irringa
Angrily ⬩ in anger
Entry preview:
Seó beó sceal losian ðonne heó hwæt yrringa stingþ the bee shall perish when she stings anything in anger, Bt. 31, 2; Fox 112, 26 : Bt. Met. Fox 18, 13; Met. 18, 7. Yrrenga, 26, 167 ; Met. 26, 84.
un-gelífed
Not possessed of belief ⬩ unbelieving ⬩ infidel
Entry preview:
Paulus spræc swíðe egeslíce be ungelýfedum mannum: hé cwæð: 'Ða ðe Godes ǽ ne cunnon, and búton Godes ǽ syngiaþ, hí eác búton Godes ǽ losiaþ,' 52, 22: i. 460, 26: Blickl Homl. 63, 22. Ungelýfdum, 55, 32
Linked entry: ge-lífan
BEÓ
A BEE ⬩ apis
Entry preview:
While the bee-masters [beó-ceorlas, v. beó-ceorl] enjoyed their own privileges, they had to pay an especial tax for the keeping of bees Swá swá seó beó sceal losian as the bee shall perish Bt. 31, 2; Fox 112, 26.
Linked entries: beáw-hyrnet beón bió
níten
Entry preview:
Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiað. Hors mon sceal gyldan mid .XXX. sciłł. . . . myran mid .XX. sciłł. . . . oxan mid .XXX. p̃. cú mid .xxnii. p̃. swýn mid . VIII. p̃, man mid punde, sceáp mid sciłł, gát mid .II. p̃., Ll. Th. i. 356, 1-6.
á-lísan
Entry preview:
Sax. á-lósian: O. H. Ger. ar-lósen.]
Linked entry: á-lýsan
frécennes
Entry preview:
Hyra ágne sáula þurh þás frécenesse (frécennesse, frécnesse, v.l.) losiað ipsorum animas periclitari, R. Ben. 124, 20. Þá þe ne mihton ádreógar þæs hungres frǽcnesse (frécen-, v.l.) qui famis periculum ferre non poterant, Gr. D. 197, 25.
stingan
Entry preview:
Þú hefir mjök stungizk til þessa máls thou hast meddled much with this case.) to prick with something, to sting, stab, pierce Swá swá seó beó sceal losian, ðonne heó hwæt yrringa stingþ, Bt. 31, 2 ; Fox 112, 26. Stingeþ, Met. 18, 7.
be-sárgian
Entry preview:
Besárigende losian worulde condolens perire seculum, 34, 20. with idea of regret Hé besárgode ꝥ hé ne móste læncg brúcan þæs leóhtes, Hml. S. 21, 252. Hé behreówsode þ hé swá réðne dóm sette, and hit besár-gode ǽfre, 32, 227.
Linked entry: sárgian
smíc
Smoke, vapour, steam
Entry preview:
Hí losiaþ swá swá sméc Bt. 27, 3; Fox 98, 31 : Ps. Th. 36, 19. Smýc Hpt. Gl. 501, 78 : Shrn. 52, 33. Ða þicnyssa smíces stigon upp on ǽlce healfe Homl. Skt. i. 23, 36. Ða ýsla up flugon mid ðam smíce Gen. 19, 18 : Homl. Th. i. 530, 34.
for-weorþan
To become nothing ⬩ to be undone ⬩ to perish ⬩ die ⬩ ad nihilum devĕnīre ⬩ pĕrīre ⬩ interlre ⬩ deficére
Entry preview:
Hig forwyrþab oððe losiaþ ipsi pĕrībunt, Ps. Lamb. 101, 27. Seó mænegeo forwearþ the multitude perished, Cd. 121; Th. 156, 14; Gen. 2588: 213;Th. 266, 13; Sat. 21: Chr. 655; Erl. 28, 1.
Linked entries: for-wurþan ge-forwearþan
ród
Entry preview:
On róde galgan ástígan, þrowian, losian, Bl. H. 27, 28: 97, 11: Hml. Th. i. 594, 4, 18. On róde treów áhebban, Angl. xii. 506, 4. Hér Petrus þrowode on róde, Chr. 69; P. 8, 30.
feoh
cattle ⬩ property ⬩ wealth ⬩ money ⬩ riches ⬩ treasure ⬩ bribe ⬩ gift ⬩ metal ⬩ coin
Entry preview:
H. 199, 3. property, wealth, money. in a general sense Is betere þæt feoh þætte nǽfre losian ne mæg, þonne ꝥ þe mæg and sceal, Bt. 11, 2; F. 34, 18: 13; F. 38, 18, 20.
swín
Entry preview:
Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiaþ. Hors mon sceal gyldan mid .xxx. sciłł. myran mid xx. sciłł. oxan mid .xxx. p̃, cú mid .xxiiii. p̃. swýn mid . viii. p̃. man mid punde, sceáp mid sciłł. gát mid . ii. p̃. L. O. D. 7 ; Th. i. 356, 5.
A
Entry preview:
English up, as á-hleápan to leap up; exsilire: á-fyllan to fill up; implere: it expresses the idea of an origin becoming, growing, á-blacian to blacken, to become black; á-heardian to grow hard: it corresponds to the Latin re, as á-geban reddere, á-lósian
gildan
Entry preview:
Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiað. Hors mon sceal gyldan mid .xxx. sciłł. . . .
niman
Entry preview:
L. 8, 37. to take place, occur Ne nimeð wítge losia búta Hierusalem non capit prophetam perire extra Hierusalem, Lk. L. R. 13, 33. to occupy, tale up the time or attention of, hold in suspense Huu long sáuel úsra ðú nimes (gǽlst þú úre líf, W.