ge-máhlíce
Entry preview:
Add: Gemálíce importune, Wrt. Voc. ii. 85, 44. impudently Gemáhlice (-máglíce. Hpt. Gl. 475, 39) procaciter, i. inpudenter, An. Ox. 2945. pertly, saucily: — Þæt hí ná gedyrstlǽcan gemáhlíce [procaciter) bewerian ꝥ heom gesawen bið, R. Ben. I. 18, 2
ge-midlian
Entry preview:
and add: to bridle (fig.), restrain Sé þe gelustfullunge gemídlað (refrenat), Scint. 88, 7. Manige ge-mídliað hiera giéfernesse and átemiað hira líchoman carnem gulae refrenatione edomant, Past. 345, 23. Swá horsum mídlu synd on tó asettenne, swá heortan
ge-redian
Entry preview:
to reach, get at Sceal him mon. . . blód Isétan on þám swíþran earme on þÉére niþerran ǽdre. Gif þá mon ne mæge eáþe geredian, þonne sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, Lch. ii. 210, 10. to carry out, efect, do Ne see ðú þurh hlytas hfi ii geweoráan
ge-þingþ
Entry preview:
intercession, v. ge-þingian; Tó þan ꝥ hé ábǽde him þá helpe þæs hálgan mannes þingunga (geðingða, v. l.) intercessionis ejus opem impetravit, Gr. D. 77, 24. making of terms, agreement, composition, v. ge-þingian; Be diernum geðinge (dyrnunge þincðe,
Linked entries: burh-geþingþ -þingþ
forþian
Entry preview:
Add: to send forth or out, dispatch Mann sceolde forðian út to Sandwíc scipu, Chr. 1052; P. 177, 8. to forward, promote the well-being of. Cf. forþ-dǽd He friðige and forðige ǽlce tilðe, Angl. ix. 259, 14. Yrðe georne forðian, 261, 21. Þá menn gehabban
gecynd-lim
Entry preview:
Add: sexual organs, v. ge-cynd; <b></b> of a male, genitalia Gecindlimu genitalia, Wrt. Voc. i. 44, 59. Lust gecyndlima uoluptas genitalium, Scint. 106, 9: Lch. i. 370, 3. On gecyndlimum mínum, Angl. xi. 117, 25. Hé him ealle þá gecyndlimu
gim-cyn
Entry preview:
Add:; a kind of gem Smaragdus ꝥ gimcyn, Nar. 5, l. Hwelc fremu byþ þám gítsere ꝥ hé ǽlces gimcynnes genóg begite Bt. 26, 3 ; F. 94, 13. Eárhringas of mænigfealdan gimcynne geworhte, Nar. 26. 32. His brýdbúras wǽron eorcnanstánum, unionibus and carbunculis
heáfod-land
Entry preview:
Take here hafud-land in Dict., and add: [v. land; ] Of ðǽre stréte on ðá díc ðe scýt tó ðám heáfodlande; ðonne on westhealfe ðæs heáfodlandes, C. D. v. 275, 17-19. Tó þám heáfodlonde, iii. 384, 32. Of þǽm wege á be þǽm heáfodlande; ꝥ eft in ꝥ óþer heáfodlond
hleótan
Entry preview:
Add: to cast lots Ic eów forbeóde ꝥ eówer nán ne áxie þurh ǽnigne wiccecræft be ǽnigum ðinge . . . for ðan sé ðe þys déð . . . bið þám hǽðenum gelíc, þe hleótað be him sylfum mid ðæs deófles cræfte . . . Hleótan man mót mid geleáfan swá þeáh on woruld-ðingum
læs
Entry preview:
and add: adv. or conj. Næfð nán man tó þæs hál eágan þæt hé ǽni hwíle mage lócigan ongeán þas sunnan þe wé hǽr geseóð, and húru þæs þe lǽs ( all the less ) gyf heó hefð unhále, Solil. H. 35, 1. Hys mé lyst swá læng swá lǽs, 36, 17. Ðú hǽtst mé forlǽtan
