un-rót
sad ⬩ sorrowful ⬩ troubled ⬩ gloomy ⬩ displeased ⬩ harsh ⬩ angry
Entry preview:
Hwæðer ðú ǽfre áuht unrót wǽre ðá ðá ðú gesǽlgost wǽre inter illas abundantissimas opes numquam ne animum tuum concepta ex qualibet injuria confudit anxietas? Bt. 26, 1; Fox 90, 21. Ðá andsworode ðæt unróte mód, 3, 4; Fox 6, 18.
un-lǽd
poor ⬩ miserable ⬩ unhappy ⬩ unfortunate ⬩ poor ⬩ miserable ⬩ wretched
Entry preview:
Lócaþ fram ðam unlǽdan hláford his lord turns his looks from the unhappy man, 765; Sal. 382. in a moral sense, poor, miserable, wretched Mé þincð swíðe dysig man and swíðe unlǽde ðe nele hys andgyt ǽcan ða hwíle ðe hé on ðisse weontlde byð, Shrn. 204
be-sárgian
Entry preview:
(from Latin) Besáriga hæftlingas beón þíne þeówtlingas dole captivos esse tuos servulos. Hy. S. 125, 5. Besárigende losian worulde condolens perire seculum, 34, 20. with idea of regret Hé besárgode ꝥ hé ne móste læncg brúcan þæs leóhtes, Hml.
Linked entry: sárgian
gremian
Entry preview:
Th. i. 554, 5. with clause Tyht hié and gremeð ðæt irre ðæt hié wealwiað on ðá wédenheortnesse impellente ira in mentis vesaniam devolvuntur, Past. 288, 6. to vex, behave ill to, be hostile to Græmaþ wiþerwinna þínne naman irritat adversarius nomen tuum
sceand-líc
infamous, base, vile ⬩ disgraceful, foul, shameful, obscene ⬩ disgraceful
Entry preview:
Of scondlícum geþohte ex turpi cogitatione, Bd. 1, 27 ;S. 497,5. Mid sceandlícum willan with foul lust, Homl. Skt. i. 7, 170. Ðín módor gewíteþ of weorulde þurhscondlícne deáð and unárlícne miserando turpissimoque exitu, Nar. 31, 29.
weard
a guard, warder, watchman, sentinel ⬩ a guardian, protector, lord
Entry preview:
Weard servatorem (animae tuae, Prov. 24, 12), Kent. Gl. 932. Rodera weard, Cd. Th. 1, 2; Gen. 1. Lífes weard, 9, 20; Gen. 144. Sigores weard, Exon. Th. 15, 29; Cri. 243. Wuldres weard, 33, 17; Cri. 527. Heofonríces weard, Andr. Kmbl. 104; An. 52
Linked entries: æftan-weard ǽg-weard fóre-weard
beáh
Metal made into circular ornaments ⬩ A ring ⬩ bracelet ⬩ collar ⬩ garland ⬩ crown ⬩ anulus ⬩ armilla ⬩ diadema ⬩ corona
Entry preview:
April 1837, pp. 372, 373, and May. p. 499 Ic nyme ðínne hring and ðínne beáh and ðínne stæf, ðe ðú on handa hæfst capiam anulum tuum et armillam et baculum, quem manu tenes, Gen. 38, 18, 25.
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Fox 13, 10; Met. 13, 5: 24, 78; Met. 24, 39. to measure in the mind, to deliberate, meditate on; deliberare, meditari Ic on ðínum bebodum móte gemetgian rǽd meditabor in mandatis tuis, Ps. Th. 118, 47. v. intrans.
