Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wealca

(n.)
Grammar
wealca, an ; m.

a roller a wave billow a garment that may be rolled round a person a muffler wrap veil.

Entry preview:

Similar entries v. ge-wealc Streám út áweóll, fleów ofer foldan, fámige walcan eorðan þehton, miclade mereflód, Andr. Kmbl. 3047 ; An. 1526. a garment that may be rolled round a person, a muffler, wrap, veil.

Linked entries: walca wealcan

oftrǽdlíce

(adv.)
Grammar
oftrǽdlíce, adv.

Frequently, often, habitually

Entry preview:

Ǽghwæðer óðerne oftrǽdlíce út drǽfde, Chr. 887; Erl. 86, 12. Hé oftrǽdlíce fór mid miclum gefeohtum on Sciððie, Ors. l, 2; Swt. 30, 2: 4, 12; Swt. 208, 33

sníte

(n.)
Grammar
sníte, an; f.

A snite, snipe.ibis ibex

Entry preview:

[Halliwell quotes: 'A snipe or snite, a bird lesse than a woodcocke,' Baret, 1580, and gives snite as a word still in use. See also E. D. S. Pub. Bird Names, p. 192.] Sníte vel wudecocc aceta Wrt. Voc. i. 29, 52.

Linked entry: wudu-sníte

ge-wendan

(v.)
Entry preview:

Se here gewende ábuton (eástweard, eft úp on Eást-Seaxan, geond ꝥ land), Chr. 1009; P. 139, 14: 998; P. 131, 12: 1016; P. 151, 6: 1001; P. 133, 19. Se cyning gewende ofer æt Brentforda, 1016; P. 150, 7. Hé út gewende, 1009; P. 138, 17.

rǽd

(n.)
Grammar
rǽd, es; m.
Entry preview:

Ðæt heó ús sý þingere ondweardes rǽdes and éces wuldres that she be for us an advocate for present profit and eternal glory, Blickl. Homl. 159, 34.

Linked entry: rád

hláf

breada loafcakebreadbreadmannacake

Entry preview:

Sý gehealden þæs pundmǽtan hláfes se þridda dǽl panis libera una propensa sufficiat in die ... de eadem libra tertia pars reservetur, R. Ben. 63, 14-16.

Linked entry: hláf-gang

GADERIAN

(v.)
Grammar
GADERIAN, gadorigean, gadrian, gadrigean, gæderian, gædrian; to gaderigenne, gadrienne, gadrigenne; ic gaderie, gaderige, gadrige, ðú gaderast, gadrast, he gaderaþ, gadraþ, pl. gaderiaþ, gadriaþ; p. gaderode; pp. gaderod

To GATHERgather togethercollectstore uplĕgerecollĭgĕrecongrĕgāre

Entry preview:

Hý gaderiaþ feoh, and nyton hwám hý hyt gadriaþ they store up wealth, and know not for whom they store it up, Ps. Th. 38, 8 : Lk. Bos. 6, 44 : Mt. Bos. 6, 26.

ge-tǽlan

Entry preview:

Ꝥte hine ginómun ł gitéldun on wordum ut eum caperent in uerbo, Mk. R. L. 12, 13. Ꝥ heora mód hæfde hwæthugu þæs þe hit mihte hit sylf big getǽlan ut eorum animus habeat unde se ipse reprehendat, Gr. D. 204, 3.

FEORM

(n.)
Grammar
FEORM, fiorm, fyrm, e; f.

foodprovisiongoodssubstancevictussubstantiabŏnaan entertainingentertainmentfeasthospĭtālĭtasconvīviumcœnaa place where provisions are keptprovision-quarters of an armyvictus stătiousebenefitprofitenjoymentūsusfructus

Entry preview:

provision-quarters out through Hampshire into Berkshire to Reading, Chr. 1006; Th. 256, 20-22, col. 1. use, benefit, profit, enjoyment; ūsus, fructus Ða swíðe lytle feorme, [fiorme MS.

beran

to carrybringto bearto sufferto carryfruit

Entry preview:

Srt. 125, 6. with abstract object Bær Godwine eorl úp his mál Earl Godwine brought up his cause, Chr. 1052; P. 183, 6. Sceal úre ánra gehwylc beran his dǽda beforan Crístes heáhsettle, Bl. H. 63, 30.

wealdend

(n.)
Grammar
wealdend, es; m.

