wǽdlung
poverty ⬩ indigence ⬩ want ⬩ begging
Entry preview:
Skt. ii. 23 b, 341. begging Hé ða wanspédigan cristenan ne geðafode ðæt hí openre wǽdlunge underðeódde, ac hé gemanode ða rícan ðæt hí ðæra cristenra wǽdlunge mid heora spédum gefréfrodon he would not allow the destitute Christians to be subject to public
niman
to take ⬩ receive ⬩ get ⬩ sumere ⬩ accipere ⬩ to take ⬩ keep ⬩ hold ⬩ tenere ⬩ to take ⬩ catch ⬩ to contain ⬩ to take (with one) ⬩ carry ⬩ bring ⬩ to take (to one) ⬩ give ⬩ to take forcibly ⬩ seize ⬩ take away ⬩ carry off ⬩ tollere ⬩ capessere ⬩ auferre ⬩ rapere
Entry preview:
Manige men ða moldan neomaþ on ðǽm lǽstum, 127, 11. Nimaþ capessunt, Wrt. Voc. ii. 23, 33. Nam capessit, 20, 8. Hé nam tulit, Kent. Gl. 209. Nam mid handa rinc on ræste, Beo. Th. 1496; B. 746. Ðæt hé móste niman ðæs Hǽlendes líchaman ...
Linked entry: bi-nom
ǽr
early ⬩ expressing readiness, quickness, soon ⬩ earlier, before ⬩ previously, beforehand ⬩ sooner ⬩ before ⬩ sooner ⬩ first
Entry preview:
Ðæt feoh ðæt hí ǽr lǽfdon the money they had left (when they were spending before, v. l. 200), Hml. S. 23, 213.
gífer-nes
Greediness ⬩ avarice ⬩ voracity ⬩ gluttony ⬩ aviditas ⬩ gula
Entry preview:
Ða niétenu for ðære gewilnunge hiera gífernesse simle lócigeaþ to ðære eorþan beasts because of their greedy desires ever look to the earth, Past. 21; Swt. 154, 20; Cot. MS.
Linked entry: giefernes
strǽt
Entry preview:
And ðæt wæter stód an twá healfa ðære strǽte, Ex. 14, 21-22. Him þurh streámræce strǽt wæs gerýmed, Andr. Kmbl. 3159 ; An. 1582. Tó ðære ealdan strǽt ; ondlong ðære strǽt, Cod. Dip. Kmbl. iii. 79, 30. On ða sealtstrǽt; andlang strǽt, 82, 26.
Linked entry: strét
a-tiefran
To paint ⬩ describe by painting ⬩ depingere
Entry preview:
Oth. atiefred] on ðæm wage universa idola domus Israel depicta erant in pariete, Past. 21, 3; Hat. MS. 30 a, 23. He atiefreþ [MS.
hreód-bedd
A reed-bed
Entry preview:
A reed-bed Ðá wæs ðǽr on middan ðam mere sum hreódbed there was in the middle of the mere a reed-bed, Guthl. 9; Gdwin. 50, 15. Heó ásette hyne on ánum hreódbedde be ðæs flódes ófre exposuit eum in carecto ripæ fluminis, Ex. 2, 3.
leásere
hypocrite ⬩ a buffoon ⬩ jester
Entry preview:
Ðá hét hé his leáseres hine lǽdan tó ðæm wuda, 83, 18
lufiend
A lover
Entry preview:
A lover Amans Deum, lufigende God, is participium, and amans Dei is nama, ðæt is, amator Dei, Godes lufigend, Ælfc. Gr. 43; Som. 44, 61. Swá swíðe se cyning wæs geworden lufiend ðæs heofonlícan ríces, Bd. 3, 18; S. 546, 5 col. 2.
seld-hwanne
Entry preview:
Seldom, rarely Oft ðonne ðæt mód ðæs fæst*-*endan biþ mid ðý irre ofseten, ðonne cymþ sió blis seldhwanne, swelce hió sié elþeódig, Past. 43, 6 ; Swt. 313, 24.
Linked entry: hwanne
stirc
Entry preview:
Ðæt þridde stód ánum styrce (cealfe, MS. C. : cf. ðæs celfes gelícnyss belimpþ tó Lucan, 192) gelíc. Homl. Skt. i. 15, 183. Tó féttum stiorce ad vitulum saginatum, Kent. Gl. 525. Stirc buculam, Wrt. Voc. ii. 12, 11 : 93, 12.
tǽlend
a reprover ⬩ a scorner, mocker, derider
Entry preview:
a reprover Ðǽm télendum reprehensoribus, Mk. Skt. p. 2, 17. a slanderer, backbiter, detractor Swíþe seldon ǽnig man wile beón andetta, ðæt hé æféstig sý oððe tǽlend, Blickl. Homl. 65, 4. Ðone tǽlend detrahentem, Ps. Lamb. 100, 5.
Linked entry: télend
weorold-cearu
Entry preview:
Worldly care, care about things of this world Woruldcara and welan and flǽsclíce lustas forsmoriaþ ðæs módes ðrotan, Homl. Th. ii. 92, 10. Beóð wære ðæt eówere heortan ne beón ge*-*hefegode mid woruldcarum, 22, 19.
wiþ-hycgan
To be adverse in thought ⬩ purpose ⬩ to set one's self against
Entry preview:
Ðæt hé stán nime, hláfes ne gýme, ða wiste wiðsæce, beteran wiðhyccge (the food refuse, set himself against the better), Elen. Kmbl. 1232; El. 618. v
ge-dúfan
Entry preview:
Ðá ðe gehealdað wið ðá lytlan scylda, and hwílum gedúfað on ðǽm miclan (aliquando in gravibus demerguntur), 437, 33 : 439, 8
middel
Entry preview:
Ondlong ðæs æceres tó ðǽm midlestan wícwege, C. D. iii. 260, 11. In þone midlestan holan weg, Swt. A. S. Rdr. ii. 203, 8. Add
sceorp
Dress, apparel
Entry preview:
Hé hiene ðá for ðæm girelan g ebealg . . . and wénde ðæt hé for his forsewennesse swelc sceorp werede, Ors. 4, 4; Swt. 164, 33. Somnite áwendan on óðre wísan heora sceorp Samnites novum habitum sumentes, 3, 10; Swt. 138, 30.
Linked entry: á-scirpan
winn
labour ⬩ strife ⬩ conflict
Entry preview:
labour Nédðarf woerces ł ðæs wynnes necessitas laboris, Lk. Skt. p. 2, 8. Ðæt hí gemǽne win (v. l. gewin, M. 98, 18) onfénge godcunde láre tó lǽranne on Angelðeóde ut communem evangelizandi gentibus laborem susciperent, Bd. 2, 2; S. 502, 9.
Linked entry: win
ofer-drenc
Excessive drinking, drunkenness
Entry preview:
Ðú woldest mé laðian, ðá ðá ic wæs mid ðé, ðæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer míne gewunan ...
ofer-geótan
to cover by pouring, to suffuse
Entry preview:
Ðæt scyp wearþ ofergoten operiretur mid ýðum, Mt. Kmbl. 8, 24. Mid swáte ofergoten, Glostr. Frag. 104, 17. Mid wópe ofergoten, Ælfc. T. Grn. 18, 2