Linked entries: metgian ge-metegian
á-leógan
Entry preview:
Ne gehát ðú nán þing tuwa; hwæt sceal hit ðé eft geháten, búton hit wǽre ǽr álogen ( unless the first time the promise was made falsely ), Prov.
ge-bedda
Entry preview:
Tó onfóanne gebede ðín accipere conjugem tuam, Mt. L. l, 20. Gebed, 24. Gebed ł wíf uxorem, p. 14, 16. þá cóm leóf Gode (Abraham ) idesa lǽdan, swǽse gebeddan, and his suhtrian, wíf on willan, Gen. 1775
geond-geótan
Entry preview:
Geondgotene synt þíne weleras mid Godes gyfe diffusa est gratia in labiis tuis, Ps. Th. 44, 3. to spread a liquid (lit. or fig.) over a surface Gindgoten is gife on welerum þínum, Ps.
hege
Entry preview:
Gehega þíne eáran mid þornigum hege sepi aures tuas spinis, Wlfst. 246, 9. Of línaceran innan þone hege; æfter þám hege, Cht. E. 239, 11. On hína hege; of hína hege, C. D. iii. 461, 32.
hlít
lot ⬩ fate ⬩ fortune
Entry preview:
On handum þínum hlýta míne in manibus tuis series meae, Ps. L. 30, 16. of death: Þǽre ýtemeste hlýtes sortis suppremę, An. Ox. 2294. Þǽm étemestan hléte suprema sorte, Hpt. GL, 453, 34
fæst
constant ⬩ firm ⬩ steadfast ⬩ fixed ⬩ unchangeable ⬩ firm ⬩ secure ⬩ stubborn ⬩ unyielding ⬩ firm ⬩ solid ⬩ compact ⬩ strong ⬩ firm ⬩ strong ⬩ fortified ⬩ unbroken ⬩ undisturbed ⬩ standard
Entry preview:
Geheald míne fæste ǽ keep my law that changes not, 77, 1. firm, secure Fæst tuta, i. firma (prosperitas), An. Ox. 793. stubborn, unyielding Ic ǽlcne wiccecræft eáðelíce oferswíðde. . . and ic nǽfre ne áfunde swá fæstne drýcræft, Hml.
þǽr
Entry preview:
A.) is ðín heorte ubi est thesaurus tuus, ibi est cor tuum, Mt. Kmbl. 6, 21 : 18, 20. Sceáwa þǽr dust and drýge bán, þǽr þǽr ðú ǽr gesáwe fægre leomu, Blickl.
Linked entry: þár
A
Entry preview:
from, subvert, from wendan to turn; amód out of or without mind, mad; adón to do away, banish, composed of a from, dón to do, vide Æ.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
Ic forþ agef ða, ðe ic ne reáfude ǽr quæ non rapui, tunc exsolvebam, Ps. Th. 68, 5: L. In. 60; Th. i. 140, 10. Siððan ge eówre gafulrǽdenne agifen habbaþ after ye have paid your fare, Andr. Kmbl. 592; An. 296.
FRÓFOR
comfort ⬩ solace ⬩ consolation ⬩ help ⬩ benefit ⬩ profit ⬩ refuge ⬩ sōlāmen ⬩ sōlātium ⬩ consōlātio ⬩ auxĭlium ⬩ refŭgium
Entry preview:
Frófra ðíne consōlātiōnes tuæ, Ps. Spl. 93, 19. Ðíne frófre, Ps. Th. 93, 18. Frófra Fæder the Father of consolations, Hy. 9, 8; Hy. Grn. ii. 291, 8. Hie fuhton ðé æfter frófre they fought for help to thee, Cd. 98; Th. 130, 3; Gen. 2154.
stíg
Entry preview:
Stíga ðíne semitae tuae, Ps. Spl. 76, 19. Stíge ( semitas ) ðíne lǽr mé, Ps. Surt. 24, 4. Gif se níðsceaþa nearwe stíge mé on swaþe séceþ if the foe seek narrow paths in my track, Exon. Th. 397, 24; Rä. 16, 24.
Linked entries: stíga gát-ánstíg
under-hnígan
to descend beneath ⬩ go lower than a place ⬩ to submit to what is laborious or painful ⬩ be subjected to evil ⬩ undergo punishment
Entry preview:
., Grammar under-hnígan, with acc. of that which is undergone Ðonne hí ða scandlícan lustas ðisses middangeardes mid hira módes willan underhnígaþ cum turpi hujus mundi desiderio humanae mentis voluntas substernitur, Past. 52; Swt. 405, 3.