ge-sceppan
To form, create ⬩ formare, disponere, creare
Entry preview:
God wolde þurh his ágene handa hine gescyppan God would form him with his own hands, Boutr. Scrd. 19, 10. To gescippenne in order to create, 3
Linked entries: ge-scippan ge-scyppan
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Hine selfne of dúneastígende he cúðe gemetgian his hiéremonnum se auditoribus condescendendo noverat temperare, Past. 16, 2; Swt. 101, 15; Hat. MS. 21 a, 2: 35, 1; Swt. 237, 23; Hat. MS. 45 a; 4.
Linked entries: metgian ge-metegian
folgoþ
service ⬩ office ⬩ authority
Entry preview:
Him (Godwine) wæs láð tó ámyrrene his ágenne folgað (comitatum suum), P. 175, - 13. to a lord Sélre him (the reeve) is ǽfre of folgoðe ðonne on, gyf hine magan wyldan ðá ðe hé scolde wealdan, Angl. ix. 260, 30. with the idea of independent rule, authority
ge-hnesctun
Entry preview:
Gehnescige mon mid þý ꝥ forsetene yfel . . . hé þone forheardodan swile gehnesce . . . wirð se swile swá heard swá stán, and ne mæg hine mon gehnescian, ii. 212, 15-22. Hú mon mæg gehnescan þá heardnesse, 168, 8.
geond-geótan
Entry preview:
. :-- Þú gendgute hine mid gescændnysse perfudisti eum confusione, Ps. L. 88, 46. Mid ádle geondgoten, Bd. 4, 31; Sch. 543, 4. Geondgotene synt þíne weleras mid Godes gyfe diffusa est gratia in labiis tuis, Ps.
ge-brecan
Entry preview:
L. 6, 41. with sense of injury done, to the body Sé ðe faelles ofer stán ðiosne gebrocen (-broken, R.) bið (confringetur); ofer ðone fallas gebrecceð (conteret) hine, Mt. L. 21, 44. Bán ni gebraecgað gé (comminuetis), Jn. L. 19, 36.
ge-þwǽre
Entry preview:
A. 40, 404. peaceable, peaceably disposed, gentle. of living things Oft wíf hine ( a dog ) wríð; hé him wel héreð, þeówað him geþwǽre, Rä. 51, 6. Ðætte on óðre wísan sine tó manianne ðá geðwǽran ( pacati; cf. gesibsuman, 6), Past. 345, 4.
hladan
to load ⬩ to load ⬩ freight ⬩ cargo ⬩ to load ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ to draw ⬩ obtain ⬩ to scoop out
Entry preview:
Ðonan hine hlódan hálge, Past. 467, 32. Hladað iów nú drincan, 469, 7. Ne in huon ðú hlada hæfis ðú neque in quo haurias habes, Jn. L. 4, 11. Úp hladen exantlamus, hauriamus, Hpt. Gl. 418, 33. Tó hladanne dæt wæter, Past. 373, 9.
oxa
Entry preview:
Þá þá hé his oxan rǽpte, þá scóc án his heáfod, and mid þám horne hine þýde, Hml. S. 31, 785. Hét hé spannan oxan tó, 9, 106. Þá þe sealdon oxsan (oxan, v. l., exin, L., exen, R. boues ), Jn. 2, 14.
scínan
Entry preview:
Hí hine hetelíce swungon oð þæt ðá bán scinon, Hml. Th. ii. 302, 10. to be splendid Seó hwítness þǽre lilian scíneþ on þé, Bl.
of-þyncan
to cause regret or sorrow ⬩ to cause displeasure or offence
Entry preview:
Hine drehton nihtlíce gedwimer swá ðæt him ðæs slǽpes ofþúhte so that sleep was displeasing to him, Homl. Th. i. 86, 19. Ðá ofþúhte heora ceorlum ðæt mon ða þeówas freóde, Ors. 4, 3; Swt. 162, 15.
