Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leger

(n.)
Grammar
leger, es; n.

a lyingdeadsicknessdeatha coucha laira grave

Entry preview:

Be ðære róde ðe ǽr in legere wæs lange bedyrned [of the cross that had been buried ], Elen. Kmbl. 1200; E1. 602: 1442; El. 723. Líc legere fæst, 1762; El. 883.

Linked entries: clǽne ÁDL

for-drífan

(v.)
Grammar
for-drífan, p. -draf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drive awayforcecompeldrive outejectbanishpellĕreprōpellĕrecompellĕrecōgĕreexpellĕre

Entry preview:

Lufiaþ fordrifene, forðamðe gé sylfe wǽron fordrifene and útancymene on Egipta lande vos ămāte pĕrĕgrīnos, qui et ipsi fuistis advĕnæ in terra Ægypti, Deut. 10, 19, 18

for-spillan

(v.)
Grammar
for-spillan, -spyllan; p. de; pp. ed [spillan to spill, spoil, destroy]

To spilllosewastedestroydisperseperdĕredisperdĕredissĭpāre

Entry preview:

Ðæt he fordó oððe forspille of lande gemynd heora ut perdat de terra mĕmŏriam eōrum, Ps. Lamb. 33, 17

in-gang

(n.)
Grammar
in-gang, es ; m.

Entranceentryingressentrance-fee

Entry preview:

Be útgonge Israhéla folces of Ægypta lande and be ingonge ðæs gehátlondes de egressu Israel ex Ægypto et ingressu in terram repromissionis, Bd. 4, 24; S. 598, 11. Him óðres lífes ingang gegearwode vitæ alterius ingressui paravit, S. 599, 2.

mǽrlíce

(adv.)
Grammar
mǽrlíce, adv.

Magnificentlyexcellentlynoblysplendidlywith distinction

Entry preview:

Joseph leofode on ðam lande (Egypt) mǽrlíce Ælfc. T. Grn. 5, 8. Hwæt is ðes mihtiga ðe ðus mǽrlíce féreþ (Christ entering Jerusalem), Blickl. Homl. 71, 14. Mǽrlíce ðæt líc behwurfon mid miclum wópe celebrantes exequias planctu magno, Gen. 50, 10.

med-trum-ness

(n.)
Grammar
med-trum-ness, <b>, med-trym-ness, met-trum-ness, met-trym-ness</b> e; f.

Infirmityill-healthsicknessillness

Entry preview:

Infirmity, ill-health, sickness, illness Seó lange mettrumnes ðæs seócan mannes, ðonne hine God forlǽtan nele éþelíce lifian, ne hé swyltan ne móte, Blickl. Homl. 59, 28. Hwílum ofþrycþ ðone líchoman ungemetlícu mettrymnes ( languor).

Seaxe

(n.)
Grammar
Seaxe, Seaxan; pl.
Entry preview:

Of Seaxum, ðæt is of ðam lande ðe mon háteþ Eald-Seaxan, cóman Eást-Seaxan (-Seaxa, -Sexa, Chron. 449) and Súþ-Seaxan (-Sexa, Chron.) and West-Seaxan (-Sexa, Chron.), Bd. 1, 15; S. 483, 20-24. Ðá wǽron Seaxan sécende intingan, S. 483, 36.

á-flíman

(v.)
Grammar
á-flíman, -flýman.
Entry preview:

Hine ( Egbert ) hæfde Offa áfliémed .iii. geár of Angelcynnes lande on Fronclond, Chr. 836; P. 62, 22. Wearð áflémed út (man útlagode, MS. D.) Ósgot Clapa, 1044; P. 165, 15. fig. Áflýman eliminace (verborum tonitrua ), An. Ox. 1963.

