Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cot-líf

Entry preview:

In the last case it is said 'ic bebeóde ðat Paðu mí meodes wrichte and UUlnóð mín húscarl and Ælfríce Hort and Frébern mín freósócne men ðe ðat cotlýf healdeð heonneforð . . . bén on sainte Petres wealde and ðám hirde on ðám minstre hérsumian and þewwan

feáwa

a few

Entry preview:

Ben. 2, 17. Hé cýdde fela be Crístes godcundnysse . . . feáwa hé áwrát be his menniscnysse, Hml.

for-fleón

(v.)

to avoidto avoidabstain from

Entry preview:

Ben. 121, 24. Uton ǽlc yfel forfleón and gód gefremman, Hml. Th. i. 602, 29: Wlfst. 115, 8

ge-beorg

Entry preview:

Ben. 121, 5. that which protects. of persons þú eart min trymnes and mín gebeorh foriitudo mea et firmamentum meum es tu, Ps. Th. 30, 4. Gebeorg refugium, Ps. Spl. C. 58, 19.

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Ben. 45, 11

on-findan

(v.)
Grammar
on-findan, p. -fand, -funde.

to find out, discover, detectto find out from experience, become aware of, perceive, be sensible ofto meet with, experience, suffer

Entry preview:

Ben. 49, 2. to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of Ic onfinde experiar, Wrt. Voc. ii. 32, 7. Hé ðæt ðonne onfindeþ, ðonne se fǽr cymeþ he will find it out, when the peril comes, Exon. Th. 449, 18; Dóm. 73.

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Ben. 97, 23. Ða hýrsumnesse beginne ðeáh hine hwón onhagige though he have little power (or inclination ), 128, 19.

á-teorian

(v.)

to get exhaustedfaint,to lose heart or energyget wearyfaintto get exhaustedcome to an endfailbe wantingto be defective

Entry preview:

Ben. I. 89, 10. Ðá ǽhta ðe ús áteoriað transitory possessions, Hml. Th. ii. 318, 26. Him áteorode se heofonlica mete deficit manna, Jos. 5, 12 : Num. 11, 33: Chr. 1087 ;P. 224, 20. Áteorode his líchaman mægn, Gr. D. 227, II.

sacu

(n.)
Grammar
sacu, e; f.

strife, contention, dissension, sedition, disputedistress, trouble, affliction, persecutioncrime, guilta contention at law, a suit, cause, action

Entry preview:

Ben. 129, 8. Drihten cwæð : 'Ðonne gé gehýraþ on middangearde gefeoht and sace ne beó gé áfyrhte.' Gefeoht belimpþ tó feóndum and sacu tó ceastergewarum.

Linked entries: ge-sacu sac sæc

árian

(v.)
Entry preview:

., Bt. 41, 2; F. 246, 19 (in Dict.). to shew mercy, kindness, with dat. inst. to do kindness Ára mé and genere mé of deáþes bendum, Bl. H. 89, 22. Ic þé bidde þæt þú mé árige ut eripias me, Ps. Th. 39, 15. Ne yld þæt þú mé árie, 21.

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, l. -swǽlan,
Entry preview:

Heora bendas wurdon forswǽlede, Ælfc. T. Grn. 8, 27: Hml. S. 7, 231. Sume wǽron on líge forswǽlede, Hml. Th. i. 542, 27. to scorch, pain or damage with fire, singe hair 'Fýr byrnð on his gesihðe, and bið swíðlic storm.'

sóna

Entry preview:

Hine nǽnig mann mihte gebindan, ac sóna instæpe ( continuo ) þá bendas tóslupan, Bd. 4, 22; Sch. 457, 15. followed by eft, efter Hér Rómáne þǽm pápan, his tungon forcurfon and his eágan ástungon . . . and þá sóna eft Gode fultomiendum hé meahte geseón

ge-standan

(v.)
Entry preview:

Ben. 34, 3. Gestód ꝥ folc básnende, Lk. L. 23, 35. with phrase or oblique case of noun Þú mé on fultum fæste gestóde fuisti adjutor meus, Ps. Th. 62, 6. Gestód Rómeburg xii winter mid miclum welum.

steór

(n.)
Grammar
steór, and stýr, e; f.
Entry preview:

Ben. 13, 7. Steór correptio, Scint. 117, 8. Ðæt man cýde búton steóre intingan, Homl. Th. ii. 590, 23. Wrǽnes mid stíðre steóre láre sí geweld lascivia duro disciplinae paedagogio refrenetur, Hpt. Gl. 432, 34: Homl. Th. i. 360, 18.

ge-wendan

(v.)
Entry preview:

Ben. I. 76, 7) ab ipso vel ab omnibus. Cf. ge-wand for another possible meaning of gewend in this passage ), R. Ben. 68, 12. to bring to a condition Hé Lazarum tó lífe gewende, Hml. S. 23, 432.

þearfan

(v.)
Grammar
þearfan, p. de; pp. ed
Entry preview:

Þearf endra béne orationes pauperum, Ps. Th. l01, 15: 108, 30. Hleó ðarfendra refugium pauperum, Rtl. 40, 25. Hé þearfendra éhte persecutus est hominem pauperem, Ps. Th. 108, 16. Se ðe his ǽhta þearfendum ( pauperibus ) gedǽleþ, 111, 8.

ge-earnian

(v.)
Entry preview:

Þíne heortan tó rǽde gecyr and geearna ꝥ þíne béna sýn Gode andfenge, Bl. H. 113, 27. Geearnian wé ꝥ úre se ýtmesta dæg sý engla gefeá, 101, 34. Þ gé mid eówrum ǽhtum geearnian ꝥ gé þone écan gefeán begytan mótan. 53, 29.

ge-tácnian

(v.)
Entry preview:

Mid ðǽm ðe hé fleáh ðá birnendan Sodoman, hé getácnode ðæt wé sculon fleón ðone unliéfedan bryne úres líchoman quod bene Loth in semetipso exprimit, qui ardentem Sodomam fugit. . .

láð

(adj.)
Grammar
láð, adj.

hatefulhatedloathedlothdispleasinginjuriousgrievoushostilemaligninimical

Entry preview:

Ðec gelegdon on láðne bend they put thee into grievous captivity, Cd. 225; Th. 298, 27; Sat. 539. Ða fuglas ús nǽnige láðe ne yfle newæron aves non nobis perniciem ferentes, Nar. 16, 18.

bán

bonea bonethe bone of a limba leg or arm

Entry preview:

Wǽron þá bendas forburnene, þá him on bánum lágon, Dan. 435. Fýrdraca heals ealne ymbeféng biteran bánum, B. 2692