Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cearian

(v.)
Grammar
cearian, cearigan, carian; ic cearige, ðú cearast, he cearaþ, ceariaþ; ode; od [cearu = care]

To take care, heed, to be anxious or sorrycurare, sollicitum esse

Entry preview:

Ne ceara ðú fleáme dǽlan somwist incre care not thou to part your fellowship by flight, Cd. 104; Th. 137, 25; Gen. 2279: 130; Th. 165, 16; Gen. 2732

Linked entry: carian

berstan

Entry preview:

Th. i. 280, 10. to break away, cf. æt-berstan Gelæhton þá weardmen his wealdleðer, þæt hé mid fleáme ne burste, Ælfc. T. Grn. 18, 15. Hú hé Hingware berstan sceolde, Hml.

býge

Grammar
býge, l. byge,
Entry preview:

Hé gedyde bigeas (-ias, v.l.) and fleám, Gr. D. 122, 24. something bent Under býcnunge ðæs écan biges (beáges, v.l.) sub figura coronae perpetis, Bd. 5, 22; Sch. 682, 6. Hyrdle, bige plecta, An. Ox. 3888

ge-líffæstan

(v.)
Grammar
ge-líffæstan, ge-líffæstian; p. ge-líffæste, ge-líffæstade; pp. ge-líffæst, ge-líffæsted.
Entry preview:

Th. 40, 2. to make active, quicken Sóna seó unwæstmfæstnes fram him fleáh, and sóna heora ylda gelíffæsted wæs and geleáfa, and seó clǽnnes onféng, 61.

ofer-gán

Entry preview:

Gif ðone æpl ðæs eágan ðæt fleáh mid ealle ofergséð, ne mæg mon nóht geseón pupilla oculi. . . albuginem tolerans nil videt, 69, 18. Seó eorðe bið mid fúlum wætere ofergán, Angl. vii. 48,463.

sceótan

Grammar
sceótan, <b>I a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Seó culfre fleáh þǽr út, and þá bróðra hire lócodon on, oþ ꝥ heó sceát in þone heofon (penetravit caelum), Gr. D. 275, 18. <b>IV c.

sægen

(n.)
Grammar
sægen, sæcgen, segen, e; f.

a saying, statement, assertiontradition, report, story a narration, relation

Entry preview:

Hié sǽdon ðæt sió sibb of his mihte wǽre ac hé fleáh ða sægene he would not admit what they said, Ors. 3, 5; Swt. 106, 33. Sægenum assertionibus, Wrt. Voc. ii. 3, 62.

Linked entries: segen sæcgen

apostol

(n.)
Grammar
apostol, es; m: also like the Lat. Apostolus; g. -i; m.

One sentan apostleapostolus

Entry preview:

Ðá fleáh ðæt folc eal to dám apostolum the folk then all fled to the apostles, 492, 12. Se ealdorman ðá ða apostolas mid him to ðam cyninge Xerxes gelǽdde the general then led the apostles with him to the king Xerxes, 486, 3.

Linked entry: postol

weorold-wela

(n.)
Grammar
weorold-wela, an; m.
Entry preview:

Worldly wealth, worldly good Se woruldwela (pompa) his frætewunga áweorpende fleáh, Gl. Prud. 52 a. Sume mægon habban ælles woruldwelan genóg huic census exuberat, Bt. 11, 1; Fox 30, 30. Hé wilnaþ hwæthweg ðises woruldwelan, 26, 2 ; Fox 94, 3.

hatung

Entry preview:

Hine se kyning hider and þider áflýmde, and hé his éhtnysse and his hatunge fleáh, Guth. 76, 15

on-feng

(n.)
Grammar
on-feng, es; m. [v. fón (on)].

laying hold of, seizingtaking, with the idea of wrongful takingdefence, protection (cf. and-fenga) attack, onset, assault

Entry preview:

Homl. 209, 29. attack, onset, assault Wurdon hié on ðam onfenge forhte, and on fleám numen, Andr. Kmbl. 2679 ; An. 1341. Hé hine scilde wið onfengom earmra gǽsta, Exon. Th. 126, 24; Gú. 376: 133, 15; Gú. 490

Linked entries: and-feng on-fang

earn

Entry preview:

Fleáh sum earn ætforan him ( Cuthbert ) on síðe . . . Hé cwæð: 'God mæg unc þurh þisne earn ǽt foresceáwian' . . . Se earn on ðam ófre gesæt mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng, þá cwæð hé . . .

