Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wéman

Entry preview:

Add Fylstende and geécende and gewémende adstipulans, Wrt. Voc. ii. 9, 40. to allure to what is right, desirable Oft mon sceal ðone welegan ofermódan tó him loccian mid líðelicre ólicunga, for ðǽm ðæt hé hine tó ryhte geweeme (-wéme, v. l.) nonnunquam

óga

Entry preview:

add: fear of a person, fear felt by that person Þá ásprang micel óga and gryre ofer ealle ðá ungeleáffullan, Hml. Th. i. 470, 8: 598, 28. fear of an object, fear caused by that object Ꝥ ne feóndes níþfulles óga þá gedéfan árǽre ne hostis invidi pavor

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Add: of two, substantival Wæs ǽghwæþer sáwla full, Bd. 5, 12; S. 627, 39: Cri. 1577: Sal. 108. Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs

Linked entry: ǽg-þer

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Add: intrans. To dry up, of material containing moisture (lit. and fig.) Ádrúgað aruit heorte mín, Ps. Srt. 101, 5. Wæstmas ádrúgiaþ, Bl. H. 59, 3. Ádrúgade exaruit, Mk. R. 4, 6. Ðá wǽtan hrægel ádrugedon, Bd. 5, 12; S. 631, 25. Míne bán ádrúchedon,

be-díglian

(v.)

to conceal,to conceal fromto be concealedlie hid

Entry preview:

Add: to conceal, with noun as object Hé ꝥ sóð bedíglað, Hml. A. 148, 104. Bediólað gelt celat commissum, Kent. Gl. 361: 425. Þíne rihtwísnesse ic on mínre heortan ne bedíglode (abscondidi), R. Ben. 11, 7: operui, 28, 20. Bedígla hit, Lch. iii. 188, 15

á-secgan

to speak oututter a wordto tellnarrateto offer

Entry preview:

Add Ásægde edidit, Wrt. Voc. ii. 31, 30. Ásaecgan edissere, 106, 80. Ásæcgan effarier, dicere, 142, 42. Ásecgan, 94, 53: edissere, i. exponere, 29, 6 effari, i. edicere, An. Ox. 3449. absolute, to speak out,utter a word Hí ne meahton ásecgan for þæs

líg

(n.)
Grammar
líg, lég, es; generally masc. but ðæt lég occurs.

Flamelightning

Entry preview:

Flame, lightning Líg flamma, Wrt. Voc. 76, 49: 82, 52. Lég, 284, 12. Ðæt fýr and ðæt lég [se líg MS. C.] swíðe weóx ... Ðá fór se wallenda lég ... ðǽr se lég mǽst wæs, Bd. 2, 7; S. 509, 19-24. Se lég ongan sleán ongeán ðone wind, Blickl. Homl. 221, 12

Linked entry: lég

an-gin

Entry preview:

Add: a beginning Angin origo. Wrt. Voc. ii. 128, 42. Of anginne ex integra, 145, 4. Tó anginne, tó edstaþelungum ad lumina vitae, An. Ox. 2214. Toanginnum ad lumina (v. Hpt. Gl. 507, 61, which has limina), 4342. Seó wyrt gehnǽceþ ðá anginnu (the beginnings

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, adv.

earlyexpressing readiness, quickness, soonearlier, beforepreviously, beforehandsooner beforesoonerfirst

Entry preview:

positive, early Swýþe ǽr in dagunge primo diluculo, Bd. 4, 23; S. 596, 17. Swýþe ǽr on morgen, Ps. Th. 45, 5. expressing readiness, quickness, soon Sweord ǽr gebrǽd gúðcyning, B. 2562. Hé wel ǽr árás . . . Se apostol cwæð tó him: 'For hwon árise ðú

be-cyme

(n.)
Grammar
be-cyme, es; m.

A BY-COMINGan event or coming suddenlyeventus

Entry preview:

A BY-COMING, an event or coming suddenly; eventus Ðæs gehátes and ðæs wítedómes sóþ se æfterfyligenda becyme ðara wísena geséðde and getrymde cujus promissi et prophetiæ veritatem sequens rerum astruxit eventus, Bd. 4, 29; S. 607, 35

Dona-feld

(n.)
Grammar
Dona-feld, gen. -feldes ; dat. -felde, -felda; m.

