un-gerád
stupid ⬩ rude ⬩ unskilled ⬩ foolish ⬩ ignorant ⬩ discordant ⬩ disagreeing ⬩ at variance
Entry preview:
Ðonne se abbod and se práfost ungeráde beóð and him betwyx sacaþ dum contraria sibi invicem abbas prepositusque sentiunt, R. Ben. 124.
Linked entry: ge-rád
esn-líce
Manfully, valiantly ⬩ vĭrīlĭter
Entry preview:
Manfully, valiantly; vĭrīlĭter Onginnaþ esnlíce and beóþ staðulfæste vĭrīlĭter ăgĭte et confortāmĭni, Deut. 31, 6. Hwæt dó gé, bróður, dóþ esnlíce what ye do, brother, do manfully. Past. 47 ; Hat. MS.
Linked entry: esne
þegnung-mann
Entry preview:
Án woruldcynincg hæfþ fela þegna; hé ne mæg beón wurðful cynincg búton hé hæbbe swylce þéningmen ðe þeáwfæstnysse him gebeódon, Homl. Skt. i. pref., 62. as a technical English term Míne ( Alfred's ) ealdormenn and míne þénigmenn, Chart.
andettan
Entry preview:
bearnum monna oh that men would praise the Lord for his wonderful works to the children of men, 106, 31. to confess a purpose, to promise, vow Wæs hé swá swýþe onbryrded, þæt hé andette Gode, gif hé him ðæs mergendæges geunnan wolde, þæt hé his þeów beón
and-leofen
Entry preview:
Þætte ealles þæs andlifenes (-lyf-, v. l.) feówer dǽlas beón sceolon ut omni stipendio quattuor debeant fieri portiones, Bd. 1, 27; Sch. 62, 4. Feoh him tó andlyfne money to support him, Gr. D. 201, 1. Anleofene edulio, Hpt. Gl. 429, 72.
á-geótan
Entry preview:
L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr. D. 160, 2. ¶ figuratively :-- Hí him betwýnon gemǽnelíce him on águton þá swétan lífes word, 170, 3. <b>I a.
dígolnes
Entry preview:
Hé him cýtan árǽrde on sumere dígelnysse swylce hé ancersetla beón mihte, 31, 1069. Dígelnesse latibulum, i. obscurum, An. Ox. 3318. Deágelnesse abyssum, Wrt. Voc. ii. 9, 29. Of dégolnessum de recessibus, 28, 51. Dígelnessum, An.
eges lic
Entry preview:
Þæt wé wære beón þæs egeslican tíman þe tówerd is . . . Þæt bið se egeslicesta þe ǽfre gewearð, Wlfst. 95, 2
full-fremed
Entry preview:
Gyf þú wylt fullfremed (ful-, v. l.) beón si vis perfectus esse, Mt. 19, 21: Hml. Th. i. 62, 3. Tó ðám staðole fulfremedes weorces ad virtutis statum, Past. 65, 16.
Linked entry: fremed
on-hebban
to lift up, raise (the eyes, voice) ⬩ to raise (as barm does), to leaven ⬩ to take up, begin ⬩ to take away ⬩ metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense)
Entry preview:
Spl. 71. 7. metaph. to lift up, exalt (generally in a bad sense) Ǽlc ðæra ðe hine onhefþ, hé sceal beón geeádmét. Homl. Th. i. 202, 33. Ǽlc ðe hine anhefþ, hé biþ geneoþerad, and ǽlc ðe hine geneoþeraþ, hé biþ mid weorþmynte onhafen. . . .
wǽpen
a weapon ⬩ membrum virile
Entry preview:
Ic ðý wǽpne gebrǽd, Beo. Th. 3333; B. 1664. Hé ðæs beran ceaflas tótær búton ǽlcum wǽmne, Ælfc. T. Grn. 7, 16. Gif man wǽpn ábregde ðǽr mæn drincen, L.H.E. 13; Th. i. 32, 11.
