líðe
Lithe ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ meek ⬩ mild ⬩ serene ⬩ benign ⬩ gracious ⬩ pleasant ⬩ sweet
Entry preview:
Oft byþ ðæt brocc líðre the disease is often less severe, Wulfst. 12, 5. Ðǽr .syndon lýðran wedera ðonne on Brettania coeli solique temperie magis utilis, Ors. 1, 1; Swt. 24, 19.
Linked entry: líð
wǽdlung
Entry preview:
Skt. ii. 23 b, 341. begging Hé ða wanspédigan cristenan ne geðafode ðæt hí openre wǽdlunge underðeódde, ac hé gemanode ða rícan ðæt hí ðæra cristenra wǽdlunge mid heora spédum gefréfrodon he would not allow the destitute Christians to be subject to public
swefen
Entry preview:
Óðer swefen hine mǽtte and hé rehte ðæt his bróðrum: ' Ic geseah on swefne ( per somnium ),' Gen. 37, 9. For ðære gesihðe ðe hé on ðæm swefne geseah, Past. 16;Swt. 101, 18. Ðá stód him sum mon æt ðurh swefen ( per somnium ) . . .
Linked entry: swefn
fore-stæppan
Entry preview:
Hig þæne forman dæg forestæppað, Angl. viii. 330, 23. Se dæg forestóp þá niht eall oð Crístes ǽriste; ac syððan hé þá niht gewuldrode mid his ǽriste, heó forestóp þæne dæg, 319, 40. Hé hí forestóp on heofenan ríce, Hml. Th. i. 50, 3.
Linked entry: fore-steppan
open
Entry preview:
Ne déþ nán man nán þing on díglum ac sécþ ðæt hit open sý (in palam esse), Jn. Skt. 7, 4. Ðæt móte beón open and onwrigen hwæt hé sý, Blickl. Homl. 185, 4.
gífer-nes
Greediness ⬩ avarice ⬩ voracity ⬩ gluttony ⬩ aviditas ⬩ gula
Entry preview:
Ða niétenu for ðære gewilnunge hiera gífernesse simle lócigeaþ to ðære eorþan beasts because of their greedy desires ever look to the earth, Past. 21; Swt. 154, 20; Cot. MS.
Linked entry: giefernes
wealdan
Entry preview:
Ðæt hí ne geþafian, gyf his waldan magan, ðæt ðǽr ǽnig unriht up áspringe, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 36. Gif hí ðæs wealdan mihton, Wulfst. 185, 3. with dat. or inst. Seó weóld hyra ( two buckets ) síþe, Exon. Th. 435, 12; Rä. 53, 6.
inwit-full
Deceitful ⬩ guileful ⬩ malicious ⬩ evil
Entry preview:
Ne mæg ðǽr inwitfull ǽnig geféran womscyldig mon there may none guileful come, none guilty of sin, Cd. 45; Th. 58, 18; Gen. 498. From ðære inwitfullan yflan tungan a lingua dolosa, Ps. Th. 119, 3.
mǽd
Entry preview:
Mómǽde, iii. 449, 20.] .xii. æcras an westhealfe ðǽre strǽte, and án (æcer) médwa beneoðan ðǽm hliðe, iii. 52, 15. Hec sunt prata . . . stocméd healf benorðan hegforde, be stúre méda sué ðér tó limpað, ii. 65, 27.
strǽt
Entry preview:
And ðæt wæter stód an twá healfa ðære strǽte, Ex. 14, 21-22. Him þurh streámræce strǽt wæs gerýmed, Andr. Kmbl. 3159 ; An. 1582. Tó ðære ealdan strǽt ; ondlong ðære strǽt, Cod. Dip. Kmbl. iii. 79, 30. On ða sealtstrǽt; andlang strǽt, 82, 26.
Linked entry: strét
óþer-geáre
Entry preview:
Next year Gif þú wille witan hú eald se móna scyle beón óþergeáre on þisne dæg, Lch. iii. 228, 16, 19
on-ginnan
Entry preview:
Freme ðæt ðú ongunne, 189, 3. Raðe ðæs hié óðer ongunnon wið Macedonie cui Macedonicum bellum continuo successit, Ors. 4, 11; Swt. 202, 32. Ongin ðæt ðú onginnest, Blickl. Homl. 187, 22.
driht-ealdor
The lord of a feast ⬩ architriclīnus
Entry preview:
Se drihte ealdor ðæs wínes onbýrgde gustāvit architriclīnus vinum, Jn. Bos. 2, 9. Beraþ ðære drihte ealdre ferte architriclīno, 2, 8
ymb-snidenness
Entry preview:
Circumcision Wén is ðæt eówer sum nyte hwæt sý ymbsnidennys, Homl. Th. i. 92, 30. Se intinga ðære æftran ymbsnidennysse, Jos. 5, 6. Beóð éstfulle heortan mid dæghwonlícere ymbsnidenysse áfeormode, Homl. Th. i. 98, 14.
Linked entry: sniden-ness
geond-líhtan
Entry preview:
Ðæt Godes leóhtfæt gindsécð and gindliéht (geondlíht, v. l. ) ealle ðá diógolnesse ðǽre wambe, Past. 259, 10.
ge-delfan
Entry preview:
Þá hé hæfde gedolfen twéntig fóta on ðǽre eorðan, H. R. 13, 14. trans. To dig a hole In ðǽm gedolfene byrgenne his stóue in defossum sepulturae suae locum, Jn. p. 2, I
Wendel-sǽ
Entry preview:
Andlang ðæs Wendelsǽs is Dalmatia on norðhealfe ðæs sǽs Dalmatia habet a meridie Adriaticum sinum, 22, 12. Hió hæfð be norðan ðone Wendelsæ, ðe man hǽt Adriaticum habet a septentrione mare Siculum vel potius Adriaticum, 26, 7.
niman
to take ⬩ receive ⬩ get ⬩ sumere ⬩ accipere ⬩ to take ⬩ keep ⬩ hold ⬩ tenere ⬩ to take ⬩ catch ⬩ to contain ⬩ to take (with one) ⬩ carry ⬩ bring ⬩ to take (to one) ⬩ give ⬩ to take forcibly ⬩ seize ⬩ take away ⬩ carry off ⬩ tollere ⬩ capessere ⬩ auferre ⬩ rapere
Entry preview:
Manige men ða moldan neomaþ on ðǽm lǽstum, 127, 11. Nimaþ capessunt, Wrt. Voc. ii. 23, 33. Nam capessit, 20, 8. Hé nam tulit, Kent. Gl. 209. Nam mid handa rinc on ræste, Beo. Th. 1496; B. 746. Ðæt hé móste niman ðæs Hǽlendes líchaman ...
Linked entry: bi-nom
teóðian
Entry preview:
Teóðige hé eal ðæt hé áge, L. Pen. 15; Th. ii. 282, 22. Ús is wyrse ðæt wé úrne ceáp teóþian, gif wé willaþ syllan úre ðæt wyrste Gode, Blickl. Homl. 41, 7. Heáfodmen teóðian, Wulfst. 181, 18.
Linked entries: tegðian teigðian ge-teóþian
fur-lang
Entry preview:
Comm., pp. 2-4) Án furlang hína herðlandes betweónan ðǽre strǽte and ðǽre mǽdwe, C. D. iii. 18, 28. Oð ðæs furlanges úpende (cf. at ðas akeres úpende, 434, 2), 418, 23. On ðæs langan furlanges eástende, vi. 48, 9.