Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hæftnung

(n.)
Grammar
hæftnung, e; f.
Entry preview:

Ǽr forðférde beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron ere he departed he ordered that all those men who were in confinement should be released, Chr. 1086; Erl. 223, 39.

þider

(adv.)
Grammar
þider, þieder; adv.
Entry preview:

tó heofenum lócade, þyder his módgeþanc á geseted wæs ... tó Drihtne þyder féran sceal, 227, 17-22

Linked entry: þyder

be-witan

watch over

Entry preview:

ealle his gemót bewiste, Chr. 1099; P 235, 1. ꝥegn þe his ælmyssan bewiste his almoner, Hml. S. 26, 91. Se munuc þe þæs mynstres geat bewiste, 23 b, 66. ungeorne bewiste hwæt he dyde he managed his business carelessly. Bl. H. 183, 23.

Linked entry: be-witian

furþum

Entry preview:

Þá sunne úp furðum eóde, Gen. 2539. where actions are contemporaneous Ðá furþum on ꝥ leóht cóm, ðá beseah hine underbæc just as he reached the light he looked back, Bt. 35, 6; F. 170, 14.

fleón

(v.)
Grammar
fleón, [/a the following passages given under I. in Dict. fleón is intransitive
    By.
  • 247
  • :
  • Ps. L. 54, 8
  • :
  • Gen. 2080
  • :
  • Bt. F. 116, 17
  • :
  • Ælfc. Gr. 36
  • :
  • 28, 6
  • :
  • Ps. Th. 103, 17
  • :
  • Ps. L. 113, 3
  • :
  • Met. l, 20
  • :
  • Mt. 8, 33
  • :
  • Ps. L. 30, 12
  • :
  • El. 134
  • :
  • Gú. 228
  • .]

to fleeto fleeto run awayto pass awayto flyto run away fromto avoidto declineto avoideschew

Entry preview:

H. 47, 12. in case of soldiers: Nán heáf-odman fyrde gaderian wolde, ac ǽlc fleáh swá mǽst myhte. Chr. 1010; P. 141, i. Hié flugon ofer Temese búton ǽlcum forda, 894; P. 85, 21. Þá Brettas mid micle ege flugon tó Lundenbyrg, 457; P. 12, 25.

stille

(adj.)
Grammar
stille, adj.
Entry preview:

hét ða Saducéiscan stylle beón silentium inposuisset Sadducaeis, Mt. Kmbl. 22, 34. And fig. :-- Mid heortan stilre corde tacito, Hymn. Surt. 132, 30. Wén is ðæt eówer sum cweðe tó him sylfum on stillum geðohtum . . ., Homl.

bedecian

(v.)
Grammar
bedecian, p. ode

To beg

Entry preview:

To beg bedecað (mendicabit) on sumera, Hml. A. 9, 230. ' wille biddan on sumera...' Hit is swíðe wel be ðǽm gecweden ðæt eft bedecige on sumera, Past. 285, 12

a-ferian

(v.)
Grammar
a-ferian, -igan; p. ede; pp. ed

To take awayremovewithdrawauferreamoveresubducerecum averiis vel curru vehereaveriare

Entry preview:

He aferede he bore away, Andr. Kmbl. 2355; An. 1179: Ps. Th. 135, 25: Menol. Fox 47; Men. 23. Gif he aferaþ if he remove; si averiat, L. R. S. 4; Th. i. 434, 8.

Linked entry: auerian

ge-cígan

(v.)
Entry preview:

God gecígde ( vocavit) þá drígnisse eorðan and þǽra wætera gegaderunga hét (appellavit ) sǽs, Gen. 1. 10. Þá gin[g]ran þá yldran árwurðe hí gecían juniores priores suos nonnos uocent, R. Ben. I. 106, 2. sceolde beón Nazarénisc gecíged, Hml.

HUNGOR

(n.)
Grammar
HUNGOR, es; m.

HUNGERfamine

Entry preview:

Hér wæs se micla hungor on Angelcynne in this year was the great famine in England, Chr. 976; Erl. 127, 34. Hér on ðyssum geáre wæs se mycla hungor geond Angelcynn swilce nán man ǽr ne gemunde swá grimme, 1005; Erl. 139, 36.

hálig-nes

Entry preview:

</b> Hér wæs Ósuuald ofslagen . . . þæs hálines and wundor wǽron manigfealde gecýdde geond ðis égland (cf. cujus quanta fides in Deum, quae deuotio mentis fuerit, etiam post mortem uirtutum miraculis claruit, Bd. 3, 9), Chr. 641; P. 27, 24.

lícian

(v.)
Entry preview:

Sió wilnung ðæt scyle monnum lícigean (lícian, v. l.) cupido placendi hominibus, Past. 141, 14. wilnað Gode tó líciganne (lícianne, v. l.), 371, 21. (b α) with wel, (i) to be (well) pleasing :-- Wel heó lícað ús, Coll. M. 32, 9.

ge-standan

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 160, 20. to attack, assail, seize, (i) of living creatures Ðá ná gestód ná ǽlcne onsundran, ac heora ǽlces sweordfǽtelsas hét forceorfan and hí mid bendum hét gewríðan, and cwæþ tó heom eallum: '. . . oð þæt ic eft eów gestænde, and ic

hwá

Entry preview:

gelýfd swá hwæt swá cwyð, gewurðe þis, Mk. 11. 23: Lk. 10, 35.

tó-samne

(adv.)
Grammar
tó-samne, -somne; adv.
Entry preview:

Héht tósomne ða heó séleste wiste tó ðære hálgan byrig cumin, Elen. Kmbl. 2401; El. 1202. with hostility Raðe ðæs ðe hié tósomne cómon commisso praelio, Ors. 4, 11; Swt. 208, 11. Fóron tósomne wráðe wælherigas, Cd.

Linked entry: tó-somne

for-sleán

cut throughto slaykillto destroylay wastefinishto routoverthrowto condemn

Entry preview:

Hét se cásere him forsleán þone sweoran, Shrn. 145, 6. Mid stengum heora sweoran forsleán, 134, 7. Gif sió lendenbrǽde bið forslegen (-slægen, v. l.), Ll.

ge-lifian

(v.)
Grammar
ge-lifian, p. ode; pp. od

To live

Entry preview:

To live Gif he hit gelifode if he had lived, Chr. 1093; Erl. 229, 8

Linked entry: ge-leofian

dirn-líce

(adv.)
Grammar
dirn-líce, adv.
Entry preview:

Secretly hí on niht gemartirode swá dyrn*-*lícost mihte, Lch. iii. 424, 30

ymb-fón

(v.)
Grammar
ymb-fón, p. -féng.
Entry preview:

to grasp, clasp fótum ymbféhð fýres láfe, Exon. Th. 217, 6; Ph. 276. Heó ymbféng Drihtnes fét, Blickl. Homl. 157, 17. Ymbféng obuncat (moecham, quam manus tollentis obuncat, Ald. 164), Wrt. Voc. ii. 92, 39. Ymbeféng, Beo.

ge-feolan

(v.)
Grammar
ge-feolan, l. ge-feólan; p. -fealh, pl. fulgon.
Entry preview:

Take here passage given under ge-felgan, and add: to press into, to make ones way into a place, get and remain in Wæs þǽr neáh Apollines templ; þá gefealh þǽr in and þǽr þá niht gewunode juxta Apollinis templum fuit, ibique se ad manendum contulit