scín
Entry preview:
Ða hǽþenan deófle offrodon . . . and ða brǽðas ðæs flǽsces stigon upp on ǽlce healfe eall swilc hit mist wǽre . . . ða hǽþenan on swilcon deófolscíne (altered to -scinne) blissedon, Homl. Skt. i. 23, 39.
steng
Entry preview:
.), pole, stake, staff, cudgel, bar Steng (stencg, stengc) vectis, Ælfc. Gr. 9, 28; Zup. 55, 10: Wrt. Voc. i. 26, 44. Stengc, 81, 29. Steng clava, ii. 104, 11: 14, 41: claumentia, 131, 55. Styng clava, i. 33, 60.
Linked entry: stæng
sweór
Entry preview:
Voc. i. 52, 7: 72, 51: Ælfc. Gr. 8; Zup. 27, 13. Se wæs Caiphas sweór (sueór, Lind.), Jn. Skt. 18, 13: Gen. 38, 13. Sweór, swiór, Bt. 10; Fox 28, 13. Hǽdne wǽron begen, sweór and áþum, Exon. Th. 246, 22; Jul. 65.
þoden
Entry preview:
Ðoden turbo, Ælfc. Gr. 9, 3; Zup. 37, 10. Þoden ða nán ne tócwíse oþþe worigende tówurpon windas turbo quam nullus quatit aut vagantes diruunt venti, Hymn. Surt. 142, 26.
þrafian
to urge ⬩ press ⬩ to reprove ⬩ rebuke ⬩ correct
Entry preview:
to urge, press Ic ðrafige urgeo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 12. Gif ic míne heorde tó swíðe þrafige on gancge and swence hig ealle hig sweltaþ ánes dæges si greges meos plus in ambulando fecero laborare, morientur cuncti una die, R. Ben. 120, 20.
þráwan
To throw ⬩ To twist ⬩ rack ⬩ torture ⬩ To twist ⬩ turn round ⬩ to take a different direction ⬩ to turn round ⬩ revolve ⬩ to curl
Entry preview:
.), twist Ic samod þráwe contorqueo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 16. Grammar þráwan, trans. To twist, rack, torture Hé hét hí on hencgene ástreccan and ðráwan swá swá wiððan, Homl. Skt. i. 8, 113.
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
without means, poor, indigent Ðes and ðeós and ðis unspédige hic et haec et hoc inops, Ælfc. Gr. 9, 56; Zup. 68, 1. Gif hwylc wíf tó ðam unspédig wǽre ðæt heó ðás ðing begytan ne mihte, Homl. Th. i. 140, 3.
un-gewit
madness ⬩ insanity ⬩ folly ⬩ stupidity
Entry preview:
And Theodosius, ðá hé swilce ungewitt ǽlce dæge gehýrde, hé wearð sárig, Homl. Skt. i. 23, 370
wundrung
wondering ⬩ wonder ⬩ admiration ⬩ astonishment ⬩ a wonderful sight ⬩ a spectacle
Entry preview:
Pape geswutelaþ wundrunge, Ælfc. Gr. 5; Zap. 11, 3. Interjectio getácnaþ hwílon ðæs módes blisse, hwílon sárnysse, hwílon wundrunge, 48; Zup. 278, 6. a wonderful sight, a spectacle Wundrunge spectaculi, Hpt. Gl. 508, 27
an-bídian
Entry preview:
Andbidiende þæs écan lífes, Ælfc. T. 19, 45. v. ge*-*anbidian
ge-hírsumian
Entry preview:
Take here <b>ge-hýrsumian</b> in Dict. and add: to obey a person Gif hí gehírsumedon heora Scippende on riht, Ælfc. T. Grn. 3, 7. Ús ne hét ná se Hǽlend him gehýrsumian ús tó forwyrde, Hml. A. j, 124.
ge-sǽlþ
Entry preview:
Englas on gesǽlðe libbende, Ælfc. T. Grn. 2, 26. Gif hié geðenceað ðára gesǽlða ðe him ungeendode becuman sculon si attendatur felicitas, quae sine transitu attingitur, Past. 407, 30
hédan
to have a care for ⬩ take notice of ⬩ to care for ⬩ take notice of ⬩ to take care that ⬩ to observe ⬩ take note of
Entry preview:
Th. ii. 116, 4 in Dict.] to take care that (with clause) Héde sé ðe scíre healde ꝥ hé friðige and forðige ǽlce be ðám ðe hit sélest sý, Angl. ix. 259, 13. to observe, take note of (gen.)
mist
Entry preview:
Ðá brǽðas ðæs flǽsces stigon upp on ǽlce healfe geond þá byrig eall swá hit mist wǽre, 23, 38. <b>I a.
stede
Entry preview:
Mathias wæs gecoren on Iúdan stede, Ælfc. T. Grn. 15, 39. v. beán-, ceáp-, ciric-, cwealm-, hám-, hleów-, hlós-, mynster-, plog-, treów-, tún-, wáfung-, wer-stede; in-stede; adv
Linked entry: welig-stedende
manigfealdlíce
Entry preview:
Th. i. 556, 13. cf. manig-feald; Hé ne cwæþ ná menifealdlíce (in the plural), 'Tó órum anlícnissum,' ac ánfealdlíce (in the singular), 'Tó úre anlícnisse, ' Ælfc. Thw. Gen. 3, 16. Mænifealdlíce affatim, i. abunde, ubertim, An.
ságol
A staff, cudgel, club
Entry preview:
Voc. i. 94, 22, soþsawel veridicus, 90, 19), Ságol oððe stæf fustis, Ælfc. Gr. 9, 28 ; Som. 11, 44: fustis, Wrt. Voc. i. 84, 28. Ða ságlas (vectes) sticiaþ inn on ðám hringum ða earce mid tó beranne . . .
sceam-líc
shamefast, bashful ⬩ shameful, base, disgraceful, ignominious
Entry preview:
Nys ús ná tó secgenne ðone sceamlícan morþ ( the disgraceful events at the siege of Jerusalem ) ðe ðǽr gedón wæs, Ælfc. T. Grn. 21, 15. Ðæt hé ða sceamlícan þ;ing and ða mánfullan begǽ þ; se res turpes et sceleslas com-mittere, ¨L. Ecg.
wǽdlian
to be poor ⬩ indigent ⬩ needy ⬩ in want ⬩ to be in want of something ⬩ to lack ⬩ not to have enough ⬩ to beg
Entry preview:
to be poor, indigent, needy, in want Ic wǽdlige egeo, Ælfc. Gr. 26, 2; Zup. 154, 15. Hé wédlaþ egebit, Kent. Gl. 835. Se ðe wédlat qui indiget, 333. Ða welegan wǽdledon (wéðladon, Ps. Surt.) and eodon biddende divites eguerunt, Ps. Th. 33, 10.
wǽtan
To wet, moisten
Entry preview:
To wet, moisten Ic ðweá lauo, lauas:ic wǽte lauo, lauis Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 6. Ic mín bedd wǽte (wétu, Ps. Surt.) mid teárum lacrymis stratum meum rigabo Ps. Th. 6, 5. Wǽteþ ingurgitat, Wrt. Voc. ii. 90, 59 : 47, 19.
Linked entry: wǽtian