under-fón
to receive ⬩ to have given ⬩ to get ⬩ to receive ⬩ submit to ⬩ a rite ⬩ to receive a person ⬩ to receive for the purpose of entertaining, sheltering, harbouring ⬩ to receive for safe conduct, custody ⬩ to receive as a servant or dependent ⬩ to receive, admit into a society ⬩ to receive as a master ⬩ to submit to ⬩ to receive ⬩ admit the claims of ⬩ to receive, admit the force of a person's words ⬩ accept testimony ⬩ to receive what is offered ⬩ to accept ⬩ to receive ⬩ serve as a receptacle for ⬩ to receive or accept an office, a duty, etc. ⬩ to take upon one's self ⬩ to undertake a labour, task, etc. ⬩ to receive what is burdensome ⬩ undergo ⬩ bear ⬩ to take surreptitiously ⬩ to steal
Entry preview:
Eálá ðæt hit is gód ðæt mon micelne welan áge, nú se nǽfre ne wyrþ orsorg ðe hine underféhþ O praeclara opum mortalium beatitudo, quam cum adeptus fueris, secures esse desisti, Bt. 14, 3: Fox 46, 34.
Linked entry: under-niman
ǽr
Entry preview:
(or uncertain) Hý hié hindan ofrídan ne meahte, ǽr hié on ðám fæstenne wǽron, Chr. 877; P. 74, 18. Hí cwǽdon ðæt Críst nǽre, ǽr hé ácenned wæs of Marian, Hml. Th. i. 70, 5.
Linked entry: ǽr
ge-cirran
Entry preview:
Men þe þis land bewiston him fyrd ongeán sændon, and hine gecyrdon, Chr. 1091; P. 226, 27.
ám-ber
a dry measure of four bushels ⬩ mensura continens quatuor modios sive bussellos ⬩ a liquid measure ⬩ batus ⬩ cadus ⬩ a vessel with one handle ⬩ a tankard ⬩ pitcher ⬩ pail ⬩ lagena ⬩ urceus ⬩ amphora ⬩ situla ⬩ hydria
Entry preview:
Agyfe mon hine élce mónaþ áne ámbra meles let there be given him every month one amber of meal, L. Ath. i. proœm; Th. i. 198, 6. Þritig ómbra rues cornes, feówer ámbru meolwes thirty ambers of rye-corn, four ambers of meal, Th. Diplm. A.
a-gifan
To restore ⬩ give back ⬩ give up ⬩ leave ⬩ return ⬩ repay ⬩ render ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ restituere ⬩ tradere ⬩ relinquere ⬩ exsolvere ⬩ dare
Entry preview:
To restore, give back, give up, leave, return, repay, render, pay, give; reddere, restituere, tradere, relinquere, exsolvere, dare He wolde hine his fæder agifan volebat eum reddere patri suo, Gen. 37, 22.
DEÓFOL
DEVIL ⬩ diabŏlus
Entry preview:
Ðonne wite he ðæt God gesceóp, to mǽran engle, ðone ðe nú is deófol; ac God ne gesceóp hine ná to deófle; ac ðá ðá he wæs mid ealle fordón and forscyldgod þurh ða miclan upahefednysse and wiðerweardnysse, ðá wearþ he to deófle awend, se ðe ǽr wæs mǽre
Linked entry: deóful
for-stelan
To steal with violence ⬩ rob ⬩ deprive ⬩ fūrāri ⬩ surrĭpĕre ⬩ prīvāre
Entry preview:
Gif hine man forstǽle if any one should steal him, L. Ath. v. § 6, § 3; Th. i. 234, 4: L. Alf. 15; Th. i. 48, 5.
inn
In ⬩ within
Entry preview:
Héht óðre dæge hie ealle þrý in beforan hine next day he ordered them all three in before him, Blickl. Homl. 175, 18. Ðǽr gedydon twá weofedu in they put two altars in there, 205, 15.
leód-biscop
a suffragan
Entry preview:
Ðæt Turonisce folc hine geceás him tó leódbiscope the people of Tours chose him as their bishop, Homl. Th. ii. 506, 3: Chr. 971; Erl. 125, 34. Bútan hit beforan cyninge oððe leódbisceope oððe ealdormen beó, Chart. Th. 612, 13.