Greówan land heora áloden wæstmum, Ps. Th. 106, 36. Forst sceal freósan, ... eorðe grówan, Gn. Ex. 73.
sæcc
Entry preview:
Sacking, sack-cloth Hé árás of ðam wácan sæcce ðe hé lange onuppan dreórig wæs sittende, Homl. Skt. i. 23, 802. Ðú slite hǽran (sæcc, MS, C.) míne conscidisti saccum meum, Ps. Spl. 29, 13
frécend-lic
Entry preview:
Ǽgðer is swíðe frécendlic, ge ꝥ him hwá unmedomlíce onfoo, and eác ꝥ him hwá tó lange bútan sý, Ll. Th. ii. 440, 21. Uneáðe þá frécendlican nýdþearfnysse ádreógende, Hml. S. 23 b, 538. Add
Linked entry: fréced-lic