eafora
Entry preview:
Ne þearf þé þæs eaforan sceomigan, Gen. 2327: B. 2451. Hé þám yldestan eáfóran lǽfde folc, frumbearne, Gen. 1214. Ne þearf ic yrfestól eaforan bytlian ǽnigum mínra ( for any child of mine ), 2176. Cniht, eaforan þínne, 2915.
fǽr-lic
sudden ⬩ sudden ⬩ fortuitous
Entry preview:
Gif hit gewyrþe þæt on þeódscipe becume fǽrlic coþa oþþe fǽrlic deáþ, Wlfst. 172, 19. Fǽrlic ende, Bl. H. 113, 8. Hwæt þis ǽfre beón sceole fǽrlices whatever can this sudden change be, Hml. S. 23, 516.
frécennes
Entry preview:
Þá þe ne mihton ádreógar þæs hungres frǽcnesse (frécen-, v.l.) qui famis periculum ferre non poterant, Gr. D. 197, 25. Frécnysse discrimen, Hpt. Gl. 443, 71
full-fremed
Entry preview:
Geþyld weorc folfremed hæbbe, þæt gé sýn fulfremede ( perfecti ) and ansunde on nánum áteorigende, Scint. 8, 8. Tó gódum fremmingum fulfremedra dǽda, Hml. A 48, 581. Ne métte ic nó ðín weorc fullfremed ( plena ) beforan mínum Gode, Past. 445, 21.
Linked entry: fremed
ge-árian
Entry preview:
wé úre hiéremen swǽ geárigen, swǽ wé hié eft geegsian mægen ne dum praelatus quisque plus se quam decet dejicit, subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo non possit, Past, 118, 5. to shew mercy to (dat. ). to do kindness, help Lícige þé nú þæt
ge-þrǽstan
Entry preview:
S. 23 b, 537. the mind Gif þú gesihst éhtere þínne þearle wédende, wite þú þæt fram átendendum his deófle byþ geþrǽst ( ab accensore suo demone (p)urguetur ), Scint. 208, 4. to constrain, bind, confine Geþrǽst artatur, i. constringitur, An.
helan
to conceal from
Entry preview:
Ne mæg ic ðé náuht helan þæs þe ic wát, Bt. 42; F. 256, 13: Gen. 1583: El. 703.
manig
Entry preview:
Nis þæt gód ꝥ þá monegan godas sién, Shrn. 101, 1. Mid monegum þúsendum, Ors. 5, 4; S. 224, 19. Manega ðúsenda engla, Hml. Th. ii. 334, 16. Monege óþre þeóda; and eác þá monegan cyningas, Ors. 5, 1; S. 214, 15: 4, 8; S. 186, 15.
bærnan
to expose to the action of heat ⬩ to cauterize ⬩ to cause to give light ⬩ to consume by fire
Entry preview:
Ꝥ hine mon lǽde tó þám rícum ꝥ mon þǽr mæge sníþan and bærnan his unþeáwas, Bt. 38, 7; F. 210, 3. of a lamp, to cause to give light Ꝥ gé wacian mid mé and wé bærnan gástlico leóhfato, Bl. H. 145, 4. to consume by fire Ic folcsalo bærne, Rä. 2, 5.
byden
Entry preview:
Wses sum oferwrigen byden (dolium) eles ǽmtig . . . ongan ꝥ wrigels þǽre bydene beón upp áhafen, Gr. D. 160, 9-12. Site on bydene . . . geót on þá bydene, lǽt reócan on, Lch. ii. 76, 22-24: 78, 20. Eleberigan dón on bydene (praelo), Gr. D. 50, 30.
ge-hérian
Entry preview:
John )mid þǽre sóþfæstnesse stefne gehiered wæs and geweorþod (cf. sé sceal beón gehered ofor ealle þeóda and geweorbod, 71, 16. Gehered . . . and weorþad, 33, 165, I.
ge-rýnelic
Entry preview:
Ǽr þon þe hé þǽre gerýnelican gegaderunge menniscre gebyrde onfénge before he was formed in the secrecy of his mother's womb, Bl.
Iudéas
Entry preview:
Þǽra Iúdéa (Iúðéana, L.) gearcung, 19, 42. On Iúdana lond, Ors. 3, 5; S. 104, 24. Iúdena, 6, 7; S. 262, 23. Mid Iúdéum apud Iudaeos, Mt. 28, 15. Iúdǽum, Jn. p. 5, 3. Iúðéum, Jn. L. 19, 40. Dryhten tǽlde ðá scamleásan Iúdéas, Past. 207, 8.
flítan
to strive ⬩ to strive ⬩ to strive ⬩ quarrelsome ⬩ contentious ⬩ to dispute ⬩ argue ⬩ lay blame on
Entry preview:
Ðú findst wid hwone ðú meaht flítan contra quos valeatis vos extenders semper invenitis, Past. 331, 5. of abstract objects: Hú micel wǽre ꝥ gecamp þe wann on þæi mannes breóstum; þǽr fleát (feaht, v. l. pugnabat) betweoh him seó eádmódnys . . . and seó
á-springan
to be emitted ⬩ to arise ⬩ to rush up ⬩ burst forth ⬩ to spring, ⬩ to spring up ⬩ come into existence ⬩ to spread (intrans. ) out ⬩ to run out ⬩ cease ⬩ fail
Entry preview:
Add: of motion, of water Seó eá up áspryngð néh þǽm clife, Ors. 1, 1;S. 12, 29. of a spark, to be emitted ꝥ ásprunge sum spearca forsitan scintilla dissiliit, Bt. 35, 5;F. 164, 2. of the heavenly bodies, to arise Hwǽr þæs mónan níwnys beó on Martio
Linked entry: á-sprungen
flǽsc
flesh ⬩ animals ⬩ human beings
Entry preview:
Þæs cealfes flǽsc (carnes) and fell þú bærust, Ex. 29, 14: Ll. Th. i. 128, 15. ꝥ flǽsc þæs deádan oxan, 50, II. figurative: tó swutul unge ꝥ man wite ꝥ man clǽne bæc (flǽsc, v. l.) hæbbe (that one is acting without fraud), Ll.
geolo
Entry preview:
. ¶ seó geolwe ádl jaundice :-- Wiþ þǽre geolwan ádle, Lch. ii. 106, 14: 172, 24: 294, 6. Of gealádle sió biþ of þǽre geolwan, 106, 14
á-mirran
Entry preview:
Benedictus wolde gefréfrian ðone wyrhtan ðe þæt tól ámyrde (cf. forlorenum þám írene ferro perdito, Gr. D. 114, 2: both passages describe the same incident), Hml. Th. ii. 162, 12
for-búgan
to avoid ⬩ to pass by ⬩ pass over ⬩ shun ⬩ eschew ⬩ To avoid
Entry preview:
Þæt wé ǽlcne hǽðendom georne forbúgan, Ll. Th. i. 314, 9. Hé ne mæg forbúgan ꝥ hé þæt ilce yfel ne geþafige óþrum monnum þe hé ǽr óþrum dyde, Bt. 16, 2; F. 54, 5.
ge-stillan
Entry preview:
Þæt gewinn wearð sume hwíle gestilled, Ors. 3, 5 ; S. 106, 5. to stop an agent, restrain from doing something, with acc. Menn woldon sceáwian . . . ac God hi gestilde, Hml. S. 32, 243. For þí . . . þæt he us fram middangeardes lufe gestilde, Hml.