frægning
Entry preview:
Asking, enquiry, questioning Mé náht nú tó láfe ne wunað þǽre frægninge and ácsunge be þám wísum, in þám ic wæs tweógende ǽr de his in quibus dubius fui nihil mihi quaestionis remansit, Gr. D. 323, 23. Mid fraignung interrogando, Mk. p. 4, 19
hofer
Entry preview:
Hé wearð gehǽled . . . swá ꝥ næs gesýne on his hricge hwǽr se hofor stóde, Hml. S. 21, 95-106. Dele '[?]', and add:
nátes-hwón
Entry preview:
Sume nellað wítnian mid nánre wrace þá máran synna on him sylfum náteshwón, Hml. A. 8, 185 : 16, 79 : 26, 43. Náteshwðn (nullatenus) hé ne gedyrstlǽce, R. Ben. I. 100, 17. Add
spendan
Entry preview:
Hí námon æt heora mágon sceattas genóge and þá eáwunga and dearnunga ealle spendon and dǽldon hafenleásum mannum, Hml. S. 23, 200. Þám spédigum gedafenað þæt hé spende and dǽle; ðám wǽdlan gedafenað þæt hé gebidde for ðane dǽlere, Hml.
cnossian
To beat ⬩ strike ⬩ dash; ⬩ tundi ⬩ quassari ⬩ illidi
Entry preview:
To beat, strike, dash; tundi, quassari, illidi Yða gewealc mec oft bigeat, æt nacan stefnan, ðonne he be clifum cnossaþ the rolling of the waves has often caught me, at the vessel's prow, when it strikes on rocks Exon. 81b; Th. 306, 15; Seef. 8
torhte
clearly ⬩ beautifully ⬩ splendidly
Entry preview:
Him torhte in gemynd his Dryhtnes naman dumba brohte, 440, 24; Rä. 60, 7. beautifully, splendidly Hé anlícnesse geseh torhte gefrætwed, wlitige geworhte, Andr. Kmbl. 1430; An. 715
CEAFER
A beetle,chafer; ⬩ brūchus = βροῦχος
Entry preview:
.; He cwæþ and com gærshoppa, and ceaferas ðæs næs gerín oððe getel dixit et venit locusta, et bruchus cujus non erat numerus, Ps. Lamb. 104, 34
druncennes
Entry preview:
Wínes druncennes and synlustas synt forbodene, næs meoloc ne cýse, Ll. Th. ii. 438, 17. Ðá ðe wódlíce drincað ... swá þ hí dwǽsiað for heora druncennyssum. ... Úre Hǽlend forbeád þá druncennysse, Hml. A. 6, 148.
ge-lofian
Entry preview:
To put a price upon, value, appraise Næfð Godes ríce nánes wurðes lofunge, ac bið gelofod be ðæs mannes hæfene. Heofenan ríce wæs álǽten þisum gebródrum for heora nette and scipe, and ðám rícan Zachéo tó healfum dǽle his ǽhta, Hml.
Linked entry: lofian
geómrung
Entry preview:
Hé for þæs Módes geómerunge (geómrunga, v. l.) næs náuht gedréfed nihil meis questibus mota, Bt. 5, 1; F. 8, 26. Add
úr
A kind of ox ⬩ a bison ⬩ urus
Entry preview:
A kind of ox, a bison; urus: also the name of the U-rune Úr (ᚢ) byþ ánmód and oferhyrned, feohteþ mid hornum mǽre mórstapa, Runic pm. Kmbl. 339, 7; Rún. 2. (The rune is written without representing a word, Exon. Th. 284, 32; Jul. 706.)
of-sníðan
to kill by cutting, to slaughter
Entry preview:
Ðá námon hig ân biccen and ofsnidon hit, 37, 31. Swilce se sunu wǽre geoffrod and se ramm ofsniden, Homl. Th. ii. 62, 27
Linked entry: sníðan
hí-réd
A household, ⬩ house, ⬩ family, ⬩ the body of domestic retainers of a great man or king, ⬩ a court, ⬩ the members of a religious house, ⬩ a company, ⬩ band of associates
Entry preview:
Lucinius bebeád ðæt nán cristen mon ne cóme on his hieréde Licinius omnes Christianos e palatio suo jussit expelli, Ors. 6, 30; Swt. 282, 28.
Linked entry: hý-réd
reccan
Entry preview:
Ne nán ne dyrstlǽce ðæt hé óðrum recce, oððe mid wordum gecýðe, hwæt hé bútan mynstre geseah, R. Ben. 128, 4. Reccan expedire, Wrt. Voc. ii. 31, 26. Ic ðé mæg reccan sum spell, Bt. 38, 1; Fox 194, 1. Reccan race, 38, 6; Fox 208, 4.
Linked entries: and-reccan be-reccan ge-reccan
máðum
A precious or valuable thing ⬩ a treasure ⬩ jewel ⬩ ornament
Entry preview:
A precious or valuable thing (often refers to gifts), a treasure, jewel, ornament Gylden mádm, sylofren sincstán, searogimma nán, middangeardes wela módes eágan ne onlýhtaþ, Bt. Met. Fox 21, 40; Met. 21, 20.
Linked entry: máðm
FEALLAN
FALL, fall down, fail ⬩ defĭcĕre
Entry preview:
Bos 21, 44: Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 19, 15; Lchdm. iii. 278, 25. Híg feallaþ begen on ǽnne pytt ambo in fŏveam cădunt, Mt. Bos. 15, 14, 27: Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 15, 21, 22: Exon. 57 a; Th. 202, 23; Ph. 74: Salm.
Linked entries: feallend-lic ge-feallan
sceatt
property, goods, wealth, treasure ⬩ price, gift, bribe, tax, tribute, money, goods ⬩ a coin
Entry preview:
[Swá manega gersumas on sceat and on scrúd and on bókes swá nán man ne mæi tæleln, Chr. 1070; Erl. 209, 14.]
Linked entry: sceat
ge-feallan
To fall ⬩ cadere ⬩ decidere
Entry preview:
Sóðlíce ðín dóhtor gefeól on swégcræft, ac heó næfþ hine ná wel geleornod thy daughter indeed has attempted [?] music, but she has not learnt it well, 16, 23
ge-leoran
To go ⬩ depart ⬩ emigrate ⬩ die ⬩ īre ⬩ migrāre ⬩ emigrāre ⬩ defĭcĕre
Entry preview:
Ic ná geleore non emigrābo, Ps. Spl. C. 61, 6. Seó rédelse, and ðæt geþeaht úrra feónda geleorde [MS. geleorode], ðá hí hit endian sceoldon inĭmīci defēcērunt frămeæ in fīnem, Ps. Th. 9, 6.
un-gemetgod
Immoderate ⬩ excessive ⬩ intemperate ⬩ indiscreet
Entry preview:
Ne durre wé ðás bóc ná miccle swíðor gelengan, ðí læs ðe heó ungemetegod sý, Homl. Th. ii. 520, 4. Ungemetegod lufu, 220, 6: Homl. Skt. i. 16, 276. Tunge ungemetegud(-ad) lingua immoderata, Scint. 78, 10: Kent. Gl. 507.
Linked entries: ge-metgian un-gemetegod