Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-tredan

(v.)
Grammar
for-tredan, ðú -tretst, -trydst, -trytst; p. -træd, pl. -trǽdon; pp. -treden

To tread upontread under footconculcārecalcāre

Entry preview:

To tread upon, tread under foot; conculcāre, calcāre Ðæt ðú cunne fortredan ðas woruld that thou mayest tread down this world, Homl. Th.ii. 392, 34. Ic fortrede conculco, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 43. Fortretst ðú ða woruldlícan styrunga thou wilt tread

frig

(adj.)
Grammar
frig, def. se frigea; adj.

Freenoblelīberingĕnuusnōbĭlis

Entry preview:

Free, noble; līber, ingĕnuus, nōbĭlis Nelle ic gán út ne beón frig non egrĕdiar līber, Ex. 21, 5. Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L. Win. 14; Th. i. 40

hring

(n.)
Entry preview:

in the phrase wópes hring. Occurs four times, in poems by the same author Ðá cwom wópes hring þurh ðæs beornes breóst blát út faran weóll waðuman stream, Andr. Kmbl. 2558; An. 1281. Ðá wæs wópes hring hát heáfodwylm ofer hleór goten nalles for torne

Linked entry: wóp

sticca

(n.)
Grammar
sticca, an; m.
Entry preview:

a stick, peg Sticca gergenna (gergenna lignum teres, quo per duas ansas transmisso operculum firmatur ne excidat, Migne), Wrt. Voc. i. 287, 38: ii. 41, 32. Se sticca ( the tent-peg him eode út þurh ðæt heáfod in tó ðære eorþan, Jud. 4, 21. Styre mid

swígan

(v.)
Grammar
swígan, p. de.
Entry preview:

to be silent God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76,

þoden

(n.)
Grammar
þoden, es; m.
Entry preview:

A violent wind, a whirlwind; also, a whirlpool; turbo Þoden alcanus (l. altanus), Wrt. Voc. ii. 100, 3: altanus, i. 17, 34. Ðoden turbo, Ælfc. Gr. 9, 3; Zup. 37, 10. Þoden ða nán ne tócwíse oþþe worigende tówurpon windas turbo quam nullus quatit aut

þúf

(n.)
Grammar
þúf, es; m.

A tuftthe crest of a helmeta kind of standard, made with tufts of feathers

Entry preview:

A tuft. applied to foliage Þúfum crinibus (the passage is: Dum virgas steriles atque superfluas flammis de fidei palmite concremant, ut concreta vagis vinea crinibus silvosi inluviem poneret idoli), Germ, 402, 71. Similar entries v. þúf-bǽre, and following

Linked entries: þuuf ge-þúf

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Add: to lend, grant the temporary use of Be ðám Engliscum gewritum ðe ic ðé álǽnde, Hml. A. 1, 4. Hé wæs úre munuc, wé willað hine habban for þan þe wé hine álǽndon ǽr, Hml. S. 31, 1447. Ðone ylcan ( St. Martin ) þe hí ǽr álǽndon tó ðám biscopdóme of

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

Substitute: to guard one's self against, keep one's self from, avoid, with prep, (wiþ ) Gif hé hine ne bewarenað wið þá unþeáwas miseras fugare querelas non posse, Met. 16, 23. Ðí ðe hié wið scylda bewareniað qui se a pravis custodiunt. Past. 437, 6.

Linked entry: be-warian

clif

Entry preview:

For translation of last passage substitute: Fluvius Nilus de litore incipientis maris Rubri videtur emergere; and add Andlang clifes middeweardes, C. D. iii. 82, 11. Oð ðæs clifes norðhyldan, 418, 25. Tó ðæs clifes westende, 419, 6. Fram þám heán clife

ge-hírsumian

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-hýrsumian</b> in Dict. and add: to obey a person Gif hí gehírsumedon heora Scippende on riht, Ælfc. T. Grn. 3, 7. Ús ne hét ná se Hǽlend him gehýrsumian ús tó forwyrde, Hml. A. j, 124. Þá; búrþénas ábudon þǽre cwéne þæs cyninges

ge-dreog

(n.)
Grammar
ge-dreog, and <b>ge-dreóg.</b>
Entry preview:

Substitute: <b>ge-dreóg</b>, es; n. a dressing, something used in preparing material for use Ðá hremmas bróhton ðám láreówe lác tó médes swínes rysl his scón tó gedreóge ( the passage in Bede's life of Cuthbert is : Corvi digna munera ferunt

gladian

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. to be bright, shine, gleam (of polished metal) On him gladiað gomelra láfe, B. 2036. to be glad, rejoice Hwílon heó besárgað hyre líchoman sárnissa, hwílon heó gladað on gódum gelimpum, Hml. S. 1, 221. (2 a) to rejoice in something possessed

in-fær

Entry preview:

Add: m. an entrance, a way by which a place is entered His folce ðú scealt heofenan ríces infær geopenian. Hml. Th. ii. 134, 15. Þæt se ungesewena wulf infær ne geméte hwanon hé in tó Godes eówde cume ne lupus inuisibilis aditum inueniat, quo ouile Domini

práfost

Entry preview:

Add On Laurentius mæssan daegi Ælfsige ðǽm biscope in his getelde Aldred se prófast ðás feówer collectæ ǽr underne áwrát, Rtl. 185, 20-23. <b>II a.</b> a steward :-- Nonnosus wæs práfost (praepositus ) on þám mynstre þe geseted is in þám

strengþu

Entry preview:

add: of physical power Þǽh þe beón on stæencþum hundeahtatig gǽr si autem in potentatibus octoginta anni, Ps. L. 89, 10. of military or political power Swilce eác Scotland hé him underþǽdde for his micele strengþe, Chr. 1086; P. 220, 25. in a moral

þreágan

Grammar
þreágan, I.
Entry preview:

add: (i) the object a person Ne ðreáð ús nán monn, ne furðum áne worde ne tǽlð ne verbi quidem ab aliquo invectione laceramiur, Past. 117, 21. Ðonne ðá ealdermenn ðreágeað ðá scyldgan cum delinquentes subditos praepositi corrigtint, 12. Ðreáddon increpuerunt

ǽg-hwæþer

(and) both . . . and

Entry preview:

Add: of two, substantival Wæs ǽghwæþer sáwla full, Bd. 5, 12; S. 627, 39: Cri. 1577: Sal. 108. Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs

Linked entry: ǽg-þer

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Add: intrans. To dry up, of material containing moisture (lit. and fig.) Ádrúgað aruit heorte mín, Ps. Srt. 101, 5. Wæstmas ádrúgiaþ, Bl. H. 59, 3. Ádrúgade exaruit, Mk. R. 4, 6. Ðá wǽtan hrægel ádrugedon, Bd. 5, 12; S. 631, 25. Míne bán ádrúchedon,

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, conj.
Entry preview:

Add: with indic. (or uncertain) Hý hié hindan ofrídan ne meahte, ǽr hié on ðám fæstenne wǽron, Chr. 877; P. 74, 18. Hí cwǽdon ðæt Críst nǽre, ǽr hé ácenned wæs of Marian, Hml. Th. i. 70, 5. Hit long first wæs ǽr hé út wolde faran tó gefeohte, ǽr him

Linked entry: ǽr