sac-leás
innocent ⬩ contention, unmolested, secure
Entry preview:
Rush. 15, 25. free from charge or contention, unmolested, secure On ðæt gerád ðæt ðes cynges men sacleás beón móston on ðám castelan ðe hí ǽr þes eorles unþances begiten hæfdon, Chr. 1091; Erl. 227, 9.
á-drincan
to drink up, quench thirst ⬩ to be drowned ⬩ to be sunk ⬩ to be drowned ⬩ crapulatus (a vino)
Entry preview:
Ðeáh ðe hié ǽr eorþe bewrigen hæfde, oððe on wætere ádruncan, Bl. H. 95, 15. Ðǽr wearþ monig mon ofslægen and ádruncen, Chr. 853; P. 66, 2: Ors. 2, 5; S. 82, 27.
á-drúgian
To dry up,
Entry preview:
Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.
sester
Entry preview:
Wæs swýðe mycel hungor, and corn swá dýre, swá nán mann ǽr ne gemunde, swá ðæt se sester ( Henry of Huntingdon renders this : 'sextarius frumenti, qui equo uni solet esse oneri ') hwǽtes code tó, lx. penega and eác furðor.
Linked entry: seolfor-gewiht
swæðer
Entry preview:
Hwæðres ðara yfela is betere ǽr tó tilianne búton swæðres swæðer frécenlícre is quae pestis ardentius insequenda est, nisi quae periculosius premit? Past. 62; Swt. 457, 22.
Linked entry: swaðor
scinu
Entry preview:
Scyne oððe scinbán tibia (ae? ), 71, 58. Scina, 65, 42. Scancan, scina tibias, Hpt. Gl. 482, 64
ge-beorg
Entry preview:
Geácsode se wræcca Sce Gúþláces forðfóre; for þon hé ána ǽr þon wæs hys gebeorh and frófor ( his refuge and comfort ), Guth. 94, 4. of places Gebeorge praesidio (in solo liberae mentis praesidio servatur), An.
wín
Wine
Entry preview:
Ne gemunde hé ðæt hé ǽr gespræc, wíne druncen Beo. Th. 2938; B. 1467 Wíne gewǽged, Exon. Th. 315, 34; Mód. 41. Hé ofer ealne dæg dryhtguman síne drencte mid wíne, Judth. Thw. 21, 21; Jud. 29. Wer sæt æt wíne, Exon. Th. 431, 25; Rä. 47, 1.
á-teorian
to get exhausted ⬩ faint, ⬩ to lose heart or energy ⬩ get weary ⬩ faint ⬩ to get exhausted ⬩ come to an end ⬩ fail ⬩ be wanting ⬩ to be defective
Entry preview:
Þæt hé æt ðǽre bodunge ne áteorige. Hml. Th. ii. 534, 33. to get exhausted, come to an end, fail, be wanting Ne áteorað ús ná þearfa tó scrýdenne we shall never want for a poor man to clothe, Hml. S. 31, 924.
weg
- Kent. Gl. 207 :
- 475 :
- 772
- 21
a road (lit. or fig.) made for passengers, a path commonly used ⬩ space to be traversed, a journey ⬩ manner, mode, method, plan ⬩ way, ⬩ way,
Entry preview:
Th. i. 118, 20-23. þonne rídeþ ǽlc hys weges, Ors. 1. 1; Swt. 21, 4. Hí wendon him súðweard óðres weges, Chr. 1016; Erl. 154, 15. Wæges, 1006 ; Erl. 140, 22. Hé mé eft lǽdde ðý sylfan wegge ðe wé ǽr tó cóman, Bd. 5, 12; S. 629, 41.
micel
Entry preview:
Hwǽr beóþ þá glengeas and þá mycclat, gegyrelan þe hé þone líchoman ǽr mid frætwode?, Bl. H. 111, 36. For hwan ne déþ hé ꝥ lǽsse nú hé ꝥ máre dyde?
þingung
Entry preview:
Wé biddaþ þingunga æt hálgum mannum, Homl. Th. i. 174, 9. Mid hira ðingengum, Past. 10; Swt. 63, 15. Þurh bisceopes þingunga ex episcopi interventu, L. Ecg. P. i. c. ix; Th. ii. 170, 17. v. fore-, ge-þingung
hlinian
to recline ⬩ to lean
Entry preview:
R. 14, 10, Hlengendes æt gereordum recumbentis Mt. R. 26, 7. Ðá ðe hliongende woeron, Lk.
cot-setla
A cottager ⬩ casārius
Entry preview:
Sylle his heorþ-pænig on hálgan Þunres dæg, eal swá ǽlcan frigean men gebýreþ, and werige his hláfordes inland, gif him man beóde æt sǽ-wearde and æt cyniges deór-hege, and æt swilcan þingan swilc his mǽþ sý, and sylle his ciric-sceát to Martinus mæssan
freónd
Entry preview:
Sculan Godes freónd ǽlc unriht álecgan, Ll. Th. ii. 312, 30.
sóþlíce
Truly, really ⬩ certainly ⬩ verily ⬩ Now ⬩ then ⬩ for ⬩ autem ⬩ ecce ⬩ enim ⬩ ergo ⬩ nam ⬩ vero
Entry preview:
Ðú bist sóþlíce ǽr þrím dagum genumen of ðínum líchoman certainly before three days thou wilt be taken from the body, 137, 25. Is sóðlíce se cwide gefylled, 139, 27.
Linked entry: sóþ-líc
leornian
To learn ⬩ study ⬩ read
Entry preview:
Ǽlc ðe gehýrde æt fæder and leornode omnes qui audivit a patre et didicit, Jn. Skt. 6, 45. Fram ðám hé ðæt gemet leornode regollíces þeódscipes a quibus normam disciplinæ regularis didicerat, Bd. 3, 23; S. 554, 35.
Linked entry: leornend
spor
a trace, track, spoor ⬩ a trace, vestige, mark left by anything (of the marks made by weapons; cf. ⬩ a wound ⬩ tracing, tracking
Entry preview:
Ðæt ǽlc man wǽre óðrum gelástfull ge æt spore ge æt midráde, L. Ath. v. 4; Th. i. 232, 11. Befæste mon ðæt spor landes mannum, L. O. D. 1; Th. i. 352, 5
tá
A toe
Entry preview:
Æt ðám óðrum táum ealswá æt ðám fingrum, L. Ethb. 71; Th. i. 20, 3. Mid ðǽm táum cum mentagris, Lchdm. i. lxxiv, 21 (cf. lxxi, 13). Ofer hira handa þúman and ðæs swýðran fótes micclan tán super pollices manus eorum ac pedis dextri, Ex. 29, 20
be-rípan
To strip ⬩ despoil ⬩ plunder
Entry preview:
Hí mé berýpton rǽdes and frófre, Met. 2. 12. with æt Ꝥ mynster hig berýptan and bereáfodon æt eallon cfingan, Chr. 1055 ; P. 186, 9. with acc. of spoil Swá hwæt swá ic mid fácne berýpte si quid defrau*-*davi, Hml. Th. i. 582, 3.
Linked entry: be-rýpan