Linked entries: wǽmn wǽpen-mann wǽpn wǽpned
þurfan
To need ⬩ to be in need ⬩ have need of something ⬩ to need to do something ⬩ to be bound to do something because it is right ⬩ to be obliged ⬩ be compelled by destiny ⬩ to have good cause or reason for doing something ⬩ to be use, to be good for a person to do something ⬩ to owe
Entry preview:
Grammar þurfan, with gen. of thing needed Beó ðé be ðínum, and lǽt mé be mínum; ne gyrne ic ðínes, ne ðú mínes ne þearft (dærft, Lchdm. iii. 288, 9), L. O. 13; Th. i. 184, 16.
HWÝ
WHY.
Entry preview:
Ða oðre ða ðe ðǽr nǽron þurh gewrite atíwdon hwí hí ðǽr beón ne mihton the others who were not there shewed by letter why they could not be there, Chr. 1070; Erl. 206, 6
mann-sliht
Manslaughter ⬩ homicide ⬩ murder
Entry preview:
Ðonne mæg hé beón orsorg ðæs monnslihtes (monnsliehtes. Hatt. MS.) reus perpetrati homicidii non tenetur, Past. 21, 7; Swt. 166, 20. Manslehtes beteón, L. A. G. 3; Th. i. 154, 5. Be monslihte (monnslyhte, MS. H.), L. In. 34; Th. i. 122, 15: L. Edm.
æt-speornan
Entry preview:
To be hindered, to be offended :-- Forðon áðreát ðá hiéremenn ryhtes lífes, ðonne hié wilniað gǽstlíce libban, be ðǽm yfelum bisenum ðe se déð ðe him fore beón sceolde; ðonne ætspornað hié and weorðað mid ðǽm áscrencte unde subjectorum vita torpescit;
flór
Entry preview:
Ne mihte seó his swaðu nǽfre beón þǽm óðrum flórum geonlícod his footstep could never be made like the rest of the floor, Shrn. 80, 39. Andlang ríðiges ðæt hit cymð tó fágan flóran (= flórum, or sing, ?
fur-lang
Entry preview:
Ðus feor sceal beón þæs cinges grið fram his burhgeate þǽr hé is sittende on feówer healfe his, ꝥ is .III. míla and .III. furlang ( quarentenis, Lat. vers.) . . ., Ll. Th. i. 224, 9. translating Latin stadium Furlang stadium, Wrt. Voc. i. 38, 9.
á-stellan
To set up, ⬩ to set an example ⬩ to do something first ⬩ to found a place ⬩ institute an office ⬩ to establish a practice ⬩ doctrine, ⬩ to establish ⬩ confirm
Entry preview:
Þæt him beón heora ǽhta eallum gemǽne, swá ðá apostoli hit ástealdon, Hml. Th. i. 318, 10. Þis fæsten wæs ásteald, ii. 100, 1.
ge-weald
power ⬩ strength ⬩ might ⬩ efficacy ⬩ potestas ⬩ power over any thing ⬩ empire ⬩ rule ⬩ dominion ⬩ mastery ⬩ sway ⬩ jurisdiction ⬩ government ⬩ protection ⬩ keeping ⬩ a bridle-bit ⬩ potestas ⬩ facuitas ⬩ imperium ⬩ ditio ⬩ arbitrium ⬩ jus ⬩ camas
Entry preview:
Áhte bega geweald, lífes and deáðes he had power of both, of life and death, Exon. 40 a; Th. 133, 24; Gú. 494: Beo. Th. 3459; B. 1727: Shrn. 150, 13. On geweald gehwearf worold-cyninga it passed into the power of worldly kings, Beo.
Linked entries: þeóh-geweald ge-wald ge-wild
staþol-fæst
Entry preview:
Onginnaþ esnlíce and beóþ staðulfæste viriliter agite et confortamini, Deut. 31, 6