heard
firm ⬩ steadfast ⬩ resolute ⬩ bold ⬩ resolute ⬩ obdurate ⬩ rigid ⬩ unyielding ⬩ oppressive ⬩ rigorous ⬩ strict ⬩ harsh
Entry preview:
Andrew) beaduwe heard, An. 984. firm, steadfast, resolute Þeáh þe se líchoma wǽre mid þǽre untrumnesse swá swíðe geswenced, hweþre his mód wæs á heard and gefeónde on Drihten, Bl. H. 227, 9: Gú. 950.
Linked entries: heard-fyrde heard-lic heardlíce heardness hearh-eard
bismer
infamy ⬩ shame ⬩ disgrace ⬩ ignominy ⬩ humiliation ⬩ scorn ⬩ contumely ⬩ insult ⬩ blasphemy
Entry preview:
Hié þá hé tó ðǽm bismre getawade þe on dǽm dagum mǽst wæs, þæt hé hié bereáfade heora cláþa and heora wǽpna ... hié him beforan drifen þá consulas swá swá niédlingas, ꝥ heora bismer þý máre wǽre (oneratos ignominia consules remiserunt).
Linked entry: bismer-sprecan
ge-teón
Entry preview:
Först. 116, 10. (3 a) where the course, &c. is not given :-- Sé þe wæs ǽr eallum worldum geteód and geendebyrd, Bl. H. 31, 22. Cf. ge-tíung
ge-réfa
Entry preview:
Geréfena comitum, 22, 2. rendering Latin titles of non-English officials. v. geréf-mann Jósep wæs geréfa (decurio), Lk. 23, 50. Hé wæs ánes geréfan sunu cujusdam curialis (cf. curiales vel decuriales burhgeréfa, Wrt. Voc. i. 18, 42)/auu, Gr.
býrgean
Entry preview:
to taste; gustare He byreþ blódig wæl, býrgean þenceþ, eteþ unmurnlíce he will bear off my bloody corpse, will resolve to taste it, will eat it without repugnance, Beo. Th. 901; B. 448
for-faran
to go or pass away ⬩ perish ⬩ perīre ⬩ to cause to pass away ⬩ cause to perish ⬩ to destroy ⬩ perdĕre
Entry preview:
Wæs swíðe feala manna forfaren very many men were destroyed, Chr. 1025; Erl. 163, 10. Mycel orfes wæs ðæs geáres forfaren much cattle was destroyed this year, 1041; Erl. 169, 8.
Linked entry: for-ferian
land-leód
Entry preview:
Ðæt folc eal ðæt ðǽr tó láfe wæs ðara landleóda beág tó Eádwearde cyninge the people, all that remained of the inhabitants of the district, submitted to king Edward, 921; Erl. 108, 1. Hé wæs ðæs cynges swica and ealra landleóda, 1055; Erl. 189, 4.
Linked entry: leód
swinge
Entry preview:
Ðá wæs Laurentius mid ðæs Apostoles swingum (flagellis) swíþe gebylded; cwom and eáwde mid hú miclum swingum (verberibus) hé ðreád wæs, Bd. 2, 6; S. 508, 12-24. Bedrífe hine ( wíteþeów, v. Grmm. R. A. 703) tó swingum, L.
Linked entry: swynge
æt-foran
Entry preview:
Ꝥ heregyld wæs ǽfre ætforan óðrum gyldum þe man geald, Chr. 1052; P. 173, 22. adv. Before, beforehand Wǽron þá wælisce men ætforan mid þám cynge, Chr. 1048; P. 174, 9
be-wyrcan
surround
Entry preview:
Shrn. 81, 12. of fortification: Iericho wæs mid seofon weallum beworht, Hml. Th. ii. 212, 26. Hé hét sceáwian Hiericho, hú heó beworht wæs, Jos. 2, 1. to cover over with metal Heó þá cartan beworhte mid leáde. Hml. S. 3, 532.
seofon
Entry preview:
Þǽra diácona wæs se forma Stephanus. . . þá oðre six wǽron . . . Ðás seofon hí gecuron, Hml. Th. i. 44. 18. Fífe lǽgun . . . swilce seofene eác, eorlas Anláfes, Chr. 937; P. 108, 11. Sume menn þisra seofona héddon, Hml.
beám
a beam ⬩ post ⬩ a beam of light
Entry preview:
Similar entries v. scear-, sulh-, web-beám. a beam of light Blódig wolcen on mistlice beámas wæs gehíwod, Chr. 979; P. 122, 26
weard
a guard, warder, watchman, sentinel ⬩ a guardian, protector, lord
Entry preview:
Salomones reste wæs mid weardum ymbseted, ðæt waes mid syxtigum werum, 11, 16. Hé sette him weardas ofer, Jos. 10, 18: Homl. Skt. i. 11, 210. :--- fig. Geác, sumeres weard, Exon. Th. 309, 8; Seef. 54. Bánhúses weard the mind, Cd.
Linked entries: æftan-weard ǽg-weard fóre-weard
leóht
Light ⬩ bright ⬩ cheerful ⬩ shining ⬩ clear
Entry preview:
Him wæs leóht sefa ... blíðheort wunode his soul was unclouded by sorrow ... blithe of heart he continued, Andr. Kmbl. 2504; An. 1253, Him wæs leóht sefa, ferhþ gefeónde, Elen.
hladan
to load ⬩ to load ⬩ freight ⬩ cargo ⬩ to load ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ obtain ⬩ to scoop out
Entry preview:
L. 4, 7. to draw breath Swá þæs hálgan wæs ondlongne dæg oroð úp hlæden, Gú. 1252. to draw, obtain favour, inspiration, &c. Hé hlet hauriet (salutem), Kent.
líf-líc
living ⬩ vital
Entry preview:
Ðæra næddrena geslit wæs deádlíc Cristes ðeáþ wæs líflíc the bite of the serpents brought death; Christ's death brought life, 238, 31. Líflíc onsægednys a living sacrifice, i. 358, 18: 482. 12.
miltsung
Mercy ⬩ pity ⬩ compassion ⬩ a shewing mercy ⬩ pardon ⬩ indulgence
Entry preview:
Swá micclum swá ðæs mannes gecynd unmihtigre wæs swá hit wæs leóhtre tó miltsunge the weaker was man's nature, the easier was it to pardon, Boutr. Scrd. 17, 24. Bútan forgifenysse ł miltsunge (milsunge) sine respectu, Hpt. Gl. 487, 53.
rǽs
Entry preview:
a race, swift or violent running, rush Wæs se þridda hlýp, rodorcyninges rǽs ðá hé on róde ástág, Exon. Th. 45, 30; Cri. 727. Micle rǽse ( magno impetu ) worn tódrifen wæs on sǽ, Mk. Skt. Rush. 5, 13. Mycelum rǽse, Lk. Skt. 8, 33.
Linked entry: rǽs-bora
stíþ-líc
Entry preview:
R. 7, 35. of persons, stern, hard, fierce Ðá Ælfréd ðæt ofáxode, ðæt se here swá stíðlíc wæs, Shrn. 16, 8
un-gemetlíce
immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly
Entry preview:
Seó wæs ungemetlíce micel serpens mirae magnitudinis, Ors. 4, 6; Swt. 174, 4. Sió eá hæfde ungemettlíce ceald wæter praefrigidus amnis, 3, 9; Swt. 124, 29.
Linked entries: ge-metlíce ungemetelíce un-metlíce