hreówan
To rue ⬩ grieve
Entry preview:
For ðæm ðe hie ne mágon ealneg ealla on áne tíd emnsáre hreówan neque enim uno eodemque tempore æque mens de omnibus dolet, 53, 3; Swt. 413, 29.
wícnere
Entry preview:
Gl. 453, 47, Be ðam men ðe ðone wífman fram his hláforde áspaneþ, ðe his wícnere (villicus ) bið, L. Ecg. P. ii. 14, tit.; Th. ii. 180, 25. Hé clipode him tó his yldestan geréfan ( servum seniorem domus suae ), ðe ealle his þing bewiste ...
Linked entry: wícnung
ge-healdan
to keep ⬩ hold ⬩ observe ⬩ keep in ⬩ retain ⬩ reserve ⬩ preserve ⬩ save ⬩ defend ⬩ protect ⬩ custodīre ⬩ servāre ⬩ observāre ⬩ contĭnēre ⬩ reservāre ⬩ salvāre ⬩ defendĕre ⬩ to hold ⬩ occupy ⬩ possess ⬩ tĕnēre ⬩ possĭdēre
Entry preview:
Ðrihten gehylt ðé fram ǽlcum yfele Dŏmĭnus custōdit te ab omni mălo, Ps. Lamb. 120, 7. Ic ðé forðig geheóld ĭdeo custōdīvi te, Gen. 20, 6. Ðú eágan míne wið teárum geheólde thou hast kept mine eyes from tears, Ps. Th. 114, 8.
swigian
Entry preview:
Lyt swigode níwra spella se ðe næs gerád, Beo. Th. 5787; B. 2897. Hé ne suigige ðæs ðe nyttwyrðe sié tó sprecanne, ne ðæt ne sprece ðæt hé suigigean (swigian, Cott.
á-biddan
Entry preview:
Ðeáh ðe ic georne bǽde, ne mihte ic lýfnesse ábiddan porro diligentius obsecrans, nequaquam impetrare potui .
un-gesǽlig
Unhappy ⬩ unfortunate ⬩ unhappy ⬩ suffering ⬩ misfortune ⬩ calamity ⬩ suffering want of moral good ⬩ causing unhappiness ⬩ unfortunate ⬩ calamitous ⬩ unprofitable ⬩ evil
Entry preview:
Gif ðú gesihst hwylcne swíþe ungesǽligne mon and ongitst ðeáh hwæthwegu gódes on him, hwæþer hé sié swá ungesǽlig swá se ðe nánwuht gódes næfþ ... ac hú þyncþ ðé be ðam ðe nánwuht gódes næfþ, gif hé hæfþ sumne eácan yfeles; se ðú wilt secgan sié ungesǽligra
rícsian
to exercise or have power ⬩ to rule ⬩ govern ⬩ reign ⬩ to domineer ⬩ dominate ⬩ tyrannize ⬩ exercise violence ⬩ to prevail
Entry preview:
Gif ðín willa síe ðæt rícsie se ðe on róde wæs, Elen. Kmbl. 1544; El. 774. Se mǽra wyrhta ðe ríhsigende wylt eal ðæt hé geworhte, Lchdm. iii. 432, 15. Wihtrǽde ríxigendum, L.
FÉDAN
nourish ⬩ support ⬩ sustain ⬩ bring up ⬩ educate ⬩ pascĕre ⬩ cĭbāre ⬩ nutrīre ⬩ engtrīre ⬩ sustentāre ⬩ edŭcāre ⬩ to bring forth ⬩ produce ⬩ gignĕre ⬩ prodūcĕre
Entry preview:
Th. 79, 5, Se deópa seáþ dreórge fédeþ the deep pit feedeth the dreary, Exon. 30 b; Th. 94, 25; Cri. 1545: 36 b; Th. 118, 26; Gú. 245. He ðé fédeþ ipse te enutriet, Ps. Th. 54, 22.