here-toga

Entry preview:

Þá onstealdon þá heretogan ǽrest þone fleám, Chr. 993; P. 127, 29. as an official term Eoldorman princeps, heore-toga oððe láteów dux ealdorman oððe geréfa comes, Wrt. Voc. i. 72, 60.

felgan

(v.)
Grammar
felgan, ic felge, ðú filgst, filhst, he filgþ, filhþ, pl. felgaþ; p. fealg, fealh, pl. fulgon; pp. folgen

To stick tobetake oneself togo or come under, below or beneath anythingto go intoenter a placeto undergoinhærēresŭbīreināreintrāre

Entry preview:

To stick to, betake oneself to, go or come under, below or beneath anything, to go into, enter a place, to undergo; inhærēre, sŭbīre, ināre, intrāre Óþ he on fleáme fealh until he betook himself to flight, Ors. 4, 8; Bos. 89, 42.

Linked entry: ge-felgan

for-fón

(v.)
Grammar
for-fón, ic -fó, ðú -féhst, he -féhþ, pl. -fóþ; p. ic, he -féng, ðú -fénge, pl. -féngon; pp. -fangen, -fongen [for-, fón to take] .

to take violently or by surpriseclutcharrestseizevehementer căpĕreimprōviso adventu căpĕreprehendĕreapprehendĕredeprehendĕre

Entry preview:

For ðam gylpe gumena drihten forfangen wearþ, and on fleám gewát for that boast the lord of men [Nebuchadnezzar] was seized [with madness], and in flight departed. Cd. 205; Th. 254, 19; Dan. 614. [O. Sax. farfahan: Ger. verfangen.]

Linked entry: fore-fón

feorh-ner

(n.)
Grammar
feorh-ner, -nere, es; n.

Life's preservation or salvation, a refuge, sustenance, nourishmentfoodvītæ servātiorefŭgiumălĭmentumcĭbus

Entry preview:

Hwílum him to honda, hungre geþreátad, fleág fugla cyn, ðǽr hý feorhnere fundon sometimes the race of birds, forced by hunger, flew to his hands, where they found sustenance, Exon. 46 a; Th. 157, 10; Gú. 889.

GÁR

(n.)
Grammar
GÁR, es; m.

A dartjavelinspearshaftarrowweaponarmsacŭlumpīlumhastahastæ cuspissăgittatēlumarma

Entry preview:

Fleág giellende gár on grome þeóde the yelling shaft flew on the fierce nation, Exon. 86 b; Th. 326, 13; Wíd. 128. Lǽtaþ gáres ord, in gedúfan in fǽges ferþ let the javelin-point plunge into the life of the doomed one, Andr.

weard-mann

(n.)
Grammar
weard-mann, es; m.

A guard, watchman, keeper

Entry preview:

Ðá gelæhton ða weardmen his wealdleðer, ðæt hé mid fleáme ne burste, Ælfc. T. Grn. 18, 15. Wylsce menn geslógan mycelne dǽl Englisces folces ðæra weardmanna, Chr. 1053; Erl. 188, 10. Nytendum ðám weardmannum ic áríse clam custodibus surgo, Ælfc.

on-stellan

(v.)

to institute, give rise to, set on foot, bring in, be the author of, set (an example)

Entry preview:

Ðá onstealdon ða heretogan ǽrest ðone fleám the leaders were the first to fly, Chr. 993; Erl. 132, 15. Swá hit ( persecution ) Nero onstealde, Ors. 6, 6; Swt. 262, 12. Créca gewinn ðe of Læcedemonia ǽrest onsteled (stæled, MS.

Linked entry: an-stellan

ge-swencan

(v.)
Grammar
ge-swencan, -swæncan; p. -swencte; pp. -swenced, -swenct [swencan to disturb, vex]

To disturbagitatetroublevexfatigueoutwearyafflictharassoppresspulsāreagĭtāretrībŭlārevexārefătīgāreafflīgĕreaffĭcĕreopprĭmĕre

Entry preview:

Sarai híg ðá geswencte and heó sóna fleáh út to ðam wéstene afflīgiente igĭtur eam Sarai fŭgam iniit, Gen. 16, 6. Hí synne geswencton they outwearied sin, Exon. 55 b; Th. 197, 12; Az. 189: Chr. 1116; Erl. 245, 35.

Linked entries: swencan ge-swæncan