wróht
accusation ⬩ a false accusation ⬩ slander ⬩ calumny ⬩ fault ⬩ crime ⬩ offence ⬩ a quarrel ⬩ strife ⬩ cause of complaint ⬩ injury ⬩ hurt
Entry preview:
Ne beó nǽnig man bregda tó full, ne inwit tó leóf, ne wróhtas tó webgenne, ne searo tó rénigenne, Blickl. Homl. 109, 29. what is an occasion for accusation, fault, crime, offence Wæg heora wróht biþ him via illorum scandalum ipsis, Ps. Spl.
Linked entries: wróht-bora wróht-dropa wróht-georn
be-healdan
Entry preview:
Ðæt hí hí behealden ðæt hí innan ne áfeallen, Past. 439, 9. Ðá ðe heá búta éghwoelcum flita behaldan, Mt. L. 5, 9 note. Hié for duste ne mehton geseón hú hí hí behealdan sceolden, Ors. 5, 7; S. 230, 16.
for-lǽtan
to let ⬩ permit ⬩ allow ⬩ suffer ⬩ to suffer ⬩ to let ⬩ grant ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ consuming ⬩ to leave alone ⬩ leave undone ⬩ abstain from ⬩ neglect ⬩ to leave out ⬩ omit ⬩ to spare ⬩ leave to ⬩ to leave ⬩ quit ⬩ to abandon ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ abandon ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ die ⬩ to defend ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to leave of ⬩ give up ⬩ to abandon ⬩ abandon ⬩ to let go ⬩ to restrain ⬩ to release ⬩ restore ⬩ to give up ⬩ relinquish ⬩ to remit ⬩ forgive ⬩ to lose ⬩ to put away ⬩ dismiss ⬩ lay aside ⬩ to send
Entry preview:
Ne sí forlǽten ne excipiatur, An. Ox. 4571. Forlǽtenne omissa, 317.
ágan
Entry preview:
Ne meahton freó ne þeówe heora bregoweardas bearnum ágan neither bond nor free could make their lords possessors of children (the passage refers to the women afflicted with barrenness), 2747
belced-sweora
Possessed of an inflated neck ⬩ inflata cervice præditus
Entry preview:
Possessed of an inflated neck; inflata cervice præditus Ic eom belced-sweora I am neck-inflated Exon. 127 b; Th. 489, 24; Rä. 79, 1
Linked entry: sweora
tyslian
Entry preview:
Voc. ii. 127, 13) neck and darkened (by hair falling over the eyes?) eyes.
for-déman
To condemn ⬩ damn ⬩ dijudĭcāre ⬩ damnāre ⬩ condemnāre
Entry preview:
Nellen gé déman, ðæt gé ne sýn fordémede judge not, that ye be not condemned, 7, 1. Ðæt man cristene men, for ealles tó lytlum, to deáþe ne fordéme that christian men, for all too little, be not condemned to death, L. Eth. v. 3.; Th. i. 304, 17
Linked entry: for-déming
ge-hyrwan
To make game of ⬩ despise ⬩ disparage ⬩ traduce ⬩ vex ⬩ oppress ⬩ cavillāri ⬩ contemnĕre ⬩ detrăhĕre
Entry preview:
Hý ðæs láreowes word ne gehyrwdon they despised not the teacher's words, 14 b; Th. 29, 8; Cri. 459. Beóþ ða gehyrwede they are despised, Ps. 52, 6; Ps. Grn. ii. 150, 6.
á-cwelan
Entry preview:
Hit nǽfre ne ácwilð, Bt. 13; F. 38, 29. Sihtríc ácwæl, Chr. 926; P. 107, 20. Ealle fiscas ácwǽlan for ðǽre hǽte, Ors. 5, 4; S. 226, 7. Gif ceorl ácwyle be libbendum wífe, Ll. Th. i. 30, 3. Ðý lǽs hié selfe ácwelen ne ipsi moriantur, Past. 371, 11.
á-licgan
Entry preview:
Ful oft þǽr wíg ne álæg rarely did war cease, Vid. 119. Symbel ne álégon feasts never failed, Reim. 5. Álicgan heonan forð þá unlaga henceforth let there be an end of all bad laws, Ll. Th. i. 312, 13.
Linked entry: á-lecgan
egesa
Entry preview:
Add: fear, terror Féhð óðer tó sé þe unmurnlíce máðmas dǽleð, egesan ne gýmeð ( does not cherish fear ), B. 1757. Mid þon egsan and þǽre lufan Drihtnes, Bl. H. 119, 17.
feolan
Entry preview:
Þæt fýr fiólan ne mæg eft æt his éðle (cf. ne mæg cuman tó his earde, Bt. 33, 4; F. 130, 32), Met. 20, 154
ge-hérian
Entry preview:
Nán mon ne bið mid rihte for óþres góde nó ðý mǽrra ne nó ðý geheredra, Bt. 30, l; F. 108, 27
ge-líc
Entry preview:
Nánne mon ne lyst nánes ðinges búton goodes, oððe hwæshwegu ðæs þe goode gelíc biþ. Maniges þinges hí wilniaþ þe full gód ne biþ, ac hit hæfþ ðeáh hwæthwegu gelíces goode, Bt. 34, 7; F. 142, 33.
wæstm-berende
Fruit-bearing, fertile, fruitful, productive,
Entry preview:
Fruit-bearing, fertile, fruitful, productive, referring to inanimate things Se dǽl se ðæt flód ne grétte ys gyt wæstm*-*berende on ǽlces cynnes blǽdum, Ors. 1, 3; Swt. 32, 13.
wín-berige
A grape
Entry preview:
Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula, Wrt. Voc. i. 27, 63.
wine-dryhten
A friendly, gracious lord.
Entry preview:
Hié winedrihten wiht ne lógon, glædne Hróðgár, ac wæs ðæt gód cyning, Beo. Th. 1728 ; B. 862. Hié wíscton and ne wéndon, ðæt hié heora winedrihten selfne gesáwon, 3213; B. 1604: Byrht. Th. 139, 3: By. 248
ofer-gitan
to forget, neglect
Entry preview:
A. ) obliti sunt ðæt hí hláfas ne námon, Mk. Skt. 8, 14. Hié ofergeáton Godes dómas. Cd. Th. 155, 32; Gen. 2581. Spec . . . ðæt hié ofergieton (sýn ofergytende,MS. B.) ðisse sǽwe ege, St. And. 8. 15. Ne ofergit ðú þearfan, Ps. Spl. 9 second, 14.
CYTEL
Entry preview:
On niwum cytele in a new kettle, L. M. 1, 3; Lchdm. ii. 44, 2. On cyperenum citele in a copper kettle, 1, 15; Lchdm. ii. 56, 19. On micelne citel on læssan citel in a large kettle, in a smaller kettle, 1, 38; Lchdm. ii. 98, 10, 12.
þrýþlíce
Mightily ⬩ deliberately
Entry preview:
óhwǽr feor oððe neáh findan meahte he often gave to his followers helm and corslet such as for greatest strength anywhere far or near he could find (cf. for similar use of the adverb: He sóhte, hú hé sárlícast meahte feorhcwale findan, Exon.