fyll
fill, full supply ⬩ repletion, satiety
Entry preview:
Þæt þǽr nǽfre seó fyl be fullum ne weorðe ut non usque ad satietatem (oferfylle, R. Ben. I. 72, 12) bibamus, R. Ben. 65, 2. Sió wamb bið áðened mid fylle for giéfernesse venter ingluvie extenditur, Past. 311, 12.
á-þreótan
To make weary. ⬩ alone
Entry preview:
Heó wile late áþreótan þæt heó fǽhðo ne týdre she will be slow to weary of exciting enmity, Sal. 447. with dat. infin. Mé sceal áðreótan tó ásecgenne taedet referre, Ors. 1, 8;S. 42, 12. personal. Dele the meanings given
ge-cnáwan
Entry preview:
Þǽr gewitnysse bið and man gecnáwan can ꝥ þǽr bregde bið, Ll. Th. i. 390, 12. Wé on þám gecnáwan magon ꝥ þeós world is scyndende and heononweard, Bl. H. 115, 19. <b>VI a.
ge-stæppan
Entry preview:
</b> where fót is subject :-- -Symble wæs drýge folde swá his fót gestóp, An. 1584. of inanimate objects Se rodor þǽre eorþan on nánre ne mót neár þonne on óðre stówe gestæppan (cf. ðeáh se rodor þǽre eorþan náwer ne geneálǽce, Bt. 33, 4; F. 130
fæstnes
stability ⬩ tenacity ⬩ resolution ⬩ vigour ⬩ firmness
Entry preview:
Similar entries v. fæst; III Þæs wealles micelness and fæstness murorum firmitas et magnitudo, Ors. 2, 4; S. 74, 14. tenacity.
fant
a fount ⬩ a font
Entry preview:
Se ængel gehálgode þæt wallende wæter (on þám cytele) tó fonte, Hml. A. 178, 293. Se sácerd orðunge on þæt wæter orðað þonne hé font hálgað, Wlfst. 36, 4
ge-stun
Entry preview:
Substitute: a deafening noise, crash Þæt swínlice gestun porcinus (paganorum) strepitus, Wrt. Voc. ii. 85, 31.
ofer-flówendness
Entry preview:
Add: superabundance, excess Ne forseó gé Godes ðearfan, ðeáh ðe hí tállíce hwæt gefremman; for ðan ðe heora yrmð áfeormað þæt þæt seó gehwǽde oferflówendnys gewemð, Hml. Th. i. 332, 14.
Linked entries: ofer-flówedness flówend-ness
ge-weorc
Entry preview:
Ꝥ hí férdon on þæt geweorc þæs Godes wordes, Bd. l, 23; Sch. 50, l. v. ǽfen-, brycg-, ealu-, fasten-, land-, stán-, sulh-, tigel- timber-, weall- web-geweorc. <b>IV a.
forht
Entry preview:
L. 1, 20. expressing fear Þá blácan andwlitan and þæt bifiende wered, se forhta cearm and þǽra folca wóp, Wlfst. 186, 18
ge-swicennes
Entry preview:
Add: cessation from doing, a leaving off of a practice, v. ge-swícan; 1 Beháte hé ǽrest bóte and geswicenesse ealra þǽra unþeáwa þe hé fore ádrǽfed wæs, R. Ben. 53, 10. Hé synna forgyfð þám ðe mid dǽdbóte dóð geswicennysse, Hml.
ge-dyrstignes
Entry preview:
Th. i. 270, 24) þe folces men wiðhæfton þǽre gelómlican myngunge, Ll. Lbmn. 206, 22. Þ gé gehýrdon þá oferhygdlican gedyrstignesse þæs elreordgan kyninges, Nar. 19, ii.
Linked entry: ge-durstignes
ge-clifian
Entry preview:
Rdr. 43, 25. ꝥ þǽr nǽre nán þing on þǽre stówe þe se stántorr on geclyfian mihte (quo inhaerere potuisset ), Gr. D. 12, 19
Linked entry: ge-cleofian
micel-ness
Entry preview:
</b> a mass Wearð upp áscoten swýðlicu mycelnes þæs ungemǽtan stánclifes ingentis saxi moles erupta esl, Gr. D. 12, 9. Eall tóweaxen mid mycelnessum þára clifstána saxorum molibus asperum, 159, 26.
un-gewittigness
Entry preview:
Gestillan fram þǽre wédunge and ungewittignesse swá mycelre wælhreów-nysse a tantae crudelitatis insania quiescere, 164, 27. insanity: Lǽg þær sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse . . . þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne (phreneticum
gástlíce
spiritually ⬩ spiritually
Entry preview:
Tódál þǽra metta wé ne healdaþ, for þon þe ealle þá gástlíce (spiritaliter) wé understandaþ, An. Ox. 40, 27. Gástlíce typice II, 103.
for-gán
to forgo ⬩ to abstain from ⬩ go without ⬩ to abstain from
Entry preview:
Hé eft ett þæt hé ǽr mid forhefednysse foreóde, Hml. Th. i. 180, 9. Wæs ǽlc þæs wordes ꝥ him leófre wǽre ꝥ hé land foreóde þonne hé þæne hád underfénge every one declared that he would sooner go without the land than take orders, Cht. Th. 167, 33.
Linked entry: for-gangan
fruma
Entry preview:
Þíne welan þe þú ( the Devil ) on fruman begeáte æt þæs ǽrestan mannes unhýrsumnesse, 85, 30. the first member of a connected series Se fruma wæs ꝥ mon forstæl ǽnne wímman æt Ícesleá, Cht. Th. 206, 19.
drý
Entry preview:
Nectanebases þæs drýs, Ors. 3, 9; S. 126, 25. Hé wearð álýsed frám þæs drýes bendum ... and arn bysmrigende þæs drýes yfeldǽdum, Hml. Th. ii. 414, 24: 412, 30. Ánes drýes folgere, i. 468, 8. Þá deóflu gecyrdon tó ðám drýe ...
ge-fandod
Entry preview:
Substitute: <b>ge-fandian;</b> p. ode To try. to examine, explore Hé þæt sóna onfand þæt hæfde gumena sum goldes gefandod, heáhgestreóna he soon found that some man had ransacked the treasure, B. 2301. to try whether.