TANFIELD, near Ripon, YorkshireCampodōnum in agro Eboracensi

Entry preview:

TANFIELD, near Ripon, Yorkshire; Campodōnum in agro Eboracensi On Donafelda, dǽr wæs ðá cyninges botl, hét Eádwine ðǽr cyricean getimbrian in Campodōno, ubi tunc etiam villa rēgia erat, Æduīni rex fecit basĭlĭcam, Bd. 2, 14; S. 518, 17

dysig-nes

(n.)
Grammar
dysig-nes, dysi-nes, -ness, e; f.

Folly, DIZZINESS, blasphemystultĭtia, blasphēmia

Entry preview:

Folly, DIZZINESS, blasphemy; stultĭtia, blasphēmia Wǽron heó mid elreordredysignesse onbláwne inflāti erant barbăra stultĭtia, Bd. 2, 5; S. 507, 13. Of manna heortan yfele geþancas cumaþ, dysinessa de corde hŏmĭnum malæ cogĭtātiones procēdunt, blasphēmia

hlét

(n.)
Grammar
hlét, hliét, es; m.
Entry preview:

A lot; sors Missenlíce hléte varia sorte, Bd. 2, 20; S. 521, 10. Be hléte sorte, Hpt. Gl. 426, Hé hí hæfþ oferstigene mid ðam hliéte his anwaldes quos sorte potestatis excesserit, Past. 17, 3; Swt. 111, 16

Linked entries: hlot efen-hleta

ge-scyldigian

(v.)
Grammar
ge-scyldigian, -scyldegian; p. ode; pp. od

To prove guilty, charge with guilt, deserve punishment in consequence of guilt

Entry preview:

To prove guilty, charge with guilt, deserve punishment in consequence of guilt Ðæt híg hine gescyldegodon ut caperent eum in sermone, Lk. Bos. 20, 20. Þurh ðæt gescildgade wíte per debitam pænam, Bd. 3, 19: S. 548, 30

smeá-mete

(n.)
Grammar
smeá-mete, es; pl. -mettas; m.

A delicacy

Entry preview:

A delicacy On ðás tíd (Lent) sceal beón forhæfednes gehwylcra smeametta L. E. I. 40; Th. ii. 438, 9. Disc mid cynelícum mettum (smeámettum, MS. B. ) gefylled discus, re-galibus epulis refertus. Bd. 3, 6; S. 528, 15

sweoloþa

(n.)
Grammar
sweoloþa, an; m.
Entry preview:

Heat, burning Hé swá swíþe swǽtte swá hé inswoloþan middes sumeres wǽre quasi in media aestatis caumate sudaverit, Bd. 3, 19; S. 549, 30. Mid hǽtan and mid swoluðan ardore et aestu, Deut. 28, 22. v. preceding word

Þyringas

(n.)
Grammar
Þyringas, pl.

The Thuringians

Entry preview:

The Thuringians Wód weóld Þyringum, Exon. Th. 320, 17; Víd. 30: 322, 16. Mid Eást-Þyringum, 323, 30; Víd. 86. Maroara habbaþ bewestan him Þyringas, Ors. 1, 1; Swt. 16, 11. v. Grm. Gesch. D. S. c. xxii

un-gewís

(adj.)
Grammar
un-gewís, adj.

Uncertainunknown

Entry preview:

Uncertain, unknown For ðam ðe him cúþ forþfór tóweard wǽre and ungewiis (ungewiss? q. v.) seó tíd ðære ylcan forðfóre eo quod certus sibi exitus, sed incerta ejusdem exitus esset hora futura, Bd. 3, 19; S. 547, 16

blód-dryncas

(n.)
Grammar
blód-dryncas, blód-drync, es; m.

Blood-drinking

Entry preview:

Blood-drinking, draught of blood Þǽr wæs gesiéne þæt seó eorþbeofung tácnade þá miclan blóddryncas þe hiere mon on þǽre tíde tó forlét . . . merito dicatur tantum humanum sanguinem susceptura terra tremuisse, Ors. 4, 2; S. 162, 3. Substitute:

bróþor-licness

Entry preview:

Add: A title used in addressing an ecclesiastical brother Ðis mæg geþencean ðín bróþorlicnys, Bd. 1, 27; S. 490, 7. Is hé tó onbærnanne mid ðínre bróþorlicnysse lufan . . . Ealle Brytta biscopas wé bebeódaþ ðínre bróþorlycnysse, 492, 19, 24