be-díglian
to conceal, ⬩ to conceal from ⬩ to be concealed ⬩ lie hid
Entry preview:
Þý lǽs mé ówiht in þǽm londe beholen oððe bedégled wǽre ne quid mihi in ignotis subtraheretur locis, Nar. 20, 21. to be concealed, lie hid Ic nelle ꝥ þé þis bedíglige (-deóglige, v. l.) and sý bemiðen hoc nolo te lateat, Gr. D. 174, 30
fore-secgan
to foretell ⬩ prophesy ⬩ proclaim ⬩ pronounce ⬩ declare ⬩ to preach
Entry preview:
Þæs Cýres sunu þe wé ǽr foresǽdon, Hml. A. 103, 24. Se foresǽda wiðerwinna the aforesaid adversary, 8, 210. Þæne foresǽdan praephatum, An. Ox. 2461.
be-witan
watch over
Entry preview:
Se ealdor þe þæt mynster bewát qui monasterio praeest, Cht. Th. 333, 37. Hǽðen mundbora þe þá burh bewiste, Hml.
Linked entry: be-witian
of
Entry preview:
Bebeád ic eów þæt gé bróðor míne árétten of þám ǽhtum þe ic eów geaf, Cri. 1502. Hé áfédde of fixum twám and of fíf hláfum fíra cynnes fíf þúsendo, An. 589.
flítan
to strive ⬩ to strive ⬩ to strive ⬩ quarrelsome ⬩ contentious ⬩ to dispute ⬩ argue ⬩ lay blame on
Entry preview:
Ðú findst wid hwone ðú meaht flítan contra quos valeatis vos extenders semper invenitis, Past. 331, 5. of abstract objects: Hú micel wǽre ꝥ gecamp þe wann on þæi mannes breóstum; þǽr fleát (feaht, v. l. pugnabat) betweoh him seó eádmódnys . . . and seó
for-wyrcan
Entry preview:
-wyrht. to do wrong, be guilty Búton hé forworhte, ꝥ hé þǽre hádnote notian ne móste, Ll.
ge-nídan
Entry preview:
Hé geniédde þá cyningas þæt hié sealdon hiera suna tó gíslum, Ors. 4, 11; S. 204, 3. Ealle Asiam hié geniéddon ꝥ hié him gafol guldon perdomitam Asiam vectigalem fecere, 1, 10; S. 44, 18.
Linked entries: ge-neádian ge-nédan genende ge-nýdan
ge-féra
Entry preview:
Ic gean healfes þæs stódes mínum geféran þe mid me rídað, Cht. Th. 598, 14.
hebban
to lift ⬩ to lift ⬩ to raise ⬩ lift ⬩ make a sound ⬩ to exalt ⬩ elevate ⬩ to extol ⬩ exalt ⬩ to set up ⬩ institute ⬩ to raise ⬩ bring up ⬩ to direct ⬩ bear ⬩ To rise ⬩ mount
Entry preview:
[Þæt hé] hófe háligu word, Dan. 543. Wæs lof hafen . . . hí Fæder weorðodon, and þone Sunu wordum heredon, El. 890: Jul. 693.
be-cuman
to come ⬩ get, ⬩ to come to power ⬩ get into trouble ⬩ to come to ⬩ by ⬩ to cometo a person ⬩ to befall ⬩ to become ⬩ behove
Entry preview:
Ꝥ hié mósten tó þǽm sáwlum becuman, 3, 3; S. 102, 21. where something is received, to cometo a person :-- Swá hwæt swá gé biddað . . . hit eów becymð (-cymeð, L.
ge-ceósan
Entry preview:
Th. i. 274, 9. to elect to an office Þá sylfan him práfostscíre betǽhtan þe þæne abbod tó abbodháde gecuran (-cor-, v.l.) (ab eis qui abbatem ordinant ), R.
hrútan
Entry preview:
Ðá hé þæne cyrcward gehýrde ofer eall hrútan, Vis. Lfc. 31. Hrútende stertens, Wrt. Voc. ii. 121, 30
godcundnys
Entry preview:
Omnis igitur beatus, Deus, Bt. 34, 5; S. 85, 27-86, 1. of the persons of the Trinity His godcundnyss wæs on þǽre menniscnysse tó ánum sóðan Críste ... ǽfre unbegunnen on ðǽre godcundnysse, Hml. A. 25, 23.
hwón
Entry preview:
Ne magon hí tó þæs hwón ( nequaquam ) begitan þá þing þe him geteohhode nǽron, Gr. D. 54, 13. Ná tó þes hwón minime An. Ox. 40, 5. Ná-te-þes-hwón, 4, 47. v. átes-hwón, nátes-hwón
lícian
Entry preview:
Lícige þé . . . þæt þú mé árige complaceat tibi, at erip[i]as me, Ps. Th. 39, 15,, Hú wolde þé nú lícian gif hwylc swíþe ríce cyning wǽre . . . Bt. 41, 2 ; F. 244, 24. (2 a) with wel.
gást
breath ⬩ spirit, ghost, principle of life ⬩ spirit ⬩ the immaterial part of man ⬩ a person ⬩ soul ⬩ an incorporeal thing ⬩ an incorporeal being, a spirit, ⬩ divine spirit ⬩ the soul of a deceased person
Entry preview:
Fóe se hláford to and ðá hígon and þæt lond mínum gáste nytt gedóen, C. D. i. 311, 19. Hig samod restað on ánre byrgenne, and þá gástas samod gefeóð on ánum wuldre, Mart. H. 214, 19
cúþ-líce
Entry preview:
Ic wylle eów gyt cúðlícor secgan, þæt gé hit magon þe swutelícor ongytan, Wlfst. 15, 7. (1 a) with verbs of guidance, with skill, expertly :-- Ic méde gehét þǽm þe ús cúþlíce gelǽddon þurh þá uncúðan land pollicitus his praemia qui nos periti regionum
fúl
Entry preview:
Þǽm fúlæstum putentissimis (nidoribus), Wrt. Voc. ii. 82, 4. <b>I a.</b> of disease :-- Fúlre ádle feda peste, Txts. 181, 50. Fúle untrumnyssa purulentas (i. putridas) invalitudines, An.
ge-wilnung
Entry preview:
Th. i. 136, 9. (1 b) where the desire is expressed in a clause Hé þæt gewinn swíþost dyde for þǽre gewilnunge þe hé wolde hí him on fultum geteón, Ors. 3, 7; S. 112, 2. in an unfavourable sense Sé bið hoferede, sé ðe sió byrðen ofðrycð ðisse eorðlican
óþer
Entry preview:
S. 23, 75. (3 a) used substantively :-- Hé hire fét þwóh, ne geþrýstlǽhte hé nán óþer þæs líchaman oðhrínan, Hml. S. 23 b, 745