lǽþþ
Entry preview:
Hí mé sǽdon ꝥ sum wer wunne on þǽre hefigestan hatunge his gesacan, þæs lǽþþu (lǽðð, v. l.) and feóndscipe forð weóx tó þon swíðe ꝥ . . . quidam vir gravissima adversarii sui aemulatione laborabat, cujus ad hoc usque odium prorupit, ut . . . Gr. D. 158
nágan
Entry preview:
Add Hé náh æfter forðsíðe crístenra manna gemánan. Ll. Th. i. 372, 34. add Náh man on ǽnigne tíman dæges ne nihtes æt Godes húse unnyt tó dónne, Wlfst. 278, 18: 39, 16. Be þám magon Godes þeówas gecnáwan ꝥ hí nágon mid worldcampe tó farene, ac mid gástlican
sceacan
Entry preview:
1. Add Hý mé underféngon ǽr ðám ic sceóc (the first c is written over e; but cf. Angl. xii. 511, 26 which has sceóc) fram ðé tó hym isti me quando a te fugiebam acceperunt alienum, Solil. H. 12, 9. add: to brandish Sceóc uibrabat (macheram), An. Ox.
spornan
Entry preview:
add: to kick Hine gelæhte án hors . . . and hefde him upp. Þá spearn óðer hors tó, and ásprencde hine ofer bord, Hml. S. 8, 213. Se flǽscbana spearn hine mid his spuran, and hét hine ꝥ hé árise hunc interfector calce pulsavit ut surgeret, Gr. D. 254,
áscung
Entry preview:
Hió þóhtan hwæt seó ácsung beón scolde, H. R. 7, 27. Mé sprekendum is óðer áxung (quaestio ) on mód becumen, Gr. D. 137, 29. Áxsung (interrogatio ) múð þínne geopenige, Scint. 81, 8. Hit is þeáw þǽre sprǽce and þǽre áscunge talis est materia, Bt. 39,
æt-feolan
Entry preview:
as if from -felan). to adhere, cleave (lit. and fig.) Ætfileð adhereat, Ps. Srt. 136, 6. Ætfalh adhesit, 43, 25: 62, 9. Ætfélun (-fulgon), Ps. Spl. C.) adheserunt, 24, 21. Ætfealan (not -feolan as in Dict.), 72, 28. fig. of continued action, to stick
byrþen
Entry preview:
Add Byrþen sarcina, Wülck. Gl. 257, 5. literal, material carried, a load Án bryþen mealtes, Shrn. 159, 7. Áne byrðene wudes, Cht. Th. 606, 15. Him læg onuppan fela byrðena eorðan, Hml. S. 12, 57. Heáwað incre byrðene gyrda, Hml. Th. i. 62, 34. Hé
dwolian
Entry preview:
Add: to stray, literal Þá þá heó swá wídgál swíðe dwolode dum vaga nimium erraret, Gr. D. 176, 21. Scípa ðá ðe ne duoladon oves quae non erraverunt, Mt. L. 18, 13. On wudum dwolgende, Bl. H. 193, 8. Swylce hwylc man urne þǽr geond dwoliende ac si in
for-cúþ
unclean ⬩ worthless
Entry preview:
Add: of human beings Uncystig oððe heamol, fercúþ frugus, Wrt. Voc. ii. 36, 5: 70, 22. Ne bið hé ná cristen, ac bið forcúð wiðersaca, Hml. S. 17, 91. For þon Antiochus giémde hwæt hé hæfde monna gerímes, and ne nóm náne ware húlice hié wǽron, for þon
ge-sceáwian
Entry preview:
Add: to see, behold, perceive Þte hérnise clǽnum gesceáwiga wé ymbseáne ut misterium puro cernamus intuitu, Rtl. 35, 37. Þ hire hálga symbelcen[nisse] gisceáwia ué (conspiciamus) ðá éce, 80, 26. Næs hé goldhwæte gearwor hæfde ágendes ést ǽr gesceáwod