DÚN
A mountain, hill, DOWN ⬩ mons, collis
Entry preview:
A mountain, hill, DOWN; mons, collis Seódún ðe se Hǽlend ofastáh, getácnode heofenan ríce the mountain, from which Jesus descended, betokened the kingdom of heaven, Homl. Th. i. 120, 21: 502, 2, 7: Exon. 101 b; Th. 384, 1; Rä. 4, 21. Ðeós dún hic mons
leán
Reward ⬩ recompense ⬩ remuneration ⬩ requital ⬩ retribution
Entry preview:
Reward, recompense, remuneration, requital, retribution Leán meritum laboris, Wrt. Voc. ii. 143, 40. Se ðe ðæt gelǽsteþ him biþ leán gearo, Cd. 22; Th. 28, 14; Gen. 435. Him ðæs grim leán becom terrible retribution befel them for that, 2; Th. 3, 36;
ge-wendan
To turn ⬩ change ⬩ translate ⬩ incline ⬩ bring about ⬩ To turn [one's self] ⬩ change ⬩ go ⬩ return
Entry preview:
v. trans. To turn, change, translate, incline, bring about Gif hit eówer ǽnig mǽge gewendan ðæt ... if any of you can bring it about that..., Cd. 22; Th. 27, 35; Gen. 428. He cwæþ ðætte ǽghwilc ungemyndig rihtwísnesse hine hræðe sceolde eft gewendan
un-gemet
immensity ⬩ an immense number ⬩ immoderation ⬩ excess ⬩ to excess ⬩ without measure ⬩ excessively ⬩ immensely ⬩ very
Entry preview:
immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,
beódan
Entry preview:
Add: to command, with dat. of person Æðelstán beót his biscopum, ꝥ gé þone frið healdan, Ll. Th. i. 240, 12. Mín fæder mé býd, Gen. 50, 5. Ne budþú mé ná ælmessan tó syllanne, Ps. Th. 39, 7. Man beád him út binnan .v. nihlan he was ordered to leave the
gódnes
Entry preview:
Add: the quality or condition of being good Óðer biþ se mon, ꝥ biþ sáwl and líchoma, óðer biþ his gódnes; þá gegæderaþ God and eft ætgædre gehelt, Bt. 34, 3; F. 136, 33. Swá swá manna goodnes hí áhefþ ofer þá menniscan gecynd cum ultra homines quemque
wægn
A waggon ⬩ wain ⬩ carriage ⬩ vehicle ⬩ Charles' wain
Entry preview:
A waggon, wain, carriage, vehicle Wægn vehiculum, Wrt. Voc. ii. 123, 40. Wǽn plaustrum, Wrt. Voc. i. 66, 51: 284, 43: plaustrum vel carrum, 16, 19: 85, 69. Mid ðý hé ðá se wǽn (wægn, MS. T.) com ðe man ða bán on lǽdde cum venisset carrum in quo ossa
Linked entries: wægen waegne-þíxl wǽn
ǽg-þer
Entry preview:
Add: substantival Ǽgþer ðára ðe com from mé, Bt. 7, 3; F. 20, 5. Hyra ǽgðer ríxade .xxx. wintra, Chr. 560; P. 19, 2. Wit hǽman sceoldon, and uncer láþette ǽgþer óþer, þeáh þe hé hit óþrum ne sǽde, Shrn. 39, 22. Heora ǽgðer óðerne ofslóg, Ors. 2, 3; S
Linked entry: ǽg-hwæþer
ge-timbran
to make of wood ⬩ to build ⬩ to build up ⬩ construct ⬩ ædĭfĭcāre ⬩ construĕre ⬩ exstruĕre ⬩ to build up the mind ⬩ instruct ⬩ edify ⬩ instruĕre
Entry preview:
to make of wood, to build, to build up, construct; ædĭfĭcāre, construĕre, exstruĕre Ciricean getimbran to build a church, Andr. Kmbl. 3265; An. 1635. He hét getimbrian cyrican of treówe he commanded a church of wood to be built, Chr. 626; Erl. 23, 40
tín
ten ⬩ alone ⬩ a set of ten ⬩ the number ten
Entry preview:
ten. as an adjective with a noun uninflected, except in the Northern specimens Tín dagas, Bd. 1, 23; S. 485, 24. Ðis is ðara týn hída bóc, Cod. Dip. Kmbl. v. 316, 33. Mid tién bebodum, Past. 17; Swt. 125, 18. Tién ceastro Decapoleas, Wrt. Voc. ii. 26
þreátian
to urge ⬩ press ⬩ to oppress ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ trouble ⬩ exercise ⬩ harass ⬩ to urge a person to something ⬩ press for something ⬩ force to do something ⬩ to reprove ⬩ rebuke ⬩ to threaten
Entry preview:
to urge, press Threátade urguet, Wrt. Voc. ii. 124, 21. to oppress, afflict, vex, trouble, exercise, harass Ðú ðreátt ða ðeóda ðe ús ðreátigeaþ, Ps. Th. 9, 5. Mec láðgeteónan þreátedon þearle my foes harassed me sorely, Beo. Th. 1124; B. 560. Wyrd .