Linked entry: féding
ge-sceaft
Entry preview:
De elementis. Ðeós lyft ys án ðǽra feówer gesceafta, þe ǽlc líchamlic ðing on wunað. Feówer gesceafta synd . . . aer, ignis, terra, aqua, Lch. iii. 272, 11-15 : Bt. 33, 43 F. 130, 20.
ge-þeón
Entry preview:
Micel menigu geðeáh Gode of Iudéiscre ðeóde, 376, 9. Þá gecorenan ðe Gode geþugon ðurh martyrdóm, i. 444, 16.
endlyfta
The eleventh ⬩ undĕcĭmus
Entry preview:
The eleventh; undĕcĭmus On ðam endlyftan mónþe undĕcĭmo mense, Deut. 1, 3. Endlyfta ðæra tăcna ys geháten áquārius the eleventh of the signs is called ăquārius, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 7, 9; Lchdm. iii. 246, 3
Linked entry: ændlyfta
fóþorn
A fothorn ⬩ surgeon's instrument ⬩ tĕnācŭlum
Entry preview:
A fothorn, surgeon's instrument; tĕnācŭlum Wið ðam niðeran tóþece, slít mid ðé fóþorne óþ-ðæt hie bléden for the nether tooth-ache, slit [the gums] with the fothorn till they bleed, L. M. 1, 6; Lchdm. ii. 52, 8
friþ-gewrit
Peace-writing ⬩ an article of peace ⬩ pācis scriptum ⬩ artĭcŭlus pācis vel fœdĕris scripto consignāti
Entry preview:
Peace-writing, an article of peace; pācis scriptum, artĭcŭlus pācis vel fœdĕris scripto consignāti Béte be ðam ðe ða friþgewritu sæcgan let him make amends according as the articles of peace say, L. Ed. 8; Th. i. 164, 8
Linked entry: ge-writ
gafol-land
Tribute-land ⬩ land let for rent or services ⬩ tribūtāria terra
Entry preview:
Tribute-land, land let for rent or services; tribūtāria terra Búton ðam ceorle ðe on gafollande sit except the churl who resides on tribute-land, L. A. G. 2; Th. i. 154, 2. Cf. Th. Chart. p. 144-5
Linked entry: land-gafol
Lang-beardas
The Lombards
Entry preview:
The Lombards Ða Gallie ðe mon nú hǽt Longbeardas, Ors. 4, 7; Swt. 180, 25. Tó Longbeardna londe, Chr. 887; Erl. 86, 9. Longbeardum, Exon. 85 a; Th. 320, 21; Víd. 32: 86 a; Th. 323, 18; Víd. 80
ge-dícian
To make a dike or mound ⬩ vallum facere
Entry preview:
To make a dike or mound; vallum facere Eardædon Bryttas binnan ðam díce, ðe we gemynegodon ðæt Severus hét þwyrs ofer ðæt eálond gedícian kabitabant Brittones intra vallum, quod Severum trans insulam fecisse commemoravimus, Bd. 1, 11; S. 480
ge-fadung
A disposing ⬩ arranging ⬩ dispŏsĭtio
Entry preview:
A disposing, arranging; dispŏsĭtio He nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre he would not be almighty if any arranging were difficult to him, Bd. de net. rerum; Wrt. popl. science 19, 6; Lchdm. iii. 278, 14
ge-rípan
To reap ⬩ mĕtĕre
Entry preview:
On ðæt gerád ðe he ǽlce geáre gerípe on the condition that each year he reap, Cod. Dipl. ii. 398, 21
Linked entry: rípan
þeór-ádl
Entry preview:
Some disease. v. preceding word Wiþ þeórádle on eágum ðe mon gefigo hǽt, Lchdm. ii. 38, 5. Lǽcedómas wið þeórádlum ... Drenc wiþ þeórádle, 116, 1, 13: 118, 1, 18: 172, 30. Drencas and sealfa wiþ þeórádlum, 12, 1, 3
Linked entry: þeór-drenc
un-gefyrn
At no distant date ⬩ before long ⬩ soon
Entry preview:
At no distant date, before long, soon Ðú áfindst his mihte ungefyrn on ðé sylfum, Homl. Skt. ii. 25, 153. Eallum folce ðæs swíðe ungefyrn ( very soon after that ) hé geswutelian wolde hwæs gehwá gelýfan sceolde, i. 23, 405
Linked entry: ge-fyrn