spor
a trace, track, spoor ⬩ a trace, vestige, mark left by anything (of the marks made by weapons; cf. ⬩ a wound ⬩ tracing, tracking
Entry preview:
Gif man spor gespirige of scýre on óðre, fón ða menn tó ðe ðǽr nýcst syndon, and drífan ðæt spor óð hit man ðam geréfan gecýðe; fó hé syþþan tó and ádrífe ðæt spor út of his scíre, L. Ath. v. 8, 4; Th. i. 236, 20-23.
cyn-ren
A family course, family, generation, kind, nation, posterity ⬩ generatio, genus, natio, progenies, propago
Entry preview:
Cynrenu genera, Scint. 53. Ic andette ðé on cynrenum [cynrenon MS.], Drihten confitebor tibi in nationibus, Domine, Ps. Spl. 17, 51. Lá ge nædrena cynryn progenies viperarum, Mt. Bos. 12, 34. Cynren propago, Ælfc. Gl. 91; Som. 75, 17; Wrt.
nyt-weorð
Useful ⬩ advantageous ⬩ profitable
Entry preview:
Ða scipu nǽron on Fresisc gescæpene, búte swá him selfum þúhte ðæt hié nytwyrðoste beón meahten, Chr. 897; Erl. 95, 16
templ
Entry preview:
Templu úre we gehealdan, Scint. 16, 9
þyle
An orator ⬩ spokesman
Entry preview:
An orator, spokesman Gelǽred þyle fela spǽca mid feáwum wordum geopenaþ doctus orator plures sermones paucis verbis aperit, Scint. 119, 3. Þylas oratores, Wrt. Voc. ii. 63, 1. Þyle is found in Exon.
un-bindan
To unbind ⬩ untie
Entry preview:
Beón unbunden dissolui (a peccato ), Scint. 38, 12. Hí wurdonanbundene, Homl. Th. ii. 20, 8. From synna bendum unbundeno a peccatorum vinculis absolutos, Rtl. 7, 13
Linked entry: on-bindan
un-twifeald
not double ⬩ simple ⬩ sincere ⬩ honest ⬩ pure ⬩ not double ⬩ united ⬩ without division
Entry preview:
Similar entries twi-feald, IV), simple, sincere, honest, pure Nis nán scild trumra wið ðæt tuiefalde gesuinc ðonne mon sié untwiefeald (-twy-, Cott. MSS.) nil est ad defendendum puritate tutius, Past. 35; Swt. 239, 10.
Linked entry: twi-feald
bróþor-rǽden
Entry preview:
Scint. 1, 7: 14, 3. Bróþorrǽdene, R. Ben. 132, 6. Wunige betwux eów lufu sóðre bróðerrǽdenne let brotherly love continue , Hml. Th. ii. 286, 10. Éstfulre bróðerrǽdene devotae germanitatis, Hpt. Gl. 403, 5. Bróð[er]rǽdene sodalitate (apum ), An.
hamer
Entry preview:
Hameras sleánde mallei percutientes, Scint. 171, 14.
heáh
Entry preview:
Hí woldon þone stán heár and gerysenlícor ásettan ut lapis amoueretur et altius reponeretur, Bd. 3, 8; Sch. 224, 9. fig, in an exalted position : — Swá micelum swá hé deóppur byð ásliden swá micelum swá hé hégur (excelsius) byþ upp áhafen, Scint. 84,
wǽge
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance ⬩ scale
Entry preview:
Wǽge trutina, 36; Zup. 215, 18: statera, Scint. 81, 12: 110, 12. Libra, ðæt is pund oððe wǽge, Lchdm. iii. 246, 1. Gelícere wǽgan in equilibrium, 234, 5: 238, 26. Ǽlc ðæra ðinga ðe man wihð on wǽgan, Ælfc. Gr. 13; Zup. 84, 3.
gang-dagas
days on which processions were made during which prayers for peace and prosperity were recited.
Entry preview:
Cómon þá scipo tó þám gangdagum (gan-, v. l.), Chr. 1016; P. 149, 3. Tó þám gongdagan, 1063; P. 191, 9. Ofer Eástron ymbe gangdagas oþþe ǽr, 892; P. 82, 30. Sé þe stalað . . . on Gang-dagas . . . wé willað . . . sié twybóte. Ll. Th. i. 64, 24.
a-scúnian
to abhor ⬩ detest ⬩ to express hate ⬩ or scorn of:-- ⬩ to reject because of hate or scorn
Entry preview:
On áscunigendre synne in detestabili flagitio, Scint. 137, 7. to express hate or scorn of:-- Hí ásceonodon ł hyspton sáwle míne, (exprobraverunt ) Ps.
DRAGAN
DRAG, draw ⬩ trahĕre ⬩ To draw oneself, to draw, go ⬩ se conferre, ire
Entry preview:
Hí drógon heora scipa on, west-healfe ðære brycge they dragged their ships to the west side of the bridge, Chr. 1016; Erl. 155, 9, 23. v. intrans.
sciftan
Entry preview:
. , but cf. 1. 21: Ðá læg Godwine eorl and Beorn eorl on Pefensǽ) up ðæs cynges scipe ðe Harold eorl ǽr steórde, Chr. 1046; Erl. 174, 4. Moyses be Godes ágenum dihte rihte lage scyfte. Wulfst. 176, 8.
Linked entry: scyftan
á-sceótan
Entry preview:
To shoot, move rapidly Sió costung út ásciét (-sciéð, v. l.) on weorc tentatio usque ad operationem prosilit, Past. 71, 7. Án út ásceát of weorode, Ors. 3, 6; S. 108, 10. Se scyttel ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 419.
be-míðan
Entry preview:
Þeáh seó stefn mannum bemíþe (lateat), Gode heó bemíþan (latere) ná mæg, Scint. 32, 18. Bemiþe delitesceret, An. Ox. 2089. Bemíþan delitescere, 4204: Wrt. Voc. ii. 80, 38: 26, 47. Bemíþendra latentium, occultarum, An. Ox. 2102. [O. Sax. bi-míðan: O.
be-pǽcan
Entry preview:
Bepǽcst defraudas, Scint. 109, 8. Bepǽhst de-ludis, Wrt. Voc. ii. 138, 53. Gif ðú Gode líhst, ne bepǽcst þú ná hine, Hml. S. 12, 99. Þis líf bepiǽcð þá ðe hit lufiaþ, 5, 65: Angl. viii. 330, 3. Sé ðe bepǽhð ǽnne Godes þeówena, Hml. Th. i. 516, 20.
druncen
Entry preview:
Se druncena ( ebriosus ) wín onféhþ, Scint. 107, 8. Þǽre druncnan madidae, Wrt. Voc. ii. 57, 54. Hié dydon swá druncnum ( Lot ), Gen. 2598. Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005.
for-dwínan
to vanish ⬩ to pass ⬩ to fade away ⬩ dwindle away ⬩ pass away ⬩ decay
Entry preview:
Swylce sceadu gewitan, swylce swefen fordwinan (euanuerunt), Scint. 215, 11. Fordwínan euanescere, i. deficere, An. Ox. 3272