burg
Entry preview:
Add: a fortified place Becom hé tó þǽre cynelican byrig ( ad urbem regiam), seó is nemned Bebbanburhg (-byrig, -burh, -burg, v.ll.). Ðá hé þá geseah ꝥ seó burh (buruh, burg, v.ll. ) wæs tó þan fæst ꝥ hé ne mihte hié ábrecan, hé áslát þá túnas ymb þá
steóran
Entry preview:
to steer, guide a vessel Sum [on] fealone wǽg stefnan steóreþ, Exon. Th. 296, 20; Crii. 54. Ic ǽfre ne geseah ǽnigne mann ðé gelícne steóran ofer stæfnan, Andr. Kmbl. 989; An. 495. Swíðe eáðe mæg on smyltre sǽ ungelǽred scipstiéra genóh ryhte stiéran
wer-gild
Entry preview:
The price set upon a man according to his degree Twelfhyndes mannes wergyld bið six ceorla wergyld, L. O. 13; Th. i. 182, 21. Ceorles wergild (weregild, 1. 20) is .cc. and .lxvi. þrimsa, ðæt bið .ii. hund sciłł. be Myrcna lage, L. Wg. 6; Th. i. 186,
gifan
Entry preview:
Add Doto, -as, dono vel gifu, Wrt. Voc. ii. 142, l. Geben (gibaen, Ep. Gl.) wæs inpendebatur Txts. 71, 1086. to give a thing as a present Se wela þe se cyning gifþ his deórlingum. Bt. 29, 1 ; F. 102, 3. Þú. sealdest mé wilna geniht. For þan þú ne þearft
FISC
A FISH ⬩ piscis
Entry preview:
A FISH; piscis Fisc piscis, Wrt. Voc. 65, 60: 77, 57: 281, 54. Fisc sceal on wætere cynren cennan [MS. cynran cennen] the fish shall propagate his kind in the water, Menol. Fox 514; Gn. C. 27: Salm. Kmbl. 841; Sal. 420. Híg brohton him dǽl gebrǽddes
Linked entry: fen-fixas
fiðere
A wing ⬩ āla ⬩ Wings ⬩ ālæ ⬩ pennæ
Entry preview:
A wing; āla:Wings; ālæ, pennæ Gif his óðer fiðere forod biþ if one of its wings [lit. one wing of it] is broken, Homl. Th. ii. 318, 29. Fiðera [Spl. fyðera: Lamb. fyðeras] beóþ culfran fegeres seolfres pennæ cŏlumbæ sunt deargentātæ, Ps. Th. 67, 13.
GLEÁW
Clear-sighted ⬩ wise ⬩ skilful ⬩ sagacious ⬩ prudent ⬩ good ⬩ sagax ⬩ prudens ⬩ astutus ⬩ sapiens ⬩ gnarus
Entry preview:
Clear-sighted, wise, skilful, sagacious, prudent, good; sagax, prudens, astutus, sapiens, gnarus Gleáw experius, i. e. multum peritus, Ælfc. Gl. 18; Som. 58, 121; Wrt. Voc. 22, 35. Gleáw sagax vel gnarus, Wrt. Voc. 76, 9. Gleáw þeów servus prudens, Mk
blissian
To rejoice, exult, be glad or merry ⬩ lætari, gaudere, exultare, ovare ⬩ To make to rejoice, to gladden, delight, exhilarate ⬩ lætificare
Entry preview:
[blis, bliss bliss, joy] v. intrans. To rejoice, exult, be glad or merry; lætari, gaudere, exultare, ovare Heora láreówas blissigende hám hwurfon doctores eorum domum rediere lætantes, Bd. 3, 30; S. 562, 20. Blissigende [blissiende MS. C.] ovans, Ælfc
Linked entry: blyssian
ge-rǽdnes
Entry preview:
Add: determination, decision, definition. Cf. gerǽdan ; <b>III a</b> Þú mid þus mycelre tódǽlednesse and gerǽdnesse tósceádest manna gástas and nýtena . . . Salomon gedyde ofer eall gemǽne-líce þás gerǽdnesse mid þysum wordum spiritus hominum