weaxan
To wax, grow. ⬩ to grow, be produced, ⬩ to grow, grow up ⬩ to grow, increase, wax ⬩ to grow in honour, grow great, flourish, prosper ⬩ to be productive ⬩ to grow, take shape
Entry preview:
Th. 106, 33. to grow, take shape ¨ Hyre weaxan ongon under gyrdelse, ðæt oft góde men mid feó bicgaþ. Exon. Th. 436, 21; Rä. 55, 10
FÁH
Guilty, criminal, proscribed, outlawed, inimical, hostile ⬩ sons, reus, proscriptus, inĭmīcus, infensus, infentus
Entry preview:
Kmbl. 28; Leás. 16: Exon. 118 b; Th. 456, 9; Hy. 4, 64. Mid synnum fáh, Cd. 217; Th. 275, 32; Sat. 180. Weorcum fáh guilty of [wicked] works, Elen. Kmbl. 2484; El. 1243.
BIDDAN
To ask, pray, intreat, beseech, BID, order, require ⬩ petere, poscere, orare, quærere, precari, deprecari, rogare, postulare, præcipere, requirere
Entry preview:
Hý him to eów árna bǽdun they prayed to you for compassion, Exon. 27 b; Th. 83, 9; Cri. 1353. Bide hine ora eum, Ps. Spl. 36, 6. Ic bidde ðé mín Drihten quæso Domine mi, Gen. 19, 18. We biddaþ quæsumus, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 41.
blíþe
cheerful ⬩ gentle
Entry preview:
Th. ii. 518, 9. well-disposed to, ready for; alacer (ad) :-- Þá cempan hét Claudius heáfde beceorfan . . . and hié wǽron blíðran tó ðám deáðe þonne hý hér on hǽðengilde lifden, Shrn. 132, 12. in encouraging exclamations: Beó blíþe euge, An.
earnian
Entry preview:
Ic lyt earnode árna, Hy. 4, 48. Earna þé ára, Gen. 2281. Gyf wé ǽnige bóte gebídan sculan, þonne móte wé þæs tó Gode earnian bet þonne wé ǽr ðison dydon, Wlfst. 157, 3. Wiþ þám þe hé mé healde swá ic earnian wille, Ll.
fremede
Entry preview:
Þonne ærnað hý ealle tóweard þǽm feó ... ðá fremdan tó ærnað anð nimað, Ors. 1, 1; S. 21, 10. Ðý lǽs fremde menn ( extranei ) weorðen gefylled of ðínum gesuince, Past. 249, 11.
ge-strangian
Entry preview:
Hý (certain herbs) tó mete geþigede mycelon ðone líchaman gestrangiað, 320, 20. Gif hé on fefore sý, syle drincan on wearmum wætere; mycelon hé byþ gebét and gestrangod, 214, 12. Ðú bist gestrangod foueris, Kent.
hergung
Harrying ⬩ harrowing ⬩ plundering ⬩ devastation ⬩ waging war ⬩ an irruption ⬩ incursion ⬩ invasion ⬩ a raid ⬩ plunder
Entry preview:
Hell oncneów Crist ðá ðá heó fórlét hyre hæftlingas fút þurh ðæs Hǽlendes hergunge Hell acknowledged Christ when it let out its captives through the harrowing of Jesus, Homl. Th. i. 228, 17.
Linked entry: heregung
man
One ⬩ anyone ⬩ they ⬩ people
Entry preview:
Hyne man dyde up and hine man efosode and scrýdde hine and brohte hine, tó ðam cynge ille suspensus est in cruce. Eductum de carcere Joseph totonderunt, ac veste mutata obtulerunt regi, Gen. 41, 13, 14.
middel
The middle ⬩ centre
Entry preview:
Hé ánne cnapan gesette on hyra middele ( in medio eorum ), Mk. 9, 36. Se ðe álǽdde Israhel of middele heora ... þurh middele his, Ps. Spl. 135, 11, 14. Of midle ex centro, Wrt. Voc. ii. 31, 47. Of ðæs wuda midle, Exon. 56 b; Th. 202,6; Ph. 65.
Linked entry: midlest
þurh-faran
to go through or over ⬩ to traverse ⬩ pertransire ⬩ To pass ⬩ to pierce ⬩ pass through ⬩ to pass beyond ⬩ transcend ⬩ to penetrate
Entry preview:
Þurhfarende penetrans, Hymn. Surt. 84, 9
Linked entry: þurh-féran
wundorlíce
Wonderfully
Entry preview:
Wundorlíce mire, Hymn. Surt. 70, 5. Drihten hine swá wundorlíce of eallum his earfoþum gefriþode, Ps. Th. 32, arg.: Ex. 11, 7: Past. 54; Swt. 423, 4: Bt. 33, 4; Fox 130, 35: Met. 20, 162: 13, 5. Wunderlíce, Bt. 33, 4; Fox 128, 5.
feorh
Entry preview:
On þám teóþan mónþe ꝥ wíf ne gedígð hyre feore (will not escape with life), gif ꝥ bearn ácenned ne biþ, Lch. iii. 146, 22. Ǽlc crísten mann sceolde be his ágenum feore (under pain of death) þám Hǽlende wiðsacan, Hml. S. 11, 6.
gearcian
Entry preview:
. :-- Ic bicge hýda and fell and gearkie (praeparo ) hig mid cræfte, Coll. M. 27, 29. Gearca ús gereord-unge, Hml. Th. i. 60, 18. Bere is swíðe earfoðe tó gearcigenne, 188, 4. to present, furnish, supply Gearcaþ wæfersýne prestat spectaculum An.
stefn
Entry preview:
Hig stódon feorran and hyra stefna úp áhófon, Lk. 17, 13. of sound produced with an instrument Heofonbýman stefn, Cri. 949. of sound made by inanimate objects Geómen cwǽdon ꝥ ðrittegum geárum ne gestilde nǽfre stefen cearciendes wǽnes and ceoriendes
sceáp
A sheep
Entry preview:
Man healde .iii. niht hýde and heáfod (of a slain ox), and sceápes eall swá, L. Eth. iii. 9 ; Th. i. 296, 19,. Nán scyldwyrhta ne lecge nán scépes fell on scyld, L. Ath. i. 15 ; Th. i. 208, 10.
Linked entry: scép
ge-æmtian
to empty, remove the material contained in something ⬩ to free ⬩ give leisure to ⬩ to free oneself ⬩ to be disengaged ⬩ to make ⬩ get time ⬩ devote oneself
Entry preview:
Þonne heó mæg hí fram hyre láre geǽmtigan, Ap. Th. 22, 12. in order to do something, to make or get time for a purpose, devote oneself to ꝥ hé hine geǽmtogode (-émtigode, -ǽmetgode, v. ll.) Gode tó þeówianne, Gr. D. 52, 8.
wil
will, pleasure ⬩ a pleasant or desirable thing
Entry preview:
Gif þeówa and þeówen hyra bégra wylles hig gesomnigon si servus et ancilla mutua voluntate se conjunxerint L. Ecg. C. 25; Th. ii. 150, 15.
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
Hí Móyse and hys folce ðæs útfæreldes wyrndon, Ors. 1, 7; Swt. 38, 19. Ne beó ðú swá heard*-*heort, ðæt ðú him ðínes gódes wyrne non obdurabis cor tuum, nec contrahes manum, Deut. 15, 7.
ge-fyllan
Entry preview:
Gefylled full mid gyfe referta plena gratia, Hy. S. 112, 11.