Linked entry: á-flýman

ge-treówlíce

(adv.)
Entry preview:

Heó nolde þá béc ágifan ǽr heó wyste hú getríwlíce hé hí æt landum healdan wolde ( quam fidem de beneficio tenere vellet ), Cht. Th. 202, 26. Getréwlíce ic dóm in hine fiducialiter agam in eo, Ps. Srt. 11, 6. Gitríwalíce fideliter, Rtl. 30, 19.

ge-wenian

(v.)
Entry preview:

., and add: to accustom, train, make habitual to Tunglu him healdað betwuh ribbe singale, dydon swá lange, swá hí gewenede wuldres ealdor æt frum-sceafte (cf. healdaþ þá tnnglu þá ealdan sibbe ðe hí on gesceapne wǽron, Bt. 39, 13; F. 232, 26), Met. 29

man

Entry preview:

Swá swá scyp brincð man ofer sǽ; syððan hé tó lande cymð, þonne forlǽt hé ꝥ scyp, Solil. H. 21, 20. with correlative they: — Gif ǽnig . . . fluge . . . ꝥ hine mon slóge swá raðe swá mon hiora fiónd wolde, Ors. 1, 12 ; S. 52, 35.

hǽwen

(adj.)
Grammar
hǽwen, adj.

Blue, azure, purple, discoloured

Entry preview:

Ðeós wyrt hafaþ lange leáf and hǽwene this plant hath long leaves and purple, Herb. 133, 1; Lchdm. i. 248, 18 : 150, 1; Lchdm. i. 274, 16.

Ælfréd

(n.)
Grammar
Ælfréd, es; m. [ælf an elf; réd = rǽd counsel, wise in counsel: v. Ælfred]

AlfredAlfrédusAlfred the Great

Entry preview:

Wulfstan also uses the language of personal narrative, — Burgenda land wæs on us bæcbord we had [lit. there was to us; erat nobis] the land of the Burgundians on our left, Ors. i, i; Bos. 21, 44.

beó-ceorl

(n.)
Grammar
beó-ceorl, beó-cere, es; m.

A BEE-CEORLbee farmer or keeperbocherusapum custos

Entry preview:

Beóceorle gebyreþ, gif he gafolheorde healt, ðæt he sylle ðonne lande gerǽd beó. Mid us is gerǽd ðæt he sylle v sustras huniges to gafole concerning those who keep bees.

ge-lettan

(v.)
Grammar
ge-lettan, ðú -letest; p. -lette; pp. -lett, -let; v. a.

To hinderdelayletstopretardareimpedire

Entry preview:

Hine seó eá lange gelette ðæs oferfæreldes the river long hindered him from passing over, Ors. 2, 4; Bos. 43. 45. Ðú geletest láþ werod thou shalt stop the hostile force, Elen. Kmbl. 187; El. 94.

Linked entry: lettan

scild-burh

(n.)
Grammar
scild-burh, f.
Entry preview:

a battle-array in which men stood shield to shield [cf. the account of the battle of Stamford-bridge: 'Siðan fylkti Haraldr Konungr liði sínu, lét fylkingina langa ok ekki þykka ; þá teygði hann armana aptr á bak, svá at saman tóku, var þat þá víðr hringr

Linked entry: bord-haga

swíþ-mód

(adj.)
Grammar
swíþ-mód, adj.
Entry preview:

in a good sense, great-souled, magnanimous, stout-hearted Com ðá tó lande lidmanna helm ( Beowulf ) swíðmód swymman, Beo. Th. 3252; B. 1624. Swíðmód cyning, Cd.

Súþr-íge

(n.)
Grammar
Súþr-íge, gen. [e]a, ena; pl.
Entry preview:

On Súþrígena lande be Temese streáme in regione Sudergeona juxta fluvium Tamensem, Bd. 4, 6; S. 574, 14. Ealhere mid Cantwarum and Huda mid Súþrígium (Súþrígum, MS. E.) gefuhton wiþ herige, Chr. 853; Erl. 68, 17.

þeówan

(v.)
Grammar
þeówan, p. þeówde, þeódde
Entry preview:

Ða óðre beóþ frige, ðeáh ðe hí on lífe lange ǽr ðeówdon, Homl. Th. ii. 326, 33. Ðæt hié þeówdon Godes ciricum, Blickl. Homl. 185, 29: Bd. 4, 11; S. 579, 15. Ðeówdun servierunt, Ps. Surt. 80, 7.

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

D. 49, 7. to shoot, strike an object Hí cwǽdon ꝥ se lǽce sceolde ásceótan ( lance ) ꝥ geswell; þá dyde hé swá, and þǽr sáh út wyrms, Hml. S. 20, 63. Ásceótende eviscerando, An. Ox. 46, 47.