one who exercises power over persons or things, a controller masterone who exercises dominion a ruler governor sovereign applied to the Deity a possessor master lord

Entry preview:

Wé witon hé úre wæs wealdend we knew he was master of us, Blickl. Homl. 243, 18. Se ðe ðæs weddes waldend sý, L. Edm. B. 6; Th. i. 254, 22.

ge-bídan

Entry preview:

Hwá helpð ús, þæt wé ǽfenes gebídon? . . . Hwá fylst ús, þæt wé dæges gebídon ? quis nobis det vesperam ?. . quis nobis det mane? Deut. 28, 67.

ge-wítan

(v.)
Grammar
ge-wítan, ic -wíte, ðú -wítest, -wítst, he -wíteþ, -wít, pl. -wítaþ; p. ic, he -wát, ðú -wite, pl. -witon; pp. -witen.

to seebeholdviderespectareto turn one's eyes in any direction with the intention of taking that directionto set out towardsstartpass overto godepartwithdrawgo awayretreatretiredietransirediscedere

Entry preview:

In ðæt églond up gewítaþ they go up into that island, 96 b; Th. 361, 8; Wal. 16. Ðonon ne gewát he departed not thence, Blickl. Homl. 121, 31. Ðæt us ðás tída ídle ne gewítan that these times do not pass away without profit for us, 129, 36.

ge-helpan

(v.)
Entry preview:

Se áncenneda Godes sunu wæs férende ðæt hé úre gehulpe utilitati ceterorum secretum prae-ponit suum, quando ipse Summi Patris unigeniius, ut multis prodesset, egressus est . Past. 47, 1 - 4.

lyft

Entry preview:

L. 106, 29. v. ǽr-lyft, un-lyft, úp-lyft

hwæt

(adj.; int.; pronoun.)
Grammar
hwæt, neut. of hwá, used as an adv. or interj.

Whywhat!ah!

Entry preview:

Hwæt ðú eart se sylfa God ðe ús ádrife fram dóme nonne tu Deus qui repulisti nos? Ps. Th. 107, 10. Hwæt wé nú gehýraþ ah! now we learn, Cd. 45; Th. 57, 36; Gen. 939. Hwæt wé gefrunon twelfe tíreádige hæleþ lo!

lange

(adv.)
Grammar
lange, adv.

Longa long timefar

Entry preview:

Swá lange swá gé dydon ánum of ðysum mínum læstum gebróðorum swá lange gé hyt dydon mé quamdiu fecistis uni de his fratribus meis minimis, mihi fecistis, Mt. Kmbl. 25, 40: Blickl. Homl. 169, 21. Genóh lange long enough, Deut. 1, 6.

Linked entries: lencg leng

lufian

(v.)
Grammar
lufian, p. ode

To love

Entry preview:

ús wuldres weard wordum and dǽdum lufode in lífe, Andr. Kmbl. 1193; An. 597, Ðú mé on ðínum weorcum lufadest delectasti me in factura tua, Ps. Th. 91, 3. Hí hine lufedan leáse múðe dilexerunt eum in ore suo, 77, 35.

gifan

(v.)
Grammar
gifan, gyfan, giefan, geofan, giofan; ic gife; ðú gifest, gifst; he gifeþ, gifþ, pl. gifaþ; p. geaf, gæf, gaf, gef, ðú geáfe, géfe, pl. geáfon, géfon; pp. gifen, giefen, gyfen

To givedareimpertire

Entry preview:

Us drincan gifest potum dabis nobis, Ps. Th. 79, 5. Hwæt gifst ðú me quid dabis mihi, Gen. 15, 2. God gifeþ gleáw word godspellendum dominus dabit verbum evangelizantibus, Ps. Th. 67, 12: Hy. 7, 102; Hy. Grn. ii. 289, 102: Ælfc.

be-tweonum

(prep.)
Grammar
be-tweonum, be-tweonan, be-twinum, be-twinan, be-twynan, bi-tweon, bi-tweonum; prep. I. dat. II. acc. [be, bi by, with, tweo two; dat. tweonum, twinum, tweon, twin, twyn]

BETWEEN, betwixt, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Ne sceólon unc betweonan teónan weaxan injury shall not wax between us two, Cd, 91; Th, 114, 10; Gen. 1902. Hluton hell-cræftum, hǽðengildum teledon betwinum they cast lots, counted, with hellish arts, amid heathen gods, Andr. Kmbl. 2